Slik sparer du til buffer

– Å spare til en bufferkonto er en investering i trygghet. Dersom noe uforutsett skulle skje, vil du ha penger til å dekke denne utgiften.  

Det sier forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl. 

Prioriter «bufring» fremfor forbruk

Sandmæl oppfordrer til “å bufre” i tiden fremover, altså kutte i forbruket der det er mulig, og heller legge inn litt ekstra penger på bufferkontoen.  

– For mange er det vanskelig å sette av store summer til buffer. Se på det heller som en investering over tid. Sett over små summer jevnlig, så vil bufferen sakte, men sikkert bygge seg opp, sier Sandmæl. 

Opprett en egen sparekonto for buffer

Sandmæl anbefaler å opprette en sparekonto som er forbeholdt buffer.  

– Hvis du har mulighet kan det være lurt å kickstarte bufferkontoen med et større beløp. Så tegner du en fast spareavtale med en sum som trekkes den dagen du får lønn, sier hun. 

Trenger du en bufferkonto? Opprett en her

Skill mellom buffer og sparing

– Husk at en buffer ikke er det samme som en sparekonto. Det er lett å tenke at det er det samme, men da er det lavere terskel for å bruke av den til for eksempel ferie eller andre opplevelser som koster litt ekstra, sier Sandmæl.

Når du begynner å ta av bufferen

I en undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB svarer 4 av 10 innehavere av bufferkonto at de nylig har begynt å ta av den.  

– Det er ingen krise dersom du bruker litt av oppspart buffer. Det er jo nettopp det den er til. En trygghet i usikre tider, eller dersom det oppstår noe uforutsett. For at den ikke skal bli helt brukt opp, er det derfor lurt å prioritere å sette av penger til den gjennom sommeren og høsten, sier Sandmæl.  

Hun minner også om å sette av både feriepenger og skattepenger dersom du kan det.  

Hvor mye bør jeg ha på bufferkontoen? 

– Sum varierer veldig fra hvilken livssituasjon du er i, hva du eier og tilstanden på dette, og selvfølgelig din økonomiske situasjon, forklarer Sandmæl. 

Hun legger til:

– Still deg spørsmålet: «Hva kan skje i min livssituasjon som gjør at jeg trenger en buffer»? 

Noen spørsmål som kan hjelpe deg:

• Eier du leilighet eller hus? Hvor gammelt er det? Hva kan eventuelt gå i stykker eller må oppgraderes? Gamle vinduer, eller gamle hvitevarer?
• Eier du bil? Er den ny eller gammel? Hvis den er gammel, kan det plutselig komme en stor utgift?  
• Er du i et parforhold kan det være lurt å ha en felles buffer på felles eiendeler. Eventuelt kan det være fint å ha hver sin til utgifter som for eksempel en stor tannlegeregning eller baksmell på skatten

Prat med en rådgiver i banken

– Er du usikker på hvordan du skal gå fram, ta kontakt med en finansrådgiver i banken. Sammen kan dere legge en plan for hva som er best for din økonomiske situasjon, avslutter forbrukerøkonomen.