Hverdagsøkonomi
Mange bruker unødvendig mye penger på mat, mener forbrukerøkonom.
- Og det er gjerne fordi de mangler en oversikt, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.
Selv har Sandmæl med familien på fem laget seg et system som sparer dem for store summer hver måned.
Silje har mann, og tre barn i skolealder. Ifølge referansebudsjettet kan en familie på fem klare seg på cirka 14 000 kroner i måneden. Beregningene er basert på et sunt og variert kosthold. Det inkluderer ikke takeaway, uteliv, husholdningsartikler eller noe særlig brus og godteri.
- Dette stemmer godt overens med vårt matbudsjett, sier Sandmæl.
Her kan du selv se hva SIFOs foreslåtte budsjett er for din familie
Ifølge Sandmæl handler det om oversikt og planlegging hvis du vil spare inn på matforbruket.
- For å kunne lage en handleliste setter jeg blant annet opp en middagsplan for en uke. Jeg henter inspirasjon fra barnas ønsker, kokebøker og andre oppskrifter jeg kommer over på nett. I middagsplanen tar jeg høyde for eventuelle rester slik at vi får spist opp maten. Så går jeg over skuffer og skap for å se hva vi har fra før.
Hun legger til:
- Hver nordmann kaster i gjennomsnitt 42 kilo mat i året. Ved å planlegge måltidene tror jeg vi vil kaste mindre mat.
Sandmæl går også gjennom hva familien trenger til frokost og lunsj, samt barnas planer gjennom uka.
- Er det turdag på torsdag kjøper jeg gjerne inn en lapskausboks, sier hun.
- Jeg går aldri sulten på butikken, understreker forbrukerøkonomen.
Hun planlegger også for å handle stort sett bare én gang i uka.
- Går vi tom for noe må vi være kreative og bruke det vi har. Jo flere besøk du gjør til butikken, jo mer unødvendige produkter ender du gjerne opp med å kjøpe, sier hun.
Det er ikke bare prislappen som avgjør hvilke produkter Sandmæl velger.
- Jeg kjøper gjerne egg og kjøtt fra lokale bønder som koster mer, men det synes jeg det er verdt.
- Ikke la deg lure av den "store" prisen, men se på den "lille". Med det mener jeg at det er kilo-, liter- og enhetsprisen som er den virkelige prisen.
Når du skal sammenligne varer, er det den "lille" prisen du må bruke.
- Mange tror også du får mer for pengene når du kjøper større pakker av noe, som for eksempel en stor pakke yoghurt, men det stemmer ikke nødvendigvis.
Og ikke la deg lure av forpakningen.
- Selv om en vare ser mer eksklusiv ut, er det ikke sikkert den smaker noe bedre. Står du mellom valget av to produkter, hvor den ene er både dyrere og ser tilsynelatende bedre ut, kan det vise seg at varen er produsert samme sted. Så husk å se på innholdsfortegnelsen, tipser Silje om.
Et annet triks Sandmæl har på lager er å bestemme seg for en fast sum dere skal bruke på mat i måneden, og fordele den ut over ukene.
- Da vet dere akkurat hvor mye dere har til disposisjon. Ta gjerne barna med i butikken og vis fram hvordan dere må se på prisene for å passe på at dere er innenfor budsjett. Dette er god læring, sier Sandmæl.
For å finne ut av hvor mye dere skal bruke er det fint å ha noe å gå ut ifra. I funksjonen "Pengebruk" i mobilbanken kan du få forbruket ditt sortert i poster. På den måten kan du enkelt se hvor mye du bruker i måneden på mat og drikke.
Penger som står på brukskonto forsvinner gjerne på andre dagligdagse kjøp. Derfor anbefaler Sandmæl at dere oppretter en sparekonto der pengene dere sparer på mat skal settes.
- Pengene dere får til overs etter å ha kuttet ned på matutgiftene kan dere spare til å realisere det dere drømmer om, som en etterlengtet ferie. Ved å laste ned DNB sin spareapp «Spare» blir det enklere å nå målet ditt, sier Sandmæl.
Og bruker du handlenett hver gang du handler, sparer du miljø og penger.
- Husk at for hver plastpose betaler du 3 kroner. Det synes jeg ikke det er verdt, avslutter hun.