Søke om ditt første boliglån? Dette ser banken etter

Skal du søke om boliglån for første gang? Vet du hva som må til for at du skal få den lånesummen du ønsker? En som har mye erfaring med unge lånekunder er finansrådgiver i DNB, Truls Thorgeirsson. Han forteller at mange unge får seg en overraskelse den dagen boligdrømmen skal realiseres og de skal søke sitt første boliglån.

– Mange vet rett og slett ikke hvilke krav som må oppfylles eller hvilke muligheter de har, sier han.

Lurer du på hvor mye du kan få i boliglån? Søk digitalt her.

Vi har bedt Thorgeirsson fortelle hva som skal til – og hva man kan gjøre hvis man ikke innfrir alle kravene.

Se hvordan det gikk da ni unge forsøkte å oppfylle boligdrømmen i ny serie «Flytte for meg sjæl»

1. Betalingsevne

– Banken må kunne se at du kan betjene lånet ditt når du skal søke om ditt første boliglån. Du må dokumentere at du har en inntekt som er stabil, slik at du tåler den månedlige utgiften som følger med lånesummen.

– I tillegg er det viktig for oss å passe på at lånet ikke gjør at resten av økonomien din raser sammen. Du må altså ha rom i økonomien din til å kunne betale alle de andre utgiftene dine ved siden av renter og avdrag på boliglånet.

Må dokumenteres

– For at banken skal kunne vurdere betalingsevnen din må de ha en kopi av lønnslipper for de to siste månedene, samt siste års godkjente skattemelding i lånesøknaden. Dette gir banken en totaloversikt over økonomien din. Her vil eventuelle ekstrainntekter og forventet inntektsutvikling kunne tas med i betraktning.

Hva hvis renta går opp?

– Når banken ser på betalingsevnen din tar vi ikke kun høyde for at du kan betjene lånet med dagens rente. Det er viktig å ha en trygg økonomi, også i fremtiden. Derfor regnes det på om du har en tilstrekkelig inntekt til å kunne tåle om renten skulle gå opp med hele fem prosentpoeng.

2. Ditt første boliglån og betalingsvilje

– For å unngå å låne penger til noen som har betalingsproblemer er det viktig for banken å sjekke historikken din. Har du for eksempel betalingsanmerkninger eller inkassosaker, er det lite sannsynlig at du får boliglån.

– Men, er det slik at du har ryddet opp i problemet og skjerpet deg, så er det absolutt muligheter så lenge du kan dokumentere endret atferd. Her er det viktig at du kan bevise at dette er tilfellet gjennom for eksempel å dokumentere at all inkassogjeld er betalt, at du har startet fast sparing og har gjort dette over tid.

3. Sikkerhet

– Banken må ha en sikkerhet for å kunne låne deg penger. Hva som kreves som minimumssikkerhet er spesifisert fra Finanstilsynet i det som heter Boliglånsforsikriften.

– I dag sier forskriften at banken minst skal kreve 15 prosent i egenkapital. Med andre ord kan du maksimalt låne 85 prosent av hva boligen koster. Ønsker du for eksempel å kjøpe en bolig til 2,5 millioner må du altså ha spart opp 375.000 kroner. I tillegg kommer omkostninger til for eksempel dokumentavgift som du må ta med i beregningene.

– Her er det snakk om store sparesummer og har du ikke klart å spare så mye finnes det andre muligheter til å innfri kravet:

Kausjonist

– Har du ikke spart nok er en mulighet at for eksempel dine foreldre stiller med sikkerhet i egen bolig, altså kausjonerer for deg. Da blir de medansvarlige for den delen av lånet de har stilt sikkerhet for. Dette betyr også at hvis du ikke klarer å betale vil ansvaret for å betale den delen det er kausjonert for falle over på foreldrene dine.

Medlåntaker eller medeier

– Hvis du ikke får lånet alene, kan foreldrene dine stille som medlåntakere. Da er begge parter ansvarlige for gjelden. Dette betyr i prinsippet også at foreldrene dine må betale på boliglånet om du ikke gjør det.

4. Maks fem ganger inntekt i gjeld

– Myndighetenes boliglånsforskrift stiller også krav til hvor mye du maksimalt kan ha i gjeld når du søker ditt første boliglån. I dag er regelen slik at du kan ha maksimalt fem ganger inntekten din i samlet gjeld.

– Her må banken se på all gjeld enten det er studielån, billån eller forbrukslån.

Det er rom for unntak

– I boliglånsforskriften gis det en bestemt kvote bankene kan bruke i situasjoner der 15 prosentkravet ikke er innfridd. Denne kvoten gjelder i dag 10 prosent av lånesøknadene og kun åtte prosent i Oslo. Forrige uke ble det foreslått at dette kvoten skal senkes ned til å være åtte prosent for hele landet.