Garantiordningen

- DNB er klar for å ta et tak for å trygge næringslivet

Statens garantiordning legger til rette for at DNB kan gi enda flere lån til bedrifter som er hardt rammet av korona-krisen.

GARANTIORDNINGEN: - Ordningen skal bidra til at levedyktige bedrifter kan få likviditetshjelp, sier Harald Serck-Hanssen, konserndirektør i DNB. Foto: Tobias Myklebust Fjeldheim
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 20. mar 2020
Artikkelen er flere år gammel

For nye lån som bankene nå gir de små og mellomstore bedriftene, vil regjeringen foreslå å gi en statsgaranti på 90 prosent.

Det betyr at dersom bedriften ikke greier å tilbakebetale lånet til banken vil staten dekke 90 prosent av tapet, mens banken dekker 10 prosent.

- DNB er klar for å ta et tak for å trygge næringslivet. Garantiordningen skal bidra til at ellers levedyktige bedrifter kan få likviditetshjelp når de rammes av inntektsbortfall som følge av virusutbruddet, sier Harald Serck-Hanssen, konserndirektør for bedriftskundene i DNB.

Garantiordningen skal bidra til at ellers levedyktige bedrifter kan få likviditetshjelp
Harald Serck-Hanssen

Garantiordningen har en ramme på 50 milliarder kroner og vil bli forvaltet og administrert av banknæringen.

- Når staten garanterer for ni av ti kroner kan bankene bidra til at lånekunder som nå er hardt rammet av inntektsbortfall, kan skaffe seg finansiering til å komme seg gjennom denne tøffe tiden. Det vil gjøre at vi bevarer arbeidsplasser og at vi unngår at lønnsomme bedrifter går tapt, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Vi er klare når den nye loven er klar
Harald Serck-Hanssen

Hovedpunkter i garantiordningen

Dette er hovedpunktene i den nye garantiordningen:

  • Garantiordningen kan benyttes av bedrifter med mindre enn 250 ansatte og med lavere enn 50 millioner euro i omsetning. Finansdepartementet fremhever at ordningen i utgangspunktet er innrettet for bedrifter som har finansiering fra bankene og som er levedyktige på sikt. Nærmere vilkår om hvilke bedrifter som skal omfattes vil imidlertid bli spesifisert i regler som fastsettes av finansdepartementet. Kreditten er ment å dekke utfordringer som utelukkende har oppstått på grunn av korona-situasjonen.  
  • I korte trekk kan bedrifter søke om lån hos sin bank, og dersom søknaden blir innvilget vil staten garantere for 90 prosent av lånet
  • Lån som allerede er innvilget kan ikke overføres til ordningen. Eventuelle tap skal fordeles der staten og banken tar henholdsvis 90 og 10 prosent.
  • Samlet lån til hver bedrift kan ikke utgjøre mer enn to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019 eller 25 prosent av bedriftens omsetning i 2019, men i særlig begrunnede tilfeller kan det være høyere for å dekke bedriftens likviditetsbehov de neste 18 måneder.
  • Samlet lån til hver bedrift kan etter forslaget uansett ikke utgjøre mer enn 50 millioner kroner.
  • Løpetiden er maksimalt tre år, og den gjelder kun nye lån som blir innvilget etter at lovforslaget har trådt i kraft og fram til 1. juni 2020.

- Vi er klare

Garantiordningen trer i kraft så snart den er vedtatt i Stortinget.

Det er ventet at Stortinget vil behandle og vedta Regjeringens forslag i løpet av få dager. Ettersom ordningen innebærer statsstøtte til næringslivet, må den også godkjennes av EFTAS overvåkingsorgan ESA. Bankene kan dermed ikke yte garanterte lån før ordningen er godkjent.

- Vi venter nå bare på at ordningen vedtas i Stortinget, men har startet nødvendige forberedelser og opplæring av våre ansatte, slik at vi er klare når den nye loven er klar, sier Serck-Hanssen.

Regjeringen varsler flere tiltak

Regjeringen har varslet at den vil foreslå flere økonomiske tiltak om en uke, fredag 27. mars.

- Lånegarantiordningen vil ikke omfatte alle bedrifter og vil ikke løse alle problemer. Derfor er det høyst nødvendig med andre tiltak av den typen som allerede er kommet og som myndighetene arbeider med framover, det være seg skattelettelser, utsettelse av innbetalinger, samt direkte støtte , sier Serck-Hanssen.