Bør du binde boliglånsrenten – eller ikke?

Sentralbanken hevet i desember styringsrenten til det høyerste den har vært på 13 år.

– Norges Bank (sentralbanken) vil imidlertid ha rentenivået ytterligere opp. Derfor må du regne med at boliglånskostnadene dine blir enda høyere i løpet av denne vinteren og våren, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

Slik Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vurderte utsiktene og risikobildet i desember, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt ytterligere opp i løpet av første kvartal 2023. Hensikten er å dempe prisveksten, fremgikk det av pressemeldingen fra Norges Bank.

I prognosene sine anslår sentralbanken at styringsrenten skal opp fra dagens 2,75 prosent til 3 prosent i 2023. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har anslått at dette igjen vil føre til at boliglånsrentene i Norge vil stige til mellom 4 og 4,5 prosent.

Slik takler du økte utgifter

For brukerøkonomen oppfordrer alle til å se på hvordan dette vil påvirke privatøkonomien deres.

– Mange har nok lagt seg til et høyere forbruk som følge av at det gjennom pandemien har vært unormalt billig å låne penger. Forbruket er det ikke alltid lett å endre over natten. Har du ikke allerede begynt å se på hva du kan kutte ut, så bør du kanskje gjøre det nå, anbefaler hun.

Relatert sak: Dette gjør du når rentene stiger

Dette bør avgjøre om du skal binde renten

De fleste i Norge velger flytend rente på boliglånet sitt fremfor å binde renten. Sandmæl mener at fastrente bør ses på som en forsikring mot høyere boliglånskostnader og at behovet for en slik forsikring skal være avgjørende for om du velger å binde renten på hele eller deler av boliglånet.

Forbrukerøkonomen er opptatt av at folk ikke skal binde renten fordi de tror de vil tjene på det. Eller la være å binde den fordi de tror de vil tape på det.

– Se deg ikke blind på renteforskjellen mellom flytende rente og fastrente. Den flytende renten kan bli både lavere og høyere enn det du binder renten på. Den flytende renten kan også bli lavere eller høyere enn det sentralbanken anslår nå, poengterer hun.

Trenger du boliglån? Søk lån/finansieringsbevis her

Vil du ha forutsigbarhet?

Forbrukerøkonomen anbefaler alle som trenger eller ønsker å forsikre seg mot høyere renteutgifter, å tenke gjennom hvorvidt de kan være tjent med å binde hele eller deler av boliglånet i en periode.

– Hvor mye av lånet du i så fall skal velge fastrente på og hvor lenge, kommer an på den enkeltes økonomiske situasjon og forventninger til fremtidig inntekt, sier hun.

Sjekk bankens fastrentetilbud til unge her

Binde renten på halve lånet?

Hos DNB kan du binde renten i 3, 5 eller 10 år. Og du behøver ikke binde renten på hele lånet. Du kan binde renten på halvparten eller så stor andel av boliglånet som du ønsker. Rentekalkulator for fast eller flytende rente

Priseksempel på "Boliglån ung" med fastrente i 5 år:

Nom. rente fra 3,94 prosent, det vil si effektiv rente 4,09 prosent. Låner du 2 millioner kroner med totalt 25 års nedbetalingstid, blir den total kostnaden 1.169.498 kroner. Det vil si at du skal betale tilbake totalt kr 3.169.498 kroner.
Merk at rentene som er brukt i eksempelet gjelder per 4. januar 2023 og kan bli endret.

Nederst i denne saken kan du lese mer om hvordan fastrentelån fungerer.

Alternativ til fastrente

Er du bekymret for hvordan en eventuell fremtidig renteøkning vil påvirke privatøkonomien din, men føler at bankens fastrentelån blir for lite fleksibelt, anbefaler forbrukerøkonomen dette:

• Hvis du har spart opp ekstra penger på konto, bruk noe av dette til å redusere lånet. 
• Eller se om du kan betale ned litt ekstra på lånet ditt hvert måned.

Mange unge har ikke erfart renteoppgang

Sandmæl vet at mange nordmenn har hatt dårlig erfaring med fastrente og mener at det også kan være del av forklaringen på hvorfor mange vegrer seg for å binde renten.

Mange unge har ikke erfart høyere renter enn vi har i dag, mens foreldrene deres kanskje har erfaring med et fallende rentemarked hvor nesten ingen tjente på å binde renten.

- Men du velger ikke fastrente hvis hensikten er å tjene på det. Hensikten bør være å forsikre seg mot fremtidig høyere rentekostnader, og en slik forsikring kan kanskje komme til å koste litt. Det må du ta høyde for, sier hun.

Historisk tilbakeblikk

I 1988 lå den flytende boliglånsrenten på i gjennomsnitt 16,46 prosent, ifølge SSB. Derfra og fram til 2018 gikk den i store trekk nedover . Bortsett fra i perioden 2005 til 2008. Det var siste gangen vi i Norge opplevde et rentehopp av betydning. Da steg den flytende renten fra 3,65 nominelt i 2005 til 7,08 i 2008, nesten en dobling.

Dette bør du vite om fastrentelån

Bankene har litt ulik praksis for fastrente. Ikke alle utbetaler gevinsten hvis du går ut på underkurs (*). Det gjør DNB dersom det er mer enn ett år siden du bandt renten. 

Slik fungerer fastrentelån i DNB:

• Når du har valgt fastrente vet du akkurat hvor mye du skal betale hver måned i den valgte perioden, uansett hvordan renten endrer seg ellers i markedet. Det betyr at du ikke trenger å bekymre deg for renteøkninger i bindingsperioden, men du går også glipp av rentereduksjoner. 

• Vær oppmerksom på at fastrenteprisene kan bli endret på kort varsel og at fastrenten bestemmes den dagen banken utbetaler lånet.

• Du vil bli varslet hvis fastrenten øker mer enn 0,10 prosentpoeng fra avtalen er inngått til avtalen blir registrert hos oss.

• Du kan flytte med deg fastrentelånet hvis du bytter bolig. Det er også mulig å bryte en fastrenteavtale, men vær klar over at dette kan føre til ekstra kostnader for deg. Du bør derfor sjekke dette med banken i forkant.

• Går du ut på overkurs, må du betale: Dersom du ønsker å innfri et fastrentelån, eller betale ned ekstra, kan det medføre kostnader for deg. Hvis renten på nye fastrentelån er lavere enn renten på ditt fastrentelån, er differansen et tap for banken. I sammenligningen ser vi på nye fastrentelån med rentebindingstid som tilsvarer den gjenværende bindingstiden du har på lånet ditt. Bryter du fastrenteavtalen før rentebindingstiden er over, må du betale rentetapet. Det samme gjelder dersom du nedbetaler ekstra på fastrentelånet, eller endrer nedbetalingsplanen.

• (*) Går du ut på underkurs, kan du få igjen penger: Dersom renten på nye fastrentelån er høyere enn renten på ditt fastrentelån, er differansen en rentegevinst. I sammenligningen ser vi på nye fastrentelån med rentebindingstid som tilsvarer den gjenværende bindingstiden du har på lånet ditt. Hovedregelen er at du får utbetalt rentegevinst dersom det er mer enn ett år siden du bandt renten. Merk at bankene her har ulik praksis og at du derfor bør se på dette også når du sammenligner bankenes fastrentetilbud.

• Du kan trekke rentetap/overkurs fra på selvangivelsen, mens rentegevinst/underkurs er skattepliktig.