Sparing med høy gjeld
- Jeg tror ingen vil angre på å benytte denne muligheten
Er du av dem som har tenkt at du ikke har råd til å spare fordi låneutgiftene er så høye?
Vi nordmenn har en tendens til å låne maksimalt av det vi kan få lov til når vi kjøper oss bolig. Dette har ført til at vi har mer gjeld enn de aller fleste ifølge Finanstilsynet. Mange tenker at de ikke har råd til å spare i tillegg til betaling av renter og avdrag.
Nå som renten har falt kraftig på kort tid åpner det seg imidlertid muligheter for de fleste.
Bruk den historisk lave renten til din egen fordel
- Har du stort lån og sikker inntekt bør du bruke den historisk lave renten som en mulighet til å komme ovenpå nå, sier finansrådgiver Behnaz Ganji i DNBs spareteam.
Hun sier at alle bør ha noen penger spart opp, både fordi det gir handlefrihet og fordi det gir økt økonomisk trygghet.
Alle som får boliglån skal tåle en renteøkning på 5 prosent
Alle banker i Norge er pålagt å følge myndighetenes boliglånsforskrift når lån skal gis. I forskriften står det hvor store lån banken har lov å gi, og hva bankene må sjekke før de sier ja på en lånesøknad.
- Vi må blant annet sjekke at lånekundene tåler en renteøkning på 5 prosentpoeng, sier Ganji.
Hvis du tok opp lån da renten var tre prosent, så mente banken din at du skulle klare å betjene hele åtte prosent i rente. Alle med lån burde med andre ord ha råd til å spare ved siden av.
Dette er muligheten jeg snakker om!
Eksempel: La oss si at du tok opp et lån på 3 millioner kroner, på 25 år til 3,2 % rente i fjor. Da betalte du mellom 7.700 og 8.000 kroner i måneden det første året, bare i renter. Ifølge banken skulle du tåle en renteøkning opp til åtte prosent. En rente på 8 % ville betydd over 20.000 kroner i måneden.
Nå har du kanskje ikke lyst til å kutte så kraftig i forbruket, men hvis du bare sparer det siste rentekuttet på rundt én prosent, så blir det penger av det også.
Ved et rentekutt på ett prosentpoeng, er renten nå nede i 2,2 %. Det betyr en rentekostnad på ca. 5.200 kr per måned. Altså 2.500 kroner mindre enn det var for noen uker siden.
- Dette er muligheten jeg snakker om! sier en entusiastisk finansrådgiver.
Hvor mye blir det hvis du sparer differansen på ny og gammel rente?
- La oss regne på hvor mye det kan bli ut av 2.500 kroner i måneden i ulike spareformer og over ulike perioder, sier Ganji.
Vi benytter sparekalkulatoren på dnb.no for å regne på de ulike alternativene. Vi sammenligner utfallet av å ta risiko i aksjefond, med å ikke ta noen risiko, på bankkonto[1]:
La oss nå se hva det ville blitt dersom du hadde klart å doble det månedlige sparebeløpet ditt:
Av resultatene ser du at fordelen ved å ta risiko kontra å ikke ta risiko blir større og større jo lenger spareperiode du har. Samtidig reduseres risikoen over tid, noe som betyr at et positivt utfall er mer sannsynlig jo flere år du sparer.
Den magiske snøballeffekten!
Når du ser på regneeksemplene over reagerer du kanskje på at det nesten ikke er forskjell ved å ta ingen risiko og høy risiko de første fem årene?
Men så blir spareutfallet betydelig bedre ved høy risiko når vi ser på lenger perioder.
Tiden er nemlig din beste venn i aksjemarkedet, både når det gjelder å redusere risiko og når det gjelder å opparbeide gevinst.
Avkastningen baller på seg, i din favør!
Rådgiveren forklarer at når du sparer over tid så vil sparingen tilgodeses av det som ofte kalles «rentesrenteeffekten», eller “snøballeffekten”.
- Snøballeffekten er det at når du først har fått litt avkastning, og lar pengene stå, så får du etter hvert avkastning oppå den avkastningen, og så videre. Dermed baller det på seg, i din favør.
Du sparer 100.000 kroner i et aksjefond gjennom ett år, og er så heldig at fondet gir 10 % i avkastning. Ved inngangen til år to har du dermed 110.000 kroner. Hvis år to også gir 10 % i avkastning får du ikke 10, men 11.000 kroner i avkastning og det tredje året innledes med 121.000 kroner i fondet osv.
Synes du renten på sparekonto er dårlig, og risikoen i fond for høy?
For første gang i historien har Norges Bank senket styringsrenten til null – 0 – prosent. Dette betyr at såkalt innlån til bankene blir rimeligere og boliglånsrentene lave.
- Det betyr også at renten du får på sparekonto blir elendig, det er det ingen grunn til å legge skjul på, sier Ganji.
- Med så lav rente må du se på sparekonto som et sted for sikker oppbevaring av penger, ikke et sted der pengene dine vil vokse i verdi, fortsetter rådgiveren.
Det finnes fond i alle risikoklasser – fra veldig lav til svært høy
Skal du spare og ha håp om å få en positiv avkastning på pengene dine over tid, er fond det beste alternativet.
Det finnes utallige typer fond, som investerer i ulike markeder, og som tar svært forskjellig risiko. Med dagens lave rente på konto vil selv fond som tar lav risiko sannsynligvis gi langt bedre avkastning enn bankkonto, sier Ganji. Hun oppfordrer deg til å ta kontakt med en rådgiver om du er usikker på hvilke fond du vil spare i.
[1] Sparerenten er den du får på en vanlig sparekonto i DNB. Forventet årlig avkastning i aksjefond er satt til 6,5 %. Avkastningsforventningen er et forsiktig anslag basert på historisk avkastning samt en skjønnsmessig vurdering for å gjenspeile risikoen. Avkastningen er da fratrukket alle kostnader og honorarer. Hvis du vil se hva våre ulike aksjefond faktisk har gitt i avkastning de siste fem og ti år, kan du se her i denne oversikten. Merk: Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.