Mange får skattepengene i juni
Får du igjen på skatten? Da gjør du dette
Brorparten av dem som får igjen på skatten, vil spare pengene. Kun 1 av 10 vil la skattepengene gå til forbruk.
Det står i en fersk undersøkelse som Ipsos har gjort for DNB.
Finansrådgiver i DNB, Silje Moslet Gulbrandsen, er glad for at mange vil spare skattepengene. Lengre ned i artikkelen gi hun anbefalinger om hvordan du bør spare dem.
Hele 7 av 10 nordmenn lå an til å ha skatt til gode da Skatteetaten sendte ut skattemeldingene i mars. De fleste vil få skatteoppgjøret innen juni måned. Det betyr at de fleste som har skatt til gode, da vil få pengene overført til kontoen sin.
Relatert artikkel: Slik får du skatteoppgjøret raskere
En kjent oppfatning er at de som får igjen penger på skatten er heldige. Finansrådgiver i DNB, Silje Moslet Gulbrandsen, ser ikke slik på det.
– Jeg forstår godt at folk blir glade for å få igjen på skatten, og jeg vil ikke ta vekk den gleden, men lønnsomt er det ikke hvis du sammenligner med andre spareformer, fastslår hun.
Bedre å spare enn å betale for mye
Finansrådgiveren oppfordrer derfor alle til å gjennomgå skattekortet sitt nøye og jevnlig for å påse at du verken betaler for lite eller for mye skatt.
– Istedenfor å betale for mye bør du heller spare et fast beløp hver måned. Sette pengene i et fond, sett dem på høyrentekonto eller i BSU hvis du er under 34 år. Da kan du i dagens marked få en langt bedre avkastning enn de 3,51 prosentene du får på for mye innbetalt skatt, mener hun.
Her kan du bestille, se eller endre skattekortet
Relatert artikkel: Det lønner seg å sjekke skattekortet
Finansrådgiverens anbefalinger
Anbefalingene til hva du skal gjøre med pengene du får igjen på skatten er langt på vei de samme – med mindre du har mye eller dyr gjeld:
– Regninger som har forfalt og dyr gjeld bør du prioritere først av alt. Vedvarende kredittkortgjeld er kjempedyrt, så betal ned den så fort du kan. Forbrukslån har også relativt høy rente, høyere enn det du kan forvente å få i avkastning på sparing eller investeringer med lav til moderat risiko.
– Renten på boliglån er lavere, men har du mye boliglån ville jeg prioritert ekstra nedbetaling på det også.
Spare eller investere
Har du ikke mye eller dyr gjeld, ville finansrådgiveren investert pengene eller satt dem på en sparekonto som gir bra rente. Hva og hvordan kommer an på flere ting.
– Mangler du en buffer til uforutsette utgifter, har du muligheten nå. Alle bør prioritere å sette av en pott penger på en sparekonto til dette formålet.
– Er du ung og skal inn på boligmarkedet kan det være lurt å sette pengene på BSU-konto, som er Norges kanskje beste spareordning. Den gir både god rente og mulighet for skattefradrag.
Avgjørende for valg av spareform
Hvordan du ellers skal spare eller investere pengene avhenger av hvor lenge du kan avse dem.
– Er det kort tid til, kan en sparekonto, fastrenteinnskudd eller et rentefond være lurt. Kan du avse pengene i seks år eller mer kan aksjefond være et godt alternativ. Skal du investere en stor sum, kan det være lurt å dele den opp og sette inn en fast sum hver måned for eksempel. På den måten reduserer du risikoen.
Eksempel: Investerer du 17.200 kroner i aksjemarkedet kan du forvente at pengene har vokst til 33.500 kroner på 10 år før skatt. Da er avkastningsforventningene 6,5 prosent og løpende kostnader fratrukket.
Last ned appen Spare for å starte spareavtale og få full oversikt over all sparingen din
Rentefond
Gulbrandsen gjør oppmerksom på at både kombinasjonsfond og rene rentefond/obligasjonsfond kan være et alternativ til aksjefond i disse dager – og at det finnes flere typer rentefond med ulik tidshorisont, risiko og forventet avkastning.
– Det kan også være greit å vite at du på bankkonto og rentefond/obligasjonsfond betaler kun 22 prosent skatt på renteinntekter, mens du på aksjegevinst må betale inntil 37,84 prosent skatt. For langsiktig sparing i aksjer eller aksjefond vil imidlertid det årlige skjermingsfradraget senke skattesatsen en del.
Avtal samtale med en rådgiver i banken her
Merk: Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.