– Norrønas plagg er investeringer, ikke forbruksvarer

– Dette er plastikk som folk får et emosjonelt forhold til, sier Jørgensen, og peker på noen Trollveggen-jakker fra nittitallet som henger på veggen i Norrøna House. Hovedkontoret, som ligger i den gamle papirfabrikken Granfoss Bruk på Lysaker, er på 6000 kvadratmeter.

Norrøna House er en kombinasjon av butikk, opplevelsessenter og kontor, med en atmosfære som minner om skidestinasjoner som Trysil og Hemsedal. Her finner du kafé, restaurant og peis, og ansatte som ser ut som de kommer rett fra en topptur i Lyngsalpene.

DNB Nyheter besøker Norrøna sammen med DNBs konserndirektør for bedriftsmarkedet i Norge, Rasmus Figenschou, for å snakke om forholdet mellom en stor norsk bank og en av Norges største merkevarer, som har vært bedriftskunde siden 1987.

Norrøna i 44 land

Den kommende hundreårsjubilanten har alltid lagt vekt på kvalitet, funksjon, design og bærekraft, noe som har gjort de fargerike plaggene populære både i Norge og internasjonalt. Norrøna har nå forhandlere i 44 land, og 60 prosent av omsetningen skjer utenfor Norge.

– Produktene våre er kanskje dyre, men vi ser på dem som investeringer, ikke forbruksvarer, sier Jørgensen.

Konsernsjefen, som har ledet selskapet i rundt 20 år, forteller at det tar tre år å utvikle et nytt produkt.

– Vi legger mye blod, svette og tårer i å gjøre produktene så bra som mulig. Det hadde vært ille hvis folk hengte vekk plaggene etter noen år, sier Jørgensen, og understreker at dette handler om stolthet over produktene de lager.

Selger plagg dyrere enn det de kjøpte dem for

Jørgensen peker på en fargerik jakke på veggen for å illustrere poenget sitt.

– Denne Trollveggen-jakken fra nittitallet kostet 3500 kroner i 1995. Nå finner du den på Finn.no for 5500 kroner. Du kan selge produktene våre dyrere enn du kjøpte dem for, for 30 år siden. Noen jakker ligger ute for rundt 1000 kroner, og de som selger plagget til den prisen, har betalt rundt en kaffe latte i året for å bruke det.

Norrøna-sjefen henter inspirasjon fra luksusmerker når de bygger historier og forteller om arven sin, og nevner de berømte Birkin-veskene som eksempel.

– Vi lager noe mer enn bare bruksgjenstander. Alle våre produkter er basert på kvalitet, funksjon, design og ansvarlighet. Du skal kunne ta på deg en Norrøna-jakke om 15 år uten å føle deg utdatert. Når jeg er ute på tur, ser jeg flere gamle Norrøna-produkter enn noe annet merke. Det gjør meg stolt.

Norrønas evighetsperspektiv

Mens noen produsenter har skiftet eiere flere ganger, har 100 prosent norskeide Norrøna et evighetsperspektiv. Hva betyr egentlig det?

– Som familieeid selskap handler det ikke om å få mest mulig penger ut av morgendagen, men om å tenke langsiktig. Det handler om å få ting til å vare, og for å få til det trenger man en robust bedrift. Først da kan man stå imot tøffere tider, sier Jørgensen, og påpeker at det samtidig gir rom for å tenke annerledes og langsiktig.

Sjefens tabbebuffer

Jørgensen beskriver viktigheten av å ha en tabbebuffer, og at alle som tar over et familieselskap vil gjøre feil.

– Jeg tror jeg gjør 50 prosent riktig og 50 prosent galt hver dag. Jeg har holdt på med dette i 20 år, og noen ganger tok det meg like lang tid å innse at noe var feil. Da må jeg slå meg selv i hodet. Det handler om å innse at vi alle er mennesker, innrømmer 52-åringen.

– Det gjør vondt i magen for meg å gjøre feil, for dette handler om stolthet. Samtidig handler det om å bygge en kultur hvor alle skjønner at feilene har en verdi i form av læring. Skal vi gjøre noe nytt, vet vi ikke alltid hva som er riktig og galt på forhånd.

Et krevende generasjonsskifte

Jørgen Jørgensen opplevde dette da han ville ta over bedriften i begynnelsen av trettiårene. Det ble mange heftige diskusjoner med faren.

– Faren min trakk seg ut av Norrøna plutselig på grunn av trusler om nye skatteregler, forklarer han, og forteller at han kom inn i et selskap som var dårlig prosesstyrt. Selv om han ikke hadde mye arbeidserfaring, mente Jørgensen at han hadde evnen til å se hva som måtte forbedres. Mens han ønsket å lage verdens beste klær, var faren fornøyd med å satse på de over 60.

– Jeg er ikke en type som gir meg, og noen mener nok jeg har for mye selvtillit, sier Jørgensen.

Han følte frustrasjon over at ting ikke gikk fort nok, og mye energi gikk i forskjellige retninger. Til slutt klarte Jørgensen å overtale faren til å la ham ta over, selv om generasjonsskiftet egentlig skulle skje senere.

– Jeg hadde drevet med produktutvikling siden begynnelsen av 2000-tallet, men innså at hvis jeg skulle få gjennomslag i hele bedriften, måtte jeg styre alt, forklarer han.

Faren ble syk og døde ikke lenge etter lederskiftet.

– Det føltes riktig å lande alt dette før han gikk bort.

Norrøna satser på reiseliv

En av satsingene som har kommet med siste generasjon Jørgensen, er reiseliv. Norrøna har alltid vært inspirert av Nord-Norge, både i kolleksjonene og markedsføringen.

– Vi har vært mye der oppe, sier han, og forteller at de bestemte seg for å utforske reiselivet og gjøre det til et eget forretningsområde i 2016.

Nå har Nord-Norge et helårspotensial.

– Hvis man skal investere i fet design og dyre bygg i grisgrendte strøk, er det fint at vi kan bruke dette hver dag, forklarer Jørgensen, og legger til at regionen har unike værfenomener som nordlys og midnattssol, samt fjellene, havet, maten, kulturen og menneskene.

– Det er opplevelser der oppe uansett hvilke forhold det er, sier han.

Liker at DNB er en stor norsk bank

Norrøna har vært DNB-kunder siden 1987.

– Faren min var fly forbannet på en annen bank rundt noe lånegreier, så ved byggingen av Norrøna-fabrikken i Asker i 1987 ble det Sparebanken Nor, en av forløperne til DNB, forklarer Jørgensen. Da han tok over, hadde han mye kontakt med banken fordi omsetningen hadde flatet ut og overskuddet var på vei ned.

– Vi fikk spørsmål fra banken: «Hvorfor klarer ikke dere å gjøre som Bergans?», forteller han med et smil.

Norrøna fikk et lån til å starte opp Norrøna Retail, og fra 2010 begynte lønnsomheten å øke igjen. Selskapet har benyttet seg av bankens kassakreditt og bankgarantier uten å ta opp for mye lån. Forholdet mellom Norrøna og DNB er nå bredt.

– Vi bruker banken på pensjon, som valutarådgivere og på grunn av internasjonale kontorer, forklarer Jørgensen, som er enig i at Norge trenger en stor norsk bank.

Han avslutter:

– Personlig bruker jeg også DNB, og setter pris på aksjehandelsløsningen deres. Jeg synes ting som kan være enkelt, bør være enkelt. Jo mer vi kan fikse selv i løsningene banken har, jo bedre er det for oss og kundene våre. 

Slik jobber Norrøna og DNB sammen

Jacob Høst, kundeansvarlig for Norrøna hos DNB, sier at Norrøna er en stor kunde hos DNB i Oslo, og at samarbeidet er godt og bredt.

Han forklarer at DNB har satt opp kundeteam hvor Norrøna har tilgang til bred faglig kompetanse innen finansielle tjenester, hvor aktuelle samarbeidsområder omfatter kreditter, betalingsformidling og innskudd, samt kontohold i NOK / valuta og pensjon.

– Norrøna er også en aktiv bruker av DNBs kontorer i Europa og USA, fortsetter Høst.

Her bistår DNB med kontohold og cash-management tjenester for å gi Norrøna en god oversikt over likviditet via nettbank, samt at inn-/utbetalinger raskt utføres lokalt i de landene Norrøna er representert.

– DNB tilbyr valuta rådgivning, og valutakurser kan sikres slik at de marginer Norrøna har i størst mulig grad kan sikres i forhold til fremtidige svingninger i valutakurser, avslutter Høst.