Så mye kan studenter tjene eller ha i formue

For studieåret 2023–2024 kan studenter få inntil 137.907 kroner i basislån fra Lånekassen, og inntil 40 prosent av lånet kan senere bli gjort om til stipend hvis følgende tre kriterier oppfylles:

• Du bor borte fra foreldrene dine
• Du har inntekt og formue under fastsatte beløpsgrenser 
• Du består utdanningen

Behovsprøvingen skjer først året etter

Lånekassen foretar behovsprøvingen i forhold til grensene først året etter at du har fått lån og stipend. Det er fordi Lånekassen da får opplysninger fra Skatteetaten om årsinntekten og formuen din. Deretter vil du få et vedtaksbrev om hvor mye av lånet som bli omgjort til stipend eller hvor mye av stipendet som blir omgjort til lån.

DNB Ung-ambassadør Nathaniel har spurt førstekonsulent og superbruker i Lånekassen, Annbjørg Leden Nytrøen, om hvordan dette fungerer i praksis:

– Det betyr at alle får utbetalt det samme. Det er hvor mye du eventuelt må betale tilbake som påvirkes av behovsprøvingen, forklarer hun.

Dette er inntektsgrensene

Lånekassens inntektsgrense for 2023 er 205.579 kroner. Har du fått støtte for hele året kan du altså ikke tjene mer enn dette uten at stipendet reduseres. Hvis du har fått støtte fra Lånekassen i sju måneder i året eller mindre, er inntektsgrensen 513.946 kroner.

Superbruker Annbjørg gir også formelen på hvor mye stipendet reduseres hvis inntekten er høyere enn grensene:

• Inntekt over grensen x 0,05 x antall måneder med stipend

Dette er formuesgrensene

Formuesgrensene for 2023 er 467.697 kroner for enslige, mens den for gifte eller samboere med felles barn er 898.251 kroner. Har de eller dere mer enn dette i formue, blir stipendet redusert med to prosent per måned av den delen av formuen som er over beløpsgrensen.

Stipend som følge av spesielle behov

Har du fått stipend fordi du er flyktning, har nedsatt funksjonsevne eller har barn, blir hele eller deler av stipendet gjort om til lån hvis du har inntekt eller formue over grensene. Hvor mye av stipendet du får beholde, kommer an på hvor høyt over grensen inntekten eller formuen din er.

Hva slags inntekt og formue tar Lånekassen med i behovsprøvingen?

Lånekassen ser bort fra eventuelle bidrag som du eller barna dine mottar og renteinntekter fra BSU-sparing. Ellers medregnes både person- og kapitalinntekt, det vil si andre renteinntekter, skattepliktig arbeidsinntekt, aksjegevinst, avkastning på fondssparing samt skattepliktig inntekt på salg eller utleie av bolig.

Når det gjelder formue, brukes nettoformuen som står på skatteoppgjøret for det året du fikk støtte.

Les også denne saken på Lånekassens nettsider: 10 ting du må vite om studielån

Kilde: Lånekassen.no