Utlånsforskriften videreføres med moderate lettelser

Forskriften utvides samtidig til å gjelde lån med annet pant enn bolig, som bil- og båtlån.

– Det høye gjeldsnivået i norske husholdninger utgjør fortsatt en sårbarhet i det finansielle systemet. Derfor viderefører vi krav til bankenes utlånspraksis, men gjør justeringer for å tilpasse kravene til den økonomiske situasjonen, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), i en pressemelding fra regjeringen i dag.

Etter dagens gjeldende forskrift skal bankene ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng når de vurderer kundens betjeningsevne. Dette kravet endres nå slik at bankene fra 1. januar 2023 skal legge til grunn en renteøkning på minst 3 prosentpoeng. Bankene skal likevel legge til grunn at renten kan øke til minst 7 prosent.

Særkravet om belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig i Oslo oppheves også fra 1. januar, slik at det generelle kravet til maksimal belåningsgrad på 85 prosent også vil gjelde for slike lån.

Forskriftens krav til hvor store boliglån kan være i forhold til boligens verdi (belåningsgrad), og hvor stor gjeld kunden kan ha i forhold til inntekt (gjeldsgrad), videreføres på dagens nivå. Også fleksibilitetskvotene for boliglån videreføres på 8 prosent i Oslo og 10 prosent i resten av landet.

Spesielt glad på vegne av de unge

Personmarkedssjef i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten, mener dette er fornuftige lettelser i utlånsforskriften.

 – Dette er gode nyheter. Jeg er spesielt glad på vegne av de unge som ville blitt særlig hardt rammet av innstrammingene i Finanstilsynets forslag, sier hun.

Finanstilsynet har tidligere foreslått å stramme inn forskriften, blant annet med en lavere grense for gjeld i forhold til inntekt og reduserte fleksibilitetskvoter for boliglån. Forslaget har vært på høring, og høringssvarene viste bred støtte til å videreføre gjeldende krav, men ikke til å stramme dem inn.

– Her har regjeringen gjort gode vurderinger. Finansminister Vedum har valgt å lytte til DNB og finansnæringen, som blant annet pekte på at renteøkninger og den kraftige veksten i levekostnader i seg selv begrenser kundenes låneevne, mener Spiten.

Hun peker samtidig på at utlånsforskriften er et midlertidig og situasjonsbestemt tiltak:

– Som bank ønsker vi å gjøre individuelle kredittvurderinger av kunden og tilby lån der kunden har god betjeningsevne selv om enkelte av kravene i forskriften ikke er innfridd. Det er derfor svært viktig at fleksibilitetskvoten ikke reduseres, slik Finanstilsynet foreslo.

Den nye utlånsforskriften skal gjelde ut 2024, med en midtveis evaluering i 2023. DNB mener imidlertid at tidspunktet for når forskriften bør lempes på eller opphøre, nærmer seg. 

– Vi er likevel godt fornøyde med at de dramatiske forslagene til skjerpelser bestemt avvises av finansministeren, og at det innføres moderate lettelser tilpasset den økonomiske situasjonen, sier Spiten.

Positive reaksjoner også fra boligbransjen

– Beslutningen om å videreføre utlånsforskriften er et bidrag til å stabilisere boligmarkedet. Samtidig er det gledelig at rentestresstesten endres i tråd med forventet renteutvikling. Dette vil bidra til å løse opp i usikkerheten knyttet til finansiering av boligkjøp og gjøre det enklere å få nødvendig mellomfinansiering. Dette er viktig for å holde aktiviteten i gang i boligmarkedet, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund til NTB.

Nyhetsbyrået melder også at senkningen av kravet til hvor mye renteøkning låntaker skal tåle, møtes med glede i NBBL – Norske Boligbyggelag.

– Det er bra at rentestresstesten lettes på og at fleksibilitetskvoten videreføres. Høyere renter og svekket kjøpekraft i husholdningene gir utsikter til at boligprisene skal videre ned fremover. Gjeldsveksten har allerede avtatt. Det ville vært feil timing å stramme inn nå, sier sjeføkonom Hilde Karoline Midsem i NBBL.

Ifølge NTB kaller også administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge dette et helt avgjørende tiltak i dagens økonomiske situasjon.