Regjeringen vil flytte frikortgrensen
Den nye frikortgrensen vil være gjeldende allerede fra årsskiftet hvis dette forslaget til neste års statsbudsjett blir godkjent.
Statsbudsjettet for 2025 skal legges fram 7. oktober, men finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) har allerede nå lekket dette forslaget til VG. Frikortgrensen er i dag 70.000 kroner, og de vil heve den til 100.000 kroner.
Forbrukerøkonom i DNB ønsker endringen velkommen.
– Dette vil først og fremst unge og studenter med deltidsjobb få glede av. De vil få mer igjen for å jobbe og dermed kan flere bli motivert til å skaffe seg jobb ved siden av skole eller studier, tror hun
Sandmæl minner om at jobbing fra ung alder også en gunstig for pensjonsopptjeningen.
– Etter pensjonsreformen får du pensjonsopptjening fra første kroner du tjener. Det betyr at jo tidligere du begynner å jobbe, jo tidligere starter du pensjonsopptjening til folketrygden, og det kan påvirke både pensjon og når du kan velge å gå av, sier hun.
Hun gjør også oppmerksom at muligheten for skattefradrag i BSU vil bli påvirket av at frikortgrensen økes.
BSU gir unge opptil 34 år god rente på boligsparing og mulighet for skattefradrag på 10 prosent. Dette gjør BSU til Norges kanskje beste spareordning.
– I dag må du tjene minst 80.650 kroner i året for å få full effekt av skattefradraget. Når frigrensen flyttes fra 70.000 til 100.000 kroner, må du tjene enda mer for å få full effekt av skattefradraget, påpeker hun.
Men med dagens gode BSU-rente vil hun ikke anbefale noen å vente til de har tilstrekkelig inntekt før de starter BSU-sparing.
Du kan sette inn maksimum 27.500 kroner i året på BSU-konto, og dermed vil det ta minst 11 år å få full BSU, som er 300.000 kroner. Og den gode BSU-renten og skattefradraget får du bare inntil fylte 34 år.
– Det er langt fra alle klarer å fylle opp BSU-kontoen sin før den tid. Tenk derfor heller på at du skal spare mest mulig til best mulig vilkår fram til det tidspunktet du ønsker å kjøpe egen bolig, forslår hun.
En annen ting hun vil gjøre unge og foreldrene deres oppmerksom på er Lånekassens grenser for inntekt og formue.
Hvis studenter har mer enn 467.697 kroner på kontoer i eget navn, eller i samlet formue, kan stipend fra Lånekassen bli avkortet eller bortfalle.
Studenter som jobber mye bør også merke seg beløpet 214.213 kroner, som er grensen for hvor mye du kan tjene før stipendet fra Lånekassen gradvis reduseres. Hvis årsinntekten er på 319.069 kroner eller mer, mister du hele stipendet.
Men Sandmæl ser ikke bort fra at det i statsbudsjettet for 2025 kan komme endringer på dette også.
– Det bør det gjøre hvis Regjeringen har til hensikt å motivere flere unge til å jobbe mer, mener hun.