- Staten tjener penger på at vi blør

#Mensmoms var et populært tema i 2019, og i Aftenposten delte blant annet Henriette S. Tjersland og Ragnhild Kirkhus dette: «Kvinnelige sanitærprodukter er ikke en luksusvare, slik momsverdien fremstiller det som, men en nødvendighet for å kunne fungere normalt i samfunnet».

Gjennomsnittskvinnen har menstruasjon i ca. 40 år, og det er langt fra gratis.

Kjemper for endring

Kristiane Aateigen (28) bak Instagramkontoen @snillegucci er en av kvinnene som krever endring i #mensmoms-debatten. 

- Det begynte med en gnist av irritasjon. Jeg hadde ikke tenkt å kjempe noen kamp, men da jeg fant ut at vi betaler luksusskatt for tamponger, ble jeg rasende. Det er langt fra luksusvare! Vi betaler 15 % moms for tyggis, men må betale 25 % for sanitærprodukter kun fordi vi er kvinner. Det er utrolig kjipt, sier Aateigen.

Hvor mye koster menstruasjon deg?

- Mye! Mange tror syklusen er lik hos alle kvinner, men det er den ikke. Jeg har en kort syklus med mye smerter. Fjorten ganger i året må jeg kjøpe sanitærprodukter og smertestillende til cirka. 130 kroner. Hvert år bruker jeg altså rundt 1800 kroner på mensen, hvor 140 av disse er kun avgifter for bind og tamponger. Tenk hvis jeg heller kunne satt det i fond? Spør Aateigen.

- Jeg lurer på hva staten bruker MVA-pengene våre på? Hvis én million norske kvinner bruker 50 kroner på sanitærprodukter i måneden og 10 kroner av disse er MVA, så betyr det at staten tjener 10 millioner kroner i «mensmoms» hver eneste måned! Hvis vi virkelig må betale luksusskatt for å blø, burde pengene i det minste gå til kvinnehelseforskning, mener Aateigen.

Engasjerer og deler erfaring med følgere

Kristiane Aateigen snakker mye om #mensmoms på Instagram, hvor hun har over 30.000 følgere. Hun får mye støtte, men møter også motgang. 

Denne debatten engasjerer både menn og kvinner. Jeg har gutter som sender meg ros fordi jeg snakker åpent om et tema de vet for lite om – og jeg har jenter som ber meg ta meg sammen fordi de selv har smertefri mensen i tre dager, eller hopper over ved hjelp av prevensjonsmidler.

Sistnevnte oppleves som å stikke kjepper i hjulet for andre kvinner, for kroppene våre fungerer ulikt. Jeg er likevel bestemt for å ta denne kampen for flere enn bare meg selv, sier Aateigen bestemt.

Mensen påvirker studentbudsjettet

Tror du merverdiavgiften har mye å si?

- Ja, absolutt! For det første blir produktene betydelig dyrere. Mange kjøper sanitærprodukter ut fra pris, og flere hopper over menstruasjon ved hjelp av prevensjonsmidler for å spare penger. Også disse prevensjonsmidlene, som kvinner ofte tar ansvaret for, koster haugevis med penger i lengden.

Hun er selv student, og vet hvor mye den siste hundrelappen betyr på slutten av måneden når 8000 kroner i stipend er fordelt utover leie, mat, kollektivtransport og regninger. 

- Det svir litt ekstra at staten i tillegg tjener på vår biologisk ufrivillige blødning, fortsetter hun.

- For det andre: Hva går pengene til? Dette spørsmålet stiller også Sanitetskvinnene regjeringen, sier Aateigen og viser til Twitter.

Dette svarer politikerne:

DNB Nyheter har vært i kontakt med kommunikasjonsrådgiver i Finansdepartementet, som viser til samme svar TV2 nylig fikk i sak om samme tema. Statssekretær i Finansdepartementet Magnus Thue er uenig i at momsen bør kuttes, og svarer følgende i en e-post:

«Moms på varer og tjenester er først og fremst med på å finansiere velferden vår. Derfor skal vi være forsiktige med å innføre nye unntak og egne satser. Vi ønsker derfor ikke å uthule momssystemet med flere unntak for det som isolert sett kan være gode formål.»

Håper på revolusjon

- Jeg ønsker at samfunnet skal bli et bedre sted å leve for kvinner. Mensen er ikke noe vi skal måtte skjule eller betale luksusskatt for. Og hvis vi så må bør pengene gå tilbake til forskning på kvinnehelse. Vi trenger mer kunnskap om alt fra endometriose og sykefravær, til migrene og bivirkninger av prevensjonsmidler. Dette er en prinsippsak som handler om likestilling, rett og slett, sier Aateigen.

Ofte får @snillegucci motargumenter hvor folk løfter urettferdig MVA. på andre produkter, som bleier og barberblader.

- Vi må ta en sak om gangen. Det er ikke feil å kjempe for å kutte mensmomsen, bare fordi barn trenger bleier eller menn må barbere seg. Kvinner barberer seg de også – gjerne hele kroppen, men barbering er et valg man tar. Kvinner velger ikke å blø, sier Aateigen. 

Barack Obama sa i et intervju i 2016 at han ikke forstår hvorfor sanitærprodukter blir sett på som luksusvarer. Han mente kvinner betaler luksusskatt fordi menn dannet lovene da skattereglene ble bestemt.

- Jeg tror kjønn og skjønn er de største hindrene til lovendring. Menn synes kanskje blodpenger er et ukomfortabelt tema, men det burde ikke nedprioriteres av den grunn, sier Aateigen.

«Mensen kan ikke være et tabubelagt tema»

- Kvinner eier ikke nok, det ser vi for eksempel i verdensøkonomien. Momspolitikken påvirker jo hverdagsøkonomien, så det er på tide at vi tar opp saken. Mensen kan ikke være et tabubelagt tema, for halve befolkningen er jo kvinner – og vi blør hver eneste måned, understreker Aateigen.

I land som Tyskland, Canada, Australia, India og Italia har #mensmoms blitt kuttet eller redusert.

- Det fungerer bra i flere land, og nå håper jeg det er Norges tur. Vi skal være ett av verdens mest likestilte land, men er ikke helt i mål. Det er på tide at vi gjør noe med det, sier Aateigen.