Er du i 20-årene?

Slik får du best mulig pensjon

Vi blir bombardert med at vi må spare penger til det ene og det andre. Men hvordan skal vi egentlig prioritere?

PENSJONSEKSPERT STIAN REVHEIM: Connie og Nathaniel har møtt DNBs egne ekspert på pensjon. Foto: Charlotte Eilers
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 17. aug 2023
Artikkelen er flere år gammel

Connie og Nathaniel i @dnbung har tatt en prat med DNBs ekspert på pensjon, Stian Revheim. Med seg hadde de en bunke spørsmål som deres unge følgere hadde sendt inn angående pensjon, i håp om at han kunne bidra til en bedre forståelse.

– Jeg var helt blank når det kom til pensjon, og visste ikke hvor jeg skulle begynne for å finne ut hva dette dreide seg om, sier Ung-ambassadør, Connie Lunde.

Revheim forteller at han som regel snakker med unge som tilhører «Det ordner seg – bare se på bestemor og bestefar»-gruppen, eller unge som er grepet av «pensjonsfrykten» og er bekymret for å ikke ha startet egen pensjonssparing i det de har fylt 20.

– Ingen av delene er spesielt sunt! Du bør ha et forhold til pensjonen din så tidlig som mulig, men du skal ikke trenge å bekymre deg for den. I starten er det ikke den egne sparingen som er viktig, men å ta smarte grep med den som arbeidsgiver sparer for deg. Og det kan du gjøre allerede fra du er 13 år – gitt at du har en jobb, sier han.

IKKE STRESS: – Det viktigste er at du har et forhold til at du skal pensjonere deg en dag, sier Revheim. Foto: Stig B. Fiksdal
Du bør ha et forhold til pensjonen din så tidlig som mulig, men du skal ikke trenge å bekymre deg for den
Pensjonsekspert, Stian Revheim

Hva er pensjon?

Vi begynner enkelt. Hva er pensjon?

– Pensjon er pengene du skal leve av når du slutter å jobbe og ingen lenger vil gi deg lønn. Det er de oppsparte midlene som du klarer å sanke til deg mens du er i jobb, sier pensjonseksperten.

Hvor kommer pensjonen fra?

Den kommer i hovedsak fra tre steder:

  • Det er det som staten sparer, altså folketrygden.
  • Det er det som arbeidsgiver sparer til deg. Med en gang du begynner å jobbe, så begynner de å spare. Dette kalles tjenestepensjon.
  • Det du sparer selv.
BRATT LÆRINGSKURVE: Connie og Nathaniel har lært mye nytt etter å ha snakket med Revheim. Foto: Stig B. Fiksdal

Hvorfor skal du spare til pensjon?

Hvis en som er født rundt år 2000 har en gjennomsnittslønn på 500.000 kroner i 40 år, kan han eller hun forvente å få 185.000 kroner i pensjon fra staten i året, før skatt.

– Det er vesentlig mindre enn hva dagens pensjonister får. Hovedårsaken til det er at vi som er unge i dag kommer til å leve lenger enn dem, sier Revheim.

– Levealderen stiger med ca. 1 år for hvert tiår som går. Det betyr at hvis en som blir 67 i år kan forvente å bli 82 år, vil en som i år er 17 år ha en forventet levealder på 87 år. Altså må du enten fordele «pensjonspotten» din utover 5 ekstra år, eller så må du jobbe 5 år lenger, legger han til.

En som blir pensjonist til neste år (født 1957) vil med samme forutsetninger som Nathaniel kunne forvente en pensjon på 256.000 kroner i året. Det tilsvarer 71.000 mindre i året.

Den forventede levealderen til Nathaniel er ved 67 år på ca. 21 år, så lever han så lenge er det snakk om 1.491.000 mindre i pensjon.

Er pensjonister rike folk? Fikser ikke staten tilværelsen din som pensjonist? spør Nathaniel.

– Staten fikser noe. Grunnmuren i pensjonen din kommer fortsatt fra staten. Vi skal leve vesentlig lenger enn de som er pensjonister i dag, og det må vi betale for selv. Så enten kommer vi til å ha mindre penger, eller så må vi rett og slett jobbe lenger. Derfor er det viktig at vi sparer opp på egenhånd, svarer han.

Når skal jeg begynne å spare til pensjon?

Unge blir bombardert med budskap om at de må spare penger til senere i livet, der pensjon er ett av disse sparemålene.

Pensjonseksperten sier at det er et par ting som bør være på plass før du i det hele tatt begynner å tenke på å spare selv til pensjonen din.

– Det hele handler om å ta gode økonomiske valg gjennom hele livet. Bufferkontoen er kjempeviktig å spare opp først. Deretter er det lurt å spare til bolig, som er et sparemål for mange unge. Disse tingene bør være på plass først. Når du har dette under kontroll, kan du vurdere å sette opp intensiteten på pensjonssparingen din, råder Revheim.

GODT STILT: – Pensjonister er jo rike, er de ikke? spør Nathaniel. Foto: Stig B. Fiksdal

En hundrelapp er en god start

Men er det noe jeg kan gjøre nå? spør Nathaniel.

– Absolutt alt hjelper. Så om du klarer å spare en 100-lapp ekstra i måneden, så er det en god start, svarer Revheim.

Han legger til at selv om bolig- og buffer-sparing er de viktigste sparemålene dine som ung, betyr ikke det at du ikke kan gjøre noe med pensjonssparingen din allerede nå. Det finnes ting du kan gjøre med pengene som allerede er oppspart til deg.

Det gjelder de pengene som arbeidsgiver sparer til deg. Du kan påvirke hvor mye tjenestepensjonen din kommer til å bli når du blir pensjonist, uten at det koster deg en krone.

– Sørg for at aksjeandelen på pensjonssparingen din er så høy som mulig. Det er så lenge til du skal gå av med pensjon, at du tåler å ta risikoen som kan gi deg høyest mulig avkastning.

Dette kan du gjøre ved å logge deg inn på norskpensjon.no, og finn navnet på pensjonsleverandøren som arbeidsgiveren din bruker, og gå inn på deres nettsider. 

Sørg for at aksjeandelen på pensjonssparingen din er så høy som mulig
Pensjonsekspert, Stian Revheim

Hvordan sparer du til pensjon?

Hvis du er i 20-årene er det fortsatt minst 40 år til du skal pensjonere deg. Når du sparer til noe som er så langt fram i tid, bør du spare i et aksjefond.

– Ikke lås pengene dine, for det kan skje mange uforutsette ting i løpet av et liv fram til du blir pensjonist, påpeker Revheim.

Opprett en aksjesparekonto, og kall den for «Pensjon», og sett i gang med en månedlig spareavtale i aksjefond.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.