Har du god eller dårlig tjenestepensjon?
Én av tre vet ikke. Det enkle svaret er at dette avhenger av hvilken bransje du jobber i.
Disse bransjene har dårligst tjenestepensjon
Butikk- og restaurantansatte er blant arbeidstakerne som får minst.
Dette viser en rapport som banken og Menon Economics i 2020 laget om nordmenns pensjonssparing.
Menn får mest
Tjenestepensjon er det arbeidstakere får i tillegg til pensjon fra folketrygden, som utgjør grunnsteinen i nordmenns pensjon.
Siden menn i gjennomsnitt tjener mest, får de også mest pensjon. Menn får utbetalt 28 prosent mer i samlet pensjon fra folketrygd og arbeidsgiver enn hva kvinner får, ifølge rapporten. Forskjellen er størst for ansatte i privat sektor. Der får menn i gjennomsnitt utbetalt 349.000 kroner årlig fra folketrygd og tjenestepensjon, mens kvinnene får bare 272.100 kroner.
Ta denne testen og få tilpassede økonomiske råd basert på egen økonomi og personlighet
Vet ikke og følger ikke med
Pensjonsekspert i DNB, Stian Revheim, gjør oppmerksom på at tjenestepensjonen kan utgjøre en betydelig andel av nordmenns totale pensjon.
Her kan du sjekke hvor mye du kan forvente i pensjon!
- Det er imidlertid er store forskjeller på hvor mye arbeidstakere i privat sektor får i tjenestepensjon, så dette bør alle følge med på, både kvinner og menn. Men det er det dessverre bare de færreste som gjør, konstaterer han og viser til rapporten:
- Syv av ti arbeidstakere vet ikke hva de får i pensjon
- Mens butikk og -restaurantansatte er blant dem som får minst, er ansatte innenfor eiendom, finans og legemiddel blant dem som får mest
Minst vil si at bedriftene setter av kun 2 prosent av den ansattes lønn til tjenestepensjon. Dette er minimum av det som er lovpålagt, mens maksimum er 25,1 prosent opptil 12G. Dette kommer i tillegg til det du får fra folketrygden.Se illustrasjonen under.
1G er folketrygdens grunnbeløp, som siden mai 2022 har vært på 111.477 kroner. Beløpet justeres hvert år.
Forskjellen kan utgjøre flere hundre tusen kroner
Forskjellen på en god og dårlig tjenestepensjon kan utgjøre flere hundre tusen kroner.
Hvis ordningen er dårlig, må du kanskje igangsette egen sparing for å kompensere
Revheim viser her hvor mye bedre "Kari" kommer ut hvis bedriften setter av 7 prosent kontra minstesatsen på 2 prosent:
"Kari" er født i 1993, jobber i privat sektor, har en årslønn på 500.000 kroner. Hun har i dag 80 prosent aksjeandel på pensjonskontoen sin (innskuddspensjonen), men vil trappe ned over 20 år slik at hun har 30 prosent aksjeandel når hun går av som 67-åring:
- Hvis bedriften setter av 2 prosent og hun jobber 100 prosent, vil hun få utbetalt 56.600 kroner hvert år i 10 år fra hun går av med pensjon som 67-åring.
- Hvis bedriften setter av 7 prosent og hun jobber 100 prosent, vil hun få utbetalt 247.300 kroner hvert år i 10 år fra hun går av med pensjon som 67-åring
Ta denne testen og få tilpassede økonomiske råd basert på egen økonomi og personlighet
Dårlig ordning - godt kort i lønnsforhandling
- Skal du bytte jobb, er det derfor viktig å sjekke hvor mye bedriften setter av til pensjon, ikke bare hvor mye lønn du får. Hvis ordningen er dårlig, må du kanskje igangsette egen sparing for å kompensere. Da kan du kanskje bruke det til å forhandle til deg mer lønn, anbefaler pensjonseksperten.
Fra folketrygden vil alle få 18,1 prosent av brutto årsinntekt opptil 7,1G (nå cirka 780.300 kroner) hvert år fra 13 til fylte 75 år. Når du blir pensjonist deles dette på forventet levealder for ditt årskull. Slik beregnes beløpet du vil få utbetalt fra folketrygden hvert år så lenge du lever.
Slik er det ikke med innskuddspensjon, som i dag er den vanligste formen for tjenestepensjon.
- Selv om folk lever stadig lenger får du som pensjonist bare utbetalt det som bedriften har satt av til deg – og det over 10 år – med mindre du ber om at disse pengene utbetales over flere år. Etter det er tjenestepensjonskontoen tom, gjør Revheim oppmerksom på.
Slik kan du øke pensjonen din
Han legger til at ansatte med innskuddspensjon selv er ansvarlig for hvordan pengene forvaltes. Det er nemlig slik at arbeidsgiver velger en profil for deg.
Men denne bør du kanskje endre.
- Du kan selv øke avkastningsmuligheten ved å justere fordelingen av hvor mye av pengene som spares i aksjemarkedet og hvor mye som spares i renter. Hvis det er mange år til du blir pensjonist, bør du ha høy aksjeandel, anbefaler Revheim.
Her kan du sjekke hva slags profil du har og endre!
- Aksjemarkedet svinger, men har historisk gitt langt høyere avkastning enn renter. Disse svingningene tåler du hvis det er mange år til du skal gå av, forklarer han.
Revheim gir tre tips til hvordan du kan øke pensjonen din:
1: Skru opp aksjeandelen på pensjonskontoen/innskuddspensjonen din. Dette gjør du ved å logge inn på pensjonsavtalen du har via jobb. Det gjør du i nettbanken din. Hvis det er mange år til du blir pensjonist, er det lurt å ta litt høyere risiko på pensjonen, kanskje 100 prosent aksjeandel. Denne andelen reduseres når pensjonsalderen nærmer seg.
2: Jobb noen år ekstra. Fordi vi blir eldre og eldre, blir det dyrere og dyrere å gå av med pensjon som 67-åring. I snitt blir hvert tiende årskull ett år eldre enn sine forgjengere. Det vil si at dagens 27-åringer i snitt vil bli fire år eldre enn dagens 67-åringer. Det betyr at dagens 27-åringer må spare opp penger til å være pensjonist i fire år ekstra – eller jobbe fire år ekstra før de går av.
3: Ønsker du mer å rutte med som pensjonist enn det du får fra folketrygden og arbeidsgiver, må du spare selv. Et godt tips er å starte tilsvarende pensjonssparing som du har hos arbeidsgiver i et eget fond. Gjør du det, dobler du pensjonen du vil få i tillegg til pensjonen fra folketrygden.
Merk: Fremtidig avkastning i aksjefond vil alltid avhenge flere forhold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i fond vil i perioder være negativ som følge av kurstap.