I disse dager er det flere tusen studenter som planlegger utenlandsstudier de skal begi seg ut på etter sommeren. For mange blir det en dyr affære

Ut ifra de siste offisielle tallene Lånekassen har offentliggjort studerer det rett i overkant av 15.000 norske studenter som studerer i andre europeiske land. Disse tar enten en hel grad eller utveksling i utlandet. Hva betyr den svake kronen for nordmenn som bor i Europa?

Drar på utveksling høstsemesteret

Av erfaring drar ofte mange studenter på utveksling til utlandet på høstsemesteret, da det semesteret passer best for studieplanen lagt opp av universitetene. Lån og stipend fra Lånekassen deles ut én gang i semesteret til studenter i utlandet.

– Hvor lenge et stipend holder vil nok variere fra student til student, og fra land til land. Noen land er dyrere å bo og leve i enn andre, og noen studenter er flinkere til å styre egen økonomi enn andre, sier president i ANSA, Hanna Flod (24).

Flood forteller at ANSA jobber politisk for at studiestøtten skal økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

– Det generelle inntrykket vi får er at nivået på støtten er for lav og at studentene trenger en høyere studiestøtte enn det de får i dag.

Flood forteller at studentorganisasjonen ANSAs råd er enkle:

– Studentene bør følge godt med, og ta høyde for endringene i valutaen. Ikke ta ut penger i banker som krever høye gebyrer, følg med på utviklingen dag for dag, og sett av penger underveis i studietiden så du vet at du alltid har noe å rutte med.

Kjenner flere som kommer til å bli påvirket av situasjonen

Student Marco Hjort studerer entreprenørskap ved Team Academy i Nederland og er vant til å få utdelt lån én gang i halvåret.

– Kursendringen har nok ulik påvirkning på ulike studenter, sier han. Det er avhengig av hvor man studerer og hva slags type student man er.

Marco trekker fram at konsekvensene er de samme for alle han kjenner, og at han kjenner flere som kommer til å bli påvirket av situasjonen.

– Lånekassen sin valutajustering er en god støttespiller å ha, samtidig som man også blir mer bevisst på personlig pengebruk. Det er klart at en økende kurs gjør det mer utfordrende økonomisk, spesielt med tanke på bo- og levekostnader. Dette er jo en risiko man tar når man velger å studere i utlandet, og det kan by på utfordringer dersom endringene vedvarer.

Har laget budsjett

Marco har laget budsjett, og han trekker fram at det er viktig at man er tilpasningsdyktig og tilpasser budsjettet etter de endringene som kreves.

– Jeg har selv funnet enkelte punkter hvor det er mulig å spare penger. Kursendringer er noe man vanligvis ikke tenker stort på i en travel studiehverdag, men denne gangen oppfordrer jeg flere til å følge nøyere med.

Klarer du deg økonomisk?

– So far, so good. Skolepengene for neste år ble betalt allerede på slutten av forrige skoleår da kursen fortsatt var noe lavere. Det var en god beslutning. Det blir spennende å se hvordan markedet utvikler seg, og jeg håper alle som ønsker å ta utdanningen sin i utlandet ikke lar seg skremme.

Marcos råd til nye studenter i utlandet

– Bruk ressursene du har tilgang til. Det er få organisasjoner i Norge som har like mye kompetanse på feltet «utenlandsstudier» som ANSA. Her kan du få tips om boplass, skolepenger og levekostnader. De kan også gi deg tilgang på studenter som allerede bor i byene du vurderer, som kan dele sine erfaringer.

– Kontakt Lånekassen og få oversikt over hvilken situasjon du står i med tanke på utbetaling av lån osv. Og her er det viktig både å få oversikt over et kortsiktig og langsiktige perspektiv.

– Gjør det tydelig for deg selv hvor mye du faktisk har å budsjettere med.

– Vær flink til å bruke teknologien vi har rundt oss. Det finnes et hav av digitale ressurser, bruk for eksempel kan budsjett-apper. Det kan hjelpe dersom du ønsker en enkel og billig måte å holde kontroll på din personlige økonomi.

Slik får du oversikt over økonomien din:

Valutajustering fra Lånekassen

Studenter som betaler skolepenger slipper heldigvis å bekymre seg altfor mye for at skolepengene skal bli veldig mye dyrere da skolepengestøtten blir valutajustert dersom det blir større endringer.

Lånekassen skriver at støtte til skolepenger, tilleggslån til skolepenger og tilleggsstipend blir valutajustert hvis den norske kronen har styrket eller svekket seg med mer enn én prosent fra 1. april.

Dersom Lånekassen valutajusterer, får man som student et nytt vedtaksbrev.

Ved hjelp av Lånekassens støttekalkulator kan man regne seg fram til hvor mye man får i stipend. Valutajustering kan du lese mer om her:

10 tips til hva du bør tenke på før du reiser

ANSAs praktiske informasjon til utlandet

Det du bør vite om studiegjeld og triksene for å holde gjeldshaugen nede