Gjeld kan ødelegge vennskapsbånd for livet

– Det er både menneskelig og fristende å hjelpe en venn i nød. Men du bør tenke deg om to ganger før du låner bort pengene dine, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

– Jeg har sett vennskap gå i tusen knas. Det å låne bort større summer kan også gå hardt utover din egen økonomi, sier Sandmæl. 

Gjeld til venner kan ødelegge

I «Luksusfellen» har Sandmæl hjulpet mange som har lånt penger til venner. Blant annet en deltaker som tok opp forbrukslån for å hjelpe andre.

– Selvsagt stolte han på vennene sine og lovnaden om at han snart skulle få tilbake pengene sine. Men den gang ei, sier Sandmæl.

Ti år senere har forbrukslånet økt til mer enn det dobbelte, ifølge Sandmæl, og den uheldige mannen har fortsatt ikke fått en krone. 

– Han trodde alt håp om å få tilbake pengene var ute, for dokumentasjon hadde han ikke, sier Sandmæl og fortsetter:

– Men, selv uten en privat låneavtale kan du faktisk kreve tilbake pengene dine. Mitt råd er klart, aldri lån penger til venner. Velger du likevel å gjøre det, er det uhyre viktig å ha en konkret låneavtale. 

Privat låneavtale

En privat låneavtale, eller et gjeldsbrev som det også blir kalt, regnes som et bevis på at den andre parten skylder deg penger. Det bør inneholde:

• Informasjon om hvem som låner penger.
• Hvor mye som er lånt bort.
• Hvilke tidspunkt pengene skal tilbakebetales.
• Hvilken rente som skal gjelde, og hvor ofte den skal legges til lånet. 
• Og en setning som gjør det enklere å drive inn pengene hvis du ikke får de frivillig.

Advokat Øyvind Nyquist Steen i Ally advokater utdyper det siste punktet: 

– Her må dere henvise til Tvangsfullbyrdelsesloven, med en setning som: «Vi er enige om at gjelden, inkludert renter og kostnader ved inndrivelse, kan gjøres uten søksmål i henhold til Tvangsfullbyrdelsesloven §7-2 (a)», sier Steen. 

Med en slik henvisning slipper du, ifølge Steen, å måtte gå via Forliksrådet for å få dom for kravet ditt, men kan heller gå rett til Namsfogden for å få hjelp til å kreve inn pengene. 

Et pengekrav lever ikke evig

– Blir gjelden eller et enkelt avdrag ikke betalt i rett tid, er hele gjeldsbeløpet straks forfalt til betaling og kan inndrives uten søksmål etter reglene i Tvangsfullbyrdelsesloven, sier Sandmæl.

Dreier det seg om et større beløp, anbefales det å sette i gang med en nedbetalingsavtale så fort som mulig. Få den som skylder deg penger til å legge inn et månedlig trekk til kontoen din.

– Det er viktig at du ikke lar det gå for lang tid, for et pengekrav lever ikke evig. Den ordinære foreldelsesfristen for pengekrav, er tre år. Men, dersom du har sikret kravet gjennom et gjeldsbrev, foreldes det først ti år etter at gjeldsbrevet ble skrevet under, sier Sandmæl.

Her kan du avtale samtale med en av bankens rådgivere 

Påkrav av gjeld

Får du ikke pengene inn frivillig, kan du faktisk få hjelp av staten til å drive inn pengene.

– Men først må du bevise at du har forsøkt å få inn pengene selv. Det gjør du ved å sende en slags purring, på fagspråket heter det et påkrav, sier Sandmæl. 

I påkravet må det spesifiseres hvor mye penger personen skylder deg. Du må også sette en frist når pengene skal være tilbakebetalt, vanlig her er 14 dager.

– Kommer ikke pengene inn på konto, må du sende enda en «purring» med varsel om at kravet vil bli begjært tvangsfullbyrdet dersom betaling ikke skjer innen en fastsatt frist. Dersom betaling fortsatt uteblir, tar du med deg kopi av varselet til namsfogden for tvangsinndriving, sier Sandmæl.

Ta også med noe bevis på at personen faktisk skylder deg penger. Det beste er et gjeldsbrev, men har du ikke det kan det være mail, samtaler på Facebook og lignende.

– Det ligger flere maler på nettet på både gjeldsbrev og påkrav, tipser Sandmæl om. 

Inndrivelse av gjeld

Det er namsfogden som avgjør hvordan et krav skal tvangsinndrives. I praksis skjer dette enten ved pant i eiendeler eller trekk i lønn. Ved lønnstrekk får arbeidsgiver en plikt til å trekke et visst beløp i måneden fra lønnen til den som skylder deg penger før denne personen får utbetalt lønnen sin.

Hvor stort dette beløpet er, avhenger av inntekten til den som har lånt pengene. Ifølge dekningsloven § 2-7, skal debitor alltid ha igjen et beløp til daglige utgifter og boutgifter. Ved pant i en eiendel, som for eksempel bolig, har du fått en sikkerhet på beløpet ditt.

Selges boligen, og personen som skylder penger har boliglån, er det banken som har rett på pengene først, deretter kan øvrige kreditorer som har pant spise av kaka. Den som har tatt pant først får pengene først. Hvis ikke boligen blir solgt frivillig, kan den bli tvangssolgt.

– Dersom personen som skylder deg penger er uenig i det eller ikke betaler tilbake, må du få en dom på kravet ditt. Om beløpet er mindre enn 200.000 kroner, eller en av dere ikke bruker advokat, må dere først gå til Forliksrådet, sier Steen og fortsetter:

– Selv om det ikke er så dyrt å gå til Forliksrådet, som tar et rettsgebyr på 1.367 kroner, så tar det fortsatt mye tid. Hvis saken ender i Tingretten, kan kostnadene fort bli høye.

Så igjen: Skriv gjeldsbrev, råder forbrukerøkonomen deg.

– Du må aldri ta noen på ordet når det gjelder penger, sier Sandmæl.