Slik unngår du økonomisk uføre ved samlivsbrudd

– En urettferdig parøkonomi kan fort legge demper på romantikken og friheten, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

Siden finanskrisen har gjeldsgraden til norske husholdninger økt jevnt, samtidig som skilsmissetallene daler. I perioden 2004 til 2014 økte gjennomsnittlig samlet inntekt med 58 prosent, mens gjelden økte med 96 prosent.

– Når gjelden løper fra inntekten, blir økonomien mer sårbar. Andel husholdninger hvor gjelden utgjorde mer enn tre ganger samlet inntekt har økt fra 9,3 prosent til 16,4 prosent i tiårsperioden. Med en høy gjeldsgrad skal det ikke så mye til å velte økonomien. Mister du jobben, blir syk og må jobbe redusert eller opplever samlivsbrudd kan du fort havne i et økonomisk uføre.

Antall inngåtte ekteskap, skilsmisser og separasjoner har gått jevnt nedover de siste årene, og nye tall fra SSB viser at skilsmisseraten nå er på det laveste siden slutten av 80-tallet. I fjor ble det inngått 22 738 ekteskap, 9 306 skilsmisser og 10 507 separasjoner.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl tror de økonomiske nedgangstidene kan gjøre det vanskeligere å skilles – spesielt for kvinner.

Selv om norske kvinner har kommet langt på vei mot likestilling av inntekt mener Sandmæl det fortsatt er en vei å gå når det kommer til likestilling av parøkonomien.

Likestill parøkonomien

For å unngå å havne i en vanskelig økonomisk situasjon mener Sandmæl at det er viktig at begge partene bidrar både til forbruk og mer langsiktige investeringer. Som samboere er dette særlig viktig fordi det du betaler for er ditt. I et ekteskap er alt dere opparbeider dere i ekteskapet felles, men husk at arv og det du tok med deg inn i ekteskapet ikke skal inngå i en fellespott ved en skilsmisse.

–Der mannen i større grad bruker pengene sine på hus, hytte, bil, pensjon og ting som har en langsiktigverdi, prioriterer vi kvinner gjerne ferie, interiør, mat, klær og oppussing.

I en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB oppgir 23% av menn at de eier hele boligen paret deler, kontra 8 prosent kvinner.

Som følge av slike skjevheter i privatøkonomien risikerer mange kvinner å falle i en forbruksfelle i forholdet. Sandmæl anbefaler en mer likestilt fordeling av budsjettpostene.

– Vi har blitt langt mer likestilte når det gjelder inntekt, men når det gjelder utgifter bør flere kvinner tenke på konsekvensen av pengebruken sin i tilfelle samlivsbrudd. Sørg for å ha en rettferdig parøkonomi og kjøp deg inn i eiendeler slik at du ikke går på en økonomisk smell hvis parforholdet skulle skjære seg.

-Det er også langt flere kvinner enn menn som velger å jobbe redusert i småbarnsfasen. Konsekvensen er tapt arbeidsinntekt og pensjonsopptjening. Det kan være lurt å skrive en avtale om kompensasjon i tilfelle samlivsbrudd.

Felles konto for felles utgifter

Over tid kan også uklarhet rundt budsjett og personlig forbruk forsure forholdet. Nærmere 30 prosent irriterer seg eller krangler om økonomi med partneren sin, i følge undersøkelsen.

– For mange er økonomi litt tabu, og man frykter at det vil legge en demper på romantikken å snakke om det. Men lager man ikke klare økonomiske kjøreregler er det akkurat det som ofte blir resultatet, advarer Sandmæl.

Løsningen er enkel, ifølge Sandmæl: Opprett en konto til felles utgifter og lag et budsjett for å få oversikt over hvor mye som bør settes inn på kontoen.

– Når det er gjort, beholdes en konto hver til personlig bruk. Fordelen ved dette er at dere sammen setter av penger til det viktigste først, regninger og nødvendig forbruk. Så kan dere bruke det som er til overs med god samvittighet uten å irritere seg over hva den andre bruker penger på.

Skriv samboerkontrakt

SSB-tallene viser også at stadig færre unge velger å gifte seg, og Sandmæl påpeker at denne problemstillingen er spesielt viktig for samboere.

– Som samboere ses man på som to økonomiske individer. Verdiene du tar med deg inn og verdiene du skaffer i samboerskapet kan du ta med deg ut. Altså penger du sparer og bruker er dine. Det er derfor viktig å tenke på hva pengene går til, sier hun.

Dersom par har felles økonomi anbefaler Sandmæl også å skrive en samboeravtale for å sørge for en ryddig parøkonomi.

-Ikke bare kan skilsmissen gå på helse løs, den kan også være tøff for lommeboken. Ny bolig, nye møbler, advokatbistand til gjennomføring av skifteoppgjør og barnebidrag kan fort bli en dyr affære.

Dette betyr skilsmissen for økonomien din:

Den ene skal kjøpe ut den andre

Når man skilles er et av de første punktene på listen å finne ut av hva dere skal gjøre med bosituasjonen. Noen velger å etterlate boligen til den som skal ha barna mest mens andre velger å selge for at begge parter kan kjøpe noe nytt.

Hvis den ene parten skal kjøpe ut den andre fra felles bolig må man først bli enige om prisen på boligen. En takst koster ca 4000 – 5000 kroner avhengig av takstmannen, og hvor stort arbeid det er med å utarbeide den. Selv om boligen blir taksert er det slettes ikke alltid partene blir enige om boligens verdi og mange bruker mye tid og ressurser på å krangle om boligen verdi. Når man er blitt enige om hvem som skal overta boligen til hvilken pris skal det sendes nytt skjøte til statens kartverk. Som ektefeller slipper man dokumentavgift på boligen ved seperasjon, det samme gjelder hvis en av partene skal overta bilen.

Deling av boet

Velger dere å selge boligen for å kjøpe noe hver for dere får dere begge avklart den økonomiske situasjonen og kan frigjøre kapital. På den andre siden følger det en rekke kostnader knyttet med salg og kjøp. For å selge boligen må man ut med penger til en takstmann og eiendomsmegler. Ved kjøp følger utgifter som dokumentavgift og eventuell oppussing. Dokumentavgiften er på hele 2,5 prosent av boligens verdi. Man har gjerne mindre pengene å kjøpe for når man er på egenhånd, og da kan man fort ende opp med å måtte ta opp større lån for å få råd til et sted å bo.

Økonomisk fordeling

I følge ekteskapsloven har ektefeller felleseie, med mindre de har avtalt særeie, eller en av dem har mottatt arv eller gave der giveren har bestemt særeie. Utgangspunktet er at ektefellenes felleseie ses på som en helhet som skal deles i to når man velger å skilles. Fordeling av ektefellenes felleseie til fordeling beregnes ved at felleseieformuen summeres før man trekker fra gjeld. Da sitter man igjen med et nettobeløp som skal deles likt.

Skjevdeling

Det finnes et unntak fra regelen om at felleseie skal likedeles som kalles skjevdelingsregelen. Den sier at verdien av formue som klart kan føres tilbake til verdier som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet, eller fått i arv eller gaver fra andre enn ektefellen kan holdes utenfor delingen, dersom en av ektefellene krever det.

Fra hvilket tidspunkt slutter man å dele

Det er et såkalt skjæringspunkt som markerer skillet mellom deres felles og separate økonomi. Skjæringspunktet er den datoen fylkesmannen mottar separasjonssøknaden, eller datoen når en av partene flytter ut. Det er formuen og gjelden dere har på dette tidspunktet som danner utgangspunktet for delingen, verdsettelsen av formue og størrelsen på formuesmassen. Det du skaffer deg av verdi eller pådrar deg av gjeld og andre utgifter etter dette tidspunktet beholder du selv.

Skatt

Den som skal ha barna boende hos seg bør melde fra til skatteetaten. Dersom barna er under 18 år gis det særfradrag i alminnelig inntekt.

Søk barnetrygd

Den av foreldrene som barna skal bo hos, har rett på en ekstra barnetrygd og eventuelt andre ytelser for enslige forsørgere. Meld fra til nærmeste NAV-kontor og send med flytteattest og meklingsattest.

Barnebidrag

Den som ikke har barnet boende hos seg er pliktig til å betale barnebidrag til den andre parten. Barnebidraget regnes ut fra foreldrenes inntekt og omfanget av samværet. Her er det også muligheter for private avtaler.

Advokat

Mange må ty til advokat for å ordne opp i økonomiske eller andre uenigheter. En time med advokat koster ofte mellom 1500 til 2000 kroner + mva.