Slik påvirker statsbudsjettet for 2024 barnefamiliene

Regjeringen la frem forslagene til endringer i statsbudsjetter for 2024 fredag 6. oktober klokken 09.00.

DNB Nyheter og forbrukerøkonom Silje Sandmæl oppsummerer her hvilke forslag som vil påvikre barnefamiliene mest.

Saken oppdateres fortløpende.

Skatt 

Profilen på skatteendringer på lønn er omtrent som forventet. De med inntekt over 800.000 kroner får en skjerpelse i snitt på 800 kroner årlig, mens de med årsinntekt under dette får mellom 200 og 600 kroner i skattelettelse.

-I en husstand der begge tjener 500.000 kroner vil de i gjennomsnitt få 400 kroner i skattelettelse hver, forklarer Sandmæl.

Barnehage

Maksprisen for barnehage har siden 1. januar i år vært på 3.000 kroner i måneden. Nå vil regjeringen, som tidligere varslet, kutte maksprisen ytterligere til 2.000 kroner i måneden. 

Regjeringen vil kutte maksprisen i barnehage til historisk lave 2.000 kroner i måneden, og til 1.500 kroner i de 189 mest spredtbygde kommunene.

- For en familie med to barn betyr det en besparelse på 18.700 kroner i året, forteller Sandmæl.

Regjeringen har allerede gjort barnehage gratis for barn nummer tre.

- Siden det i tillegg er søskenmoderasjon på 30 prosent for barn nummer to, blir den maksimale prisen en familie må ut med for barnehage – uansett hvor mange barn de har i barnehage samtidig – på 3400 kroner i måneden med de nye prisene, forklarer Sandmæl.

I de 189 minst befolkede kommunene reduseres maksprisen mer, til 1500 kroner. I Troms og Finnmark er barnehage allerede gratis, så der blir det ingen besparelse.

Barnetrygd

Det ble ikke satt av noe mer til barnetrygd i statsbudsjettet for 2024. Kanskje fordi Sosialistisk venstreparti (SV) allerede i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett tidligere i år, fikk gjennomslag for å øke barnetrygden for barn over 6 år. Denne økningen trådte i kraft 1. juli i år og utgjør 227 kroner per barn per måned.

Kontantstøtten reduseres

Regjeringen foreslår å videreføre kontantstøtten for de første syv månedene av støtteperioden og avvikle kontantstøtten for de fire siste månedene. Kontantstøtteperioden blir da kortet ned, sammenlignet med dagens ordning. 

Endelig skal flere få beholde barnetillegget

Regjeringen vil gi 6,2 millioner kroner til å endre reglene for barnetillegg, slik at flere får beholde tillegget. Forslaget innebærer at foreldre som mottar arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller kvalifiseringsstønad vil ha rett til barnetillegg selv om de har barn under 18 år som tjener over grensen.

- Dette er bra. Det er på høy tid at noe skjer på dette området, mener Sandmæl.

Strøm

Regjeringen foreslår strømstønad til husholdninger ut hele 2024, og setter av 9,75 milliarder kroner til dette i budsjettet.

Gravide

Regjeringen vil bevilge 26 millioner kroner til utvikling av et digitalt helsekort for gravide, melder TV 2. I flere år har gravide og jordmødre etterlyst en digital løsning. Gravide kvinner har hittil selv måttet ha kontroll på papirlappen som inneholder viktig informasjon om svangerskapet.

Men litt dyrere å dra til legen

Regjeringen foreslår å øke egenandelene med 125 kroner, til 3.165 kroner, for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet og pasientreiser.

Bilhold

Trafikkforsikringsavgiften reduseres med 400 kroner i året for å kompensere for at avgiftene på drivstoff økes. For årlig kjørelengde under 40.000 km blir det netto avgiftslettelse, riktignok om bilens drivstofforbruk ikke ligger langt over gjennomsnittet.

Forventet økt kostnad for en dieselbil med årlig kjørelengde på 12 000 km og et drivstofforbruk på 0,6 liter per mil, vil være på knapt 200 kroner i 2024. Bileiere som opplever økte kostnader får tilbakeført dette i form av redusert trafikkforsikringsavgift på 400 kroner.

I tillegg reduseres veibruksavgiften per liter for bensin og diesel med hhv. 26 og 32 øre per liter.  

Fordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften ved nybilkjøp fjernes.

Ifølge NAF betyr dette kort oppsummert at bilistene får en avgiftssmell på både bompenger og drivstoff.

Økt stipend til elever på videregående

Regjeringen foreslår å øke utstyrsstipendet for elever i videregående opplæring med 40 millioner kroner i 2024. Det innebærer at alle utstyrsstipendene øker med 9,5 prosent utover forventet prisvekst.

Ifølge tidligere og forløpige beregninger vil økningen utgøre i gjennomsnitt 220 kroner per elev.

- Elever på videregående får ulike summer i utstyrsstipend avhengig av hvilket utdanningsprogram de går. Fristen for å søke om dette er 15. november, minner Sandmæl om.

Borteboerstipendet økes også

Regjeringen foreslår å øke borteboerstipendet for elever i videregående opplæring med 60 millioner kroner i 2024. Stipendet øker dermed med 829 kroner i måneden, fra 5.848 kroner i måneden i undervisningsåret 2023/2024 til 6.677 kroner i undervisningsåret 2024/2025

- Dette betyr at elever som må flytte hjemmefra for å gå på skole, kan få litt mer å rutte med neste skoleår.

Fradrag

Regjeringen foreslår at maksimalt fradrag for fagforeningskontingent prisjusteres fra 7.700 til 8.000 kroner.

Mer til Husbanken

Regjeringen foreslår å øke Husbankens låneramme med 3 milliarder kroner til 24 milliarder kroner i 2024. Dette er en videreføring av satsingen i revidert nasjonalbudsjett for 2023. Lån fra Husbanken skal bidra til at flere kan eie sin bolig.

Bostøtte

Regjeringen foreslår å videreføre det midlertidige regelverket som gir høyere inntektsgrenser i bostøtteordningen til og med mars 2024. I tillegg foreslår regjeringen at bostøttemottakerne får en ekstra utbetaling på 1000 kroner per husstand, pluss 150 kroner per ekstra husstandsmedlem på grunn av høye strømpriser.

Annet

Uføretrygd:
Regjeringen foreslår å bevilge 125,6 milliarder kroner til uføretrygd i 2024. Dette er en økning på 7,2 milliarder kroner. Hovedårsaken til at utgiftene øker er forventet vekst i grunnbeløpet. Regjeringen foreslår å bevilge 82,5 millioner kroner til NAV.

Mer til arbeidsavklaringpenger:
Regjeringen foreslår å bevilge 44,1 milliarder kroner til arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2024. Dette er en økning på 8,2 milliarder kroner. Økningen skyldes både at det blir flere mottakere av arbeidsavklaringspenger og at grunnbeløpet i folketrygden er økt.  Arbeidsavklaringspenger fra folketrygden skal sikre inntekt for personer som har behov for og får aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging med sikte på å få eller beholde arbeid.

Sykepenger:
Regjeringen foreslår å bevilge 54,4 milliarder kroner til sykepenger for arbeidstakere i 2024. Dette er en økning på 8,6 milliarder kroner. Økningen skyldes i hovedsak høyere sykefravær og lønnsvekst. Utgiftene til sykepenger påvirkes også av utviklingen i sysselsetting.