Pensjonsprofil
Slik kan du enkelt øke pensjonssparingen din
Et par tastetrykk kan være nok til å øke pensjonssparingen din med mange tusen kroner.
Hvis du visste at du enkelt kunne øke pensjonssparingen din med mange tusen kroner, hadde du gjort det da?
De fleste ville nok svart ja, men tallene avslører at nesten ingen gjør det likevel. Hva snakker vi om?
Å endre profilen på innskuddspensjonen og pensjonskapitalbevisene dine (se faktaboks).
Kun tre av ti nordmenn sier at de har endret på hvordan pengene arbeidsgiver sparer for dem blir plassert, viser en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for DNB.
- Det verste er at de faktiske tallene fra våre kunderegistre viser at det bare er seks prosent som faktisk har endret pensjonsprofil, sier Stian Revheim, DNBs pensjonsekspert.
- Det betyr at 94 prosent av oss kan ha feil pensjonsprofil, mener han.
Arbeidsgiver sparer til innskuddspensjonen din så lenge du jobber der.
Når du slutter får du et pensjonskapitalbevis med oppspart pensjon fra bedriften du har jobbet i.
Pensjonskapitalbeviset får samme profil som sparingen fra arbeidsgiver, men du har full frihet til å velge pensjonsprofilen som passer best for deg.
Les også: Ingeborg (27) fant «millionær-oppskriften»
«Alle» sparer feil
Pensjonen din er plassert i fond som er sammensatt av aksjer og renter, og du har som oftest minst tre ulike profiler å velge mellom. Den første har størst andel renter og lite aksjer, nummer to har lik aksje- og renteandel, og nummer tre har mye aksjer og lite renter.
Nesten ingen endrer profilen
Hva mener du med at 94 prosent kan ha «feil» pensjonsprofil?
- Som oftest er du automatisk plassert på en av de to første, og nesten ingen endrer profilen. Det betyr at mange sparer på en måte som ikke er tilpasset hvor gamle de er og hvor mange år de har igjen i arbeidslivet, sier Revheim.
Med andre ord: Mange kunne fått bedre utbytte av aksjemarkedet.
Går glipp av avkastning
Det er forbundet med høyere risiko å spare i aksjer enn i renter, fordi aksjemarkedet svinger mer enn renter gjør. Men samtidig har aksjemarkedet vist seg å over tid gi høyere avkastning enn andre typer sparing eller investering (*) . Topper og bunner «jevner seg ut» over tid.
- Dersom du har mange år foran deg i arbeidslivet kan en lav andel aksjer i pensjonssparingen din «snyte deg for» mange tusen kroner i framtidig pensjon, sier Revheim.
Dette regneeksempelet viser hvor stor forskjellen kan bli ved ulik aksjeandel i «Kristians» pensjonssparing:
Høy aksjeandel for unge, nedvekting for eldre
Revheim mener det er særlig viktig at unge med mange års sparing foran seg endrer spareprofilen til høy aksjeandel, og at de fleste er tjent med å vekte ned aksjeandelen når de nærmer seg pensjonsalderen.
Revheim sier at aksjemarkedet kan svinge en del, og det kan svi dersom du er riktig uheldig med tidspunktet for uttak av pensjon.
- For eksempel, dersom du hadde hatt 100 prosent aksjeandel gjennom finanskrisen og skulle ta ut pensjon like etter, ville du det første året som pensjonist fått en 46 prosent lavere utbetaling på innskuddspensjonen din. Dersom du hadde vektet ned til 30 prosent aksjeandel i årene før første pensjonsuttak, ville reduksjonen vært på kun 12 prosent, forklarer Revheim.
Han anbefaler også å vekte ned aksjeandelen i årene der du tar ut pensjonen din, fordi du da legger til rette for en stabil, og forutsigbar utbetaling.
- DNBs råd til bedriftene som har pensjonen hos oss er at de ansatte blir plassert i det vi kaller «Min pensjonsprofil». Det er en alderstilpasset investeringsmodell som gradvis reduserer aksjeandelen over de siste 20 årene før pensjonsuttak, sier Revheim.
(*) Husk også at historisk avkastning ikke er en garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
Les mer om pensjon: – Ikke bli blendet av høyere lønn!
Alle mellom 13 og 75 år har oppsparing til pensjon gjennom folketrygden.
Dersom du er over 20 år og har en stillingsprosent som overstiger 20 prosent i en bedrift, sparer du i tillegg til pensjon via din arbeidsgivers pensjonsordning.
Du kan selv påvirke hvordan pensjonen fra arbeidsgiver skal investeres.
Innskuddspensjonen fra arbeidsgiver er nemlig plassert i (ofte tre) ulike spareprofiler, med ulik vekting mellom aksjer og renter.
Pensjonsprofilene er ofte standarder, som er satt sammen for å passe de fleste uavhengig av andre faktorer. Det betyr at det ikke er tatt hensyn til hvor stor andel innskuddspensjonen din utgjør av din totale pensjon, det er ikke regnet inn om du har andre midler å leve for, og det er heller ikke tatt med i beregningen hvor høyt forbruk du ønsker å ha som pensjonist.
- Det betyr at hver enkelt bør skaffe seg oversikt over pensjonen sin, og gjøre seg opp en mening om hvor mye pensjon du vil ha til rådighet som pensjonist, sier Revheim.
For å sjekke og eventuelt endre profilen på pensjonssparingen din kan du kontakte selskapet der arbeidsgiveren din sparer pensjon for deg. Som kunde i DNB kan du også selv endre profilen når du er innlogget i nettbanken.
Du finner pensjonssparingen din ved å logge deg inn på Norsk pensjon, eller i DNBs nettbank.