Slik sparer du mer i 2021

Tallene er hentet fra en fersk undersøkelse som Ipsos har gjort for DNB. 

Ifølge undersøkelsen er det like mange kvinner som menn som sparer, men måten det spares på er noe forskjellig. Det er fortsatt slik at det er flere kvinner enn menn som sparer i bank og flere menn enn kvinner som sparer i aksjefond og enkeltaksjer. 

Totalt sett sier imidlertid flere at de sparer i fond og aksjer nå enn i fjor. Banksparing har følgelig gått noe tilbake etter en svak økning i fjor.

Du må gjøre det, ikke bare ville det

Uansett hvordan det spares, har halvparten av alle nordmenn et mål om å spare mer i 2021. 

Men én ting er å ville spare, en annen ting er å gjøre det. 

Kamilla Elise Holt Utheim og Hanne Solli er sparerådgivere DNB. De gir deg her noen råd til hvordan du skal komme i mål med spareplanene dine.

For å sette sparemål og få oversikt over sparingen din, last ned Spareappen

1. Sparerådgiverne foreslår at du allerede nå begynner å tenke på hvordan du skal klare å spare mer i 2021:

- Gå inn på "pengebruk" i mobilbanken og sjekk forbruket de 12 siste månedene. Mange har lagt seg til nye vaner i 2020 på grunn av koronatiltakene. Bruker du mye mer på mat, sportsutstyr, puter og pynt til huset, så er det kanskje rom for å kutte litt i forbruket? 

- Gå også inn på norskgjeld.no eller gjeldsregisteret.com, og sjekk forbruksgjeld, antall kredittkort og total kredittramme. Kanskje er det på tide med en liten opprydning? 

2. Kanskje har du også behov for å øke inntekten din? I så fall, still deg selv følgende spørsmål:

• Fortjener du bedre lønn der du er? Ta det i så fall opp med sjefen 
• Kan du jobbe mer der du er?
• Kan du påta deg en ekstrajobb?
• Kan du leie ut boligen en periode?
• Har noe du kan selge?

3. Sett deg disse målene for 2021:

• Kaster du mye mat, så bør du neste år kutte ned på matinnkjøpene. Sjekk hva du har i kjøleskapet, og skriv handleliste
• Bruk klær du har i skapet istedenfor å kjøpe nytt
• Reparere sko eller annet istedenfor å kjøpe nytt
• Unngå jevnt ukritisk forbruk. En kafé latte hver dag – eller jevnlig nettshopping – blir dyrt i lengden

4. Ta grep og innfør gode sparevaner allerede fra januar av:

• Har du forbrukslån, kredittkortgjeld eller boliglån utover en komfortabel belåningsgrad, det vil si rundt 70 prosent av verdien, prioriter nedbetaling før du begynner å spare
• Sette av en sum til de ulike sparemålene hver måned med én gang du har fått lønn
• Hvis det er for fristende å se pengene vokse i nettbanken så går det faktisk an skjule kontoer
• Mange synes det er motiverende å spare 10 eller 20 kr hver gang du bruker kortet eller betaler regning – såkalt morsom sparing

5. Kamilla og Hanne er tydelige på at du bør velge ulike sparemåter til ulike sparemål:

- Velg banksparing for kortsiktig sparing, det vil si hvis du snart vil ha bruk for pengene. For langsiktig sparing bør du spre sparingen og ikke bare spare i bank. Et sparebein i aksjemarkedet gir mulighet for langt høyere avkastning enn du får ved å ha pengene på bankkonto. Spar helst et fast beløp hver måned og fordel dette på langsiktig og kortsiktig sparing.

Slik sparer du til ulike mål

Slik mener de at du bør spare til ulike sparemål:

For å ha noe i bakhånd:
- Alle bør spare opp en buffer til uforutsette utgifter, som service på bilen, reparasjon på vaskemaskin osv. Til dette kan du bruke vanlig bankkonto.

Til ferie:
- Skal du reise sammen med familien eller andre, så kan dere ha sparing til ferie som et felles prosjekt. Bruk gjerne morsom sparing. Har du barn, få dem gjerne til å selge ting på finn.no og pante flasker for å få penger. Det kan det gå sport i. Spar på vanlig sparekonto eller i Superspar

Til pensjon:
- Du bør ikke vente for lenge med å begynne å spare til pensjon. Begynn tidlig med et lite fast beløp, så kan du øke etter hvert. Sparer du fast og lenge vil selv et lite beløp vokse seg stort. Begynner du tidlig, og det er mange år til du blir pensjonist, spar i fond. Da låser du ikke pengene. For de mer etablerte kan IPS også vær ett godt tilleggsalternativ.

Start langsiktig sparing til pensjon her

Til bolig:
- Er du under 34 år, spar i BSU som både gir god rente og mulighet for inntil 5.000 kroner i skattetrekk. Har du allerede bolig og ønsker en større, øk nedbetalingen på boliglånet nå mens renten er lav.

Til bil
- Hvis du sparer langsiktig til bil, spar gjerne i fond. Skal du ta opp billån, bør du ha minst 35 prosent egenkapital for å få best mulig betingelser. Hvis du velger å ta bilen inn i boliglånet, bør du nedbetale bilen raskere enn resten av boliglånet. Ellers risikere du å betale på bilen lenge etter at den har havnet på skraphaugen, og da vil det ikke lønne seg – selv om boliglånsrenten er lavere enn renten på billån.

Til oppussing:
- Det beste er alltid å spare før du bruker. Men for å få råd til oppussing kan du også spørre banken om å få avdragsfrihet på boliglånet en periode. En annen mulighet er å øke boliglånet hvis du har mulighet til det. En siste mulighet er forbrukslån, men da bør du kunne betale tilbake relativt raskt, helst innen noen måneder. Ellers blir det dyrt.

Til forbruk:
- Forbruk bør du alltid spare til. Er det flere i husholdningen bør alle felles utgifter og forbruk gå fra en felles brukskonto. Hver enkelt setter et månedlig beløp tilpasset inntekten inn på denne kontoen. Dermed har begge / alle muligheten til å ha oversikt og påvirke. Det totale innskuddet bør justeres etter hvor mye dere ønsker å bruke. Resten bør gå til sparing.

- Må du bruke kredittkort, betal helst tilbake før rentene begynner å løpe. Vær klar over at kredittkortgjelden blir dyr hvis du ikke betaler tilbake innen rimelig tid.  

Hvordan øke avkastningen til fortsatt lav risiko?

Anette Hjertø er forvalter i DNB. Hun gir her noen råd om hvordan øke avkastningen til fortsatt lav risiko:

- Hvis du har penger som du ikke har tenkt å bruke på mange år, vurder å opprette fast sparing i kombinasjons- eller aksjefond også, sier hun.

- Penger du invester i aksjemarkedet (*) bør du kunne avse i minst fem år fremover, slik at du slipper å selge deg ut på et dårlig tidspunkt, presiserer forvalteren.

Anette gir disse rådene til banksparere som ønsker større avkastning til fortsatt lav eller moderat risiko:

• Du bør sette mål og ha en plan for sparingen din
• Spre sparingen din og spar jevnlig, inngå gjerne en månedlig spareavtale som inkluderer både banksparing til uforutsette utgifter og aksjefond for langsiktig sparing
• Velg tilleggsalternativer til banksparing ut fra hvor lenge du kan avse pengene og hvor høy risiko du er villig til å ta
• Vil du investere i aksjemarkedet, tar du lavere risiko ved å velge fond fremfor enkeltaksjer.

* Når det gjelder sparing i aksjefond eller aksjer er historisk avkastning ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.