Svak utvikling: Fordeling i hjemmet peker seg særlig ut

Kvinner har tradisjonelt hatt få lederstillinger og styreverv i norsk næringsliv. De har historisk eid få bedrifter og har startet langt færre nye bedrifter enn menn. Som finansielle investorer har kvinner i langt mindre grad enn menn latt seg eksponere for risiko gjennom kjøp av aksjer i enkeltselskaper. Men hvordan har dette bildet utviklet seg de seneste årene?

I denne rapporten viser vi at kvinners deltakelse og aktivitet på disse områdene i Norge i beste fall øker svært sakte. På en rekke områder har vi de siste 8-10 årene ikke sett noen endring i dette mønstret overhode. Det er skuffende fra et likestillingsperspektiv. Det forteller at kvinner ikke blir vesentlig sterkere representert i roller som i stor grad definerer makt og rikdom i næringslivet her i landet. Det er en viktig innsikt fordi man ser en markant dreining mot økt likestilling på andre områder i samfunnet, som skole, utdanning, politisk representasjon, lederstillinger i det offentlige, inntektslikhet med mer. Nedenfor lister vi opp sentrale funn i denne studien:

· Andelen kvinnelige daglig ledere i næringslivet er nå på 18 prosent. Det er en økning på tre prosentpoeng siden 2010. Hvis denne trenden fortsetter, vil vi først nå en kvinnelig andel daglig ledere på 33 prosent i 2089.

· Andelen styreledere i næringslivet er enda lavere (16 prosent). Vi har sett nøyaktig samme veksttakt for kvinner i denne rollen. Med denne farten tar det 70 år til kvinner bekler en tredjedel av alle styreledervervene.

· Andelen kvinnelig daglig ledere og styremedlemmer er størst i næringer som sysselsetter mange kvinner, som helse og sosialtjenester, personlige tjenester, undervisning, reiseliv og kultur. Men ingen av disse sektorene kan vise til et flertall av kvinner i disse rollene. Dette er arbeidsintensive sektorer med relativt lav inntektsevne. I kapitalintensive sektorer er dominerer menn sterkt i lederposisjoner og i styrene.

· I finansnæringen er det ingen vekst i kvinners andel av ledervervene. Dette er en næring som sysselsetter mange kvinner, men nettopp her er avviket mellom kvinners andel av sysselsatte og kvinners andel av lederstillinger noe av det største vi finner i næringslivet.

· Kvinners andel av entreprenører i Norge har holdt seg konstant på i overkant av 20 prosent siden 2014.

· I enkelte sektorer som sysselsetter mange kvinner står kvinner for majoriteten av nyetableringene. Dette gjelder innen personlig tjenester, helse og sosial og undervisning.

· Reisen fra å ønske å bli en entreprenør til å faktisk oppnå suksess med bedriften er lang, og kvinner faller i større grad enn menn av på denne reisen. 38 prosent av alle som ønsker å starte bedrift er kvinner. 21 prosent av de som faktisk starter opp er kvinner. Kvinner står for om lag samme andel av bedrifter som har overlevd de første fem årene. Men på veien til suksessbedrift blir kvinneandelen redusert markant. Bare 12 prosent oppnår denne statusen etter fem år.

· Forretningsengler tilfører nye bedrifter kapital, kompetanse og nettverk. Kvinnelige forretningsengler kan bidra til å styrke slike nettverk, men de utgjør kun 18 prosent av slike aktive investorer og mentorer.

· Kvinners andel av majoritetseiere i småbedrifter har økt fra 23 til 26 prosent siden 2014. Det går med andre ord sakte her også. I mellomstore bedrifter er trenden uklar. I store bedrifter er trenden flat eller fallende.

· Kvinners andel av samlet verdi på boligeiendom, faste eiendommer, anlegg og skog har fulgt en stigende trend fra rundt 35 prosent i 2000 til over 40 prosent i 2021. Vi har sett en tilsvarende økning i kvinners andeler i verdipapirfond. Kvinners andel av aksjer og verdipapirer har kun steget fra 20 prosent i 2000 til 25 prosent i 2021.

Barrierer og mangler som kvinner møter på veien:

I denne rapporten går vi gjennom forskningslitteratur som forsøker å identifisere de viktigste barrierene eller manglene som bidrar til å bremse kvinners deltakelse gjennom lederstillinger, styreverv, eierskap og entreprenørskap. Det er viktig å merke seg barrierer og mangler kan bli påført kvinner utenifra, men de kan også etableres av kvinner selv. I stor grad består de største barrierene av kombinasjoner av eksterne og interne forhold hos kvinner.

Kvinners entreprenørskap er en helt sentral kilde til eierskap og ledelse i næringslivet, for det er gjennom egen igangsetting av virksomhet at personer gjerne bygger kontroll, nettverk og kapital over tid. Forskningen viser at:

· Kvinner i større grad blir påvirket av kvinnelige entreprenører som rollemodeller. Fordi det er få kvinnelige entreprenører og fordi kvinnelige entreprenører har mindre nettverk mister man en viktig den selvforsterkende effekt som kan gi grobunn til flere kvinnelige entreprenører i fremtiden.

· Kvinners oppfatning av egen kompetanse og selvtillit påvirker deres tilbøyelighet for å bli entreprenører.

· Utdanningsvalg er ikke nødvendigvis en viktig barriere for entreprenørskap for kvinner.

· Manglende informasjon om rettigheter knyttet til permisjon ved sykdom og svangerskapspermisjon oppleves som en barriere, i tillegg til at velferdsordninger med svangerskapspermisjon og barnehage/barnepass oppleves å favorisere arbeidstakere foran selvstendig næringsdrivende.

· Kvinner møter strengere krav til informasjonsinnhenting for kapitalreising i finansmarkeder og kvinnelige gründeres erfaringsbakgrunn blir tillagt mindre vekt av investeringsfond.

Forskningen finner enkelte særlig viktige barrierer for kvinner i lederposisjoner og styreverv. Forhold i husholdningen peker seg særlig ut:

· Det er vanskeligere å gjøre karriere for kvinner og menn med barn, ettersom kvinner med barn oftere har en partner som har en jobb som krever mer, sammenlignet med menn med barn som oftere har partnere som har en jobb som krever mindre. Dette betyr at kvinnelige ledere må ta en større del av omsorgs- og husarbeidet.

· Det er ikke slik at kvinner i toppstillinger ønsker å ta mest omsorgsansvar hjemme. Kvinner som tar mest omsorgsansvar hjemme er klart minst fornøyd med egen situasjon.

· Kvinner opplever forventninger og krav om lange arbeidsdager som mer problematisk enn menn med barn.

· Stor forskjell i måten foreldrepermisjon tas mellom kvinner og menn, hvor menn tar ut kortere permisjon, samt oftere jobber mens de har permisjon.

· Mangel på kvinnelige toppledere (som rollemodeller) signaliserer til andre kvinner at de mangler ferdighetene som er nødvendige for å lykkes.

· Kvinner er i større grad ansatt-representanter i styrer, mens menn er representert som eiere/deleiere/partnere. Færre kvinner har eierinteresser i selskaper enn menn, og rekrutteres derfor sjeldnere inn i styrer.

· Krav om ledelseserfaring for å ha styreverv gjør det mer utfordrende for kvinner å få slike verv.

I tilknytning til investeringer finner vi følgende barrierer for kvinner:

· Kvinner har lavere finansiell kunnskap enn menn i Norge.

· Kvinner er noe mer risikoaverse i sine investeringsbeslutninger enn menn.

· Kvinner har lavere selvtillit i sine investeringsbeslutninger enn menn.

· Kvinner holdes i noe grad utenfor mannlige engleinvestornettverk

Rapporten er gjennomført av Menon Economics på vegne av DNB, og her kan du lese hele rapporten.