Veterinærutgifter koster – bør du vurdere egen forsikring?

«Med to ungkatter som skal lære seg om verden, erobre territorium, er det garantert at noen skader seg i løpet av et år. Nyttårsaften 2016 kom Erna hjem med et digert bitt i bakbeinet, og trengte flere timer hos dyrlegen – inkludert operasjon – på nyttårsaften. Med 100 % helligdagstillegg sier det seg selv at det ble en dyr affære. Totalt tror jeg vi la ut nær 10.000 for det hele, men betalte kun egenandel takket være forsikringen.

Så var det den andre historien:

En vakker dag i vår sluttet plutselig den minste av kattene, Syse, å spise. Han som vanligvis glefser i seg alt han kommer over satt molefonken ved matskålen og hostet. Så bar det til dyrlegen igjen. Full narkose og klinisk fjerning av et gresstrå (!) som hadde kilt seg fast i ganen hans og sperret for spiserøret. Total kost var på rundt 6000 for å få katten reparert. Vi betalte kun egenandel, takket være forsikringen. De rundt 230 kroner per katt i måneden vi betaler i forsikring har altså lønnet seg ganske betydelig for vår del.»

Ja, det koster altså å ha kjæledyr, for det er lett å glemme veterinærutgifter når Fido eller Pus blir syke.

– Alle dyreeiere vet at de firbeinte fort blir som et familiemedlem. Det er ikke enkelt å stå ovenfor et valg der du er tvunget til å ta beslutninger av økonomiske grunner når dyret faktisk kan reddes med rett behandling.

En dyreforsikring gjør det enklere å ta økonomiske vurderinger når ditt dyr trenger behandling, og gir deg større økonomisk frihet til å behandle dyret på best mulig måte, sier DNBs ekspert på dyreforsikring, Kine Bjølsen Opstad.

Vi brukar en halv milliard på å forsikre våre firbeinte venner, forteller NRK.

God helse = mindre veterinærutgifter

Hun mener god helse er like viktig i dyreverden som i menneskeverden, og at dyreeiere må være bevisst på at våre firbeinte venner må til veterinæren ved jevne mellomrom.

– Noen ganger blir utgiftene svært store. En veterinærtime koster i gjennomsnitt omkring 800 kroner. Hvis den firbente blir syk eller utsatt for en ulykke kan veterinærutgifter fort bli en betydelig utgift, advarer Opstad.

Les «intervju» med kattene Nando og Peri og hva de ønsker seg til jul

Folketrygden gjelder ikke for dyr

Hunder og katter har ikke noe offentlig helsevesen eller folketrygd. Vi nordmenn er som kjent barn av velferdsstaten, og mange tar kanskje et gratis helsevesen for gitt. Vi spurte Torill Moseng (bidlet) som er daglig leder i Mosengs dyreklinikk og president i Den norske veterinærforening om vi blir overrasket over at våre firbente venner ikke har samme helsevesen og rettigheter som oss?

– I Norge er vi vant til å betale egenandel i helsevesenet og betale resten over skatteseddelen. Derfor vil mange hundeeiere være ukjent med hva medisinsk hjelp og kompetanse koster. Mange hundeeiere får seg en overraskelse når man forstår at det er eier som har det hele og fulle økonomiske ansvaret for hundens ve og vel, sier hun.

Hva er de vanligste sykdommene og skadene for katter og hunder?

– Mye det samme som vi mennesker får. Vi lever i samme type miljø og får mange tilsvarende sykdommer. For eksempel er infeksjoner vanlige. Alt fra små forkjølelser, ørebetennelser eller allergi til større, mer alvorligere infeksjoner. En viktig del er å forebygge sykdom ved å vaksinere dyrene etter anbefalt regime. Mange av kjæledyrene våre får også alvorlige sykdommer slik som kreft.

Moseng ser også mange akutte skader hos dyrene våre, kanskje mer enn man gjør i snitt hos mennesker.

– Det er relativt vanlig med kuttsår, bittsår, påkjørsler, fallskader, bruddskader og stikkskader, som kan skyldes stor fart når man løper i naturen. I tillegg har vi dessverre en del raser som er avlet frem på en slik måte at dyrene ikke har normale pusteorganer. De kan også ha store hudfolder som gir hudinfeksjoner eller andre anatomiske utfordringer som gjør helsen dårlig og dyrevelferden nedsatt. Mange av disse dyrene trenger operasjon for å få en bedring av sin tilstand, og få bedre dyrevelferd. Disse rasene er også forsikringsselskapene kjent med og mange av selskapene dekker ikke disse operasjonene.

– Hvilke er de mest kostbare operasjonene og hvilken økonomisk smell kan man gå på hvis dyret blir syk eller skadet?

– Akutte skader slik som avanserte brudd kan bli kostbart, både med operasjon, men også med tanke på opptrening og oppfølging etter operasjonen. Men det som er viktig å påpeke er at kompetanse, utredning og tester, altså ikke bare operasjoner, men indremedisinske utredninger, også koster penger. For eksempel har man mange hormonelle sykdommer som krever avanserte tester for å gi riktig diagnose. Priseksemplene er for mange til å gå inn på her, men at en bruddoperasjon raskt er oppe i 30.000 kroner, og mer enn det, pluss oppfølging kanskje i ukevis, er ikke uvanlig. Sluttsummen kan derfor bli godt over 100.000 kroner. «Småskader» på nattestid eller når dem er i aktivitet kan for eksempel raskt komme opp i 10.000 kroner.

– Hvor ofte er det at familier kommer i en vanskelig økonomisk situasjon og blir stilt ovenfor vanskelige dilemma pga dette?

– Det kommer selvsagt an på hva slags økonomi man har og hvor godt forberedt man er på at det kan bli kostbart dersom dyret blir sykt og man velger å behandle istedenfor å avlive. For at eier og veterinær i samråd skal komme frem til en beslutning om hva som er fornuftig å gjøre, og at beslutningen er basert på om dyret har god prognose for å få et liv med god dyrevelferd etter behandlingen, så anbefaler vi å forsikre dyret. Da kan beslutningen tas sammen med veterinæren på de faglige premissene og ikke på de økonomiske.

– Hvor ofte skjer det at familier må droppe f.eks. en operasjon fordi kostnadene er for høye?

– Det har vi ingen statistikk på, men det er ingen tvil om at det hender relativt ofte, dog ser vi at flere er forsikret nå enn for bare noen tiår siden, og dette hjelper selvfølgelig i forhold til den problemstillingen.

– Hva er ditt råd til katte- og hundeeiere. Bør man kjøpe dyreforsikring eller kan man droppe dette?

– Den norske veterinærforening anbefaler alle dyreeiere, og kanskje viktigst: de som går i tanker med å anskaffe seg et dyr, å gjøre seg kjent med kostnadene som kan komme for å ta godt vare på dyret. Forsikring vil kunne gjøre dette lettere for de aller fleste av dyreeierne slik at de kan ta en beslutning på vegne av dyret før en eventuell behandling, på faglig grunnlag under veiledning av veterinæren. Det er ikke alltid riktig å behandle alle sykdommer eller skader kjæledyrene våre får, og her må vi veterinærer veilede eierne. Konklusjonen er derfor at vi anbefaler dyreeierne å forsikre dyrene sine, sier Moseng.

Mindre veterinærutgifter – dette dekker dyreforsikringen

Dyreforsikringen gjør at du får dekket nødvendige veterinærutgifter til undersøkelse og behandling av sykt eller skadet dyr, samt nødvendig opphold på dyrehospital og klinikk. Du kan også få en engangsutbetaling hvis dyret dør eller må avlives på grunn av dyrevernhensyn som følge av ulykke, skade eller påført sykdom. Utbetaling skjer også dersom dyret har vært borte i mer enn tre måneder.

Nå kan DNB-kunder tegne forsikring med dekning på veterinærutgifter på opptil 50.000 kroner.
Før var summen på 30.000 kroner, men høyere dekning på veterinærutgifter er noe mange kunder har etterspurt.