Onsdag kommer «storstipendet»: - Ikke gå bananas, sier forbrukerøkonom

15. august tikker det inn 21.650 kroner på kontoen til studenter landet rundt fra Statens Lånekasse. Totalt vil studentene få utbetalt 108.250 kroner i basisstøtte i undervisningsåret 2018-2019.

Det store beløpet som utbetales i august er ment til å hjelpe studenter i gang med semesterstart, til å kjøpe pensumbøker og annet utstyr. Men med et så stort beløp på kontoen blir mange litt for ivrig med pengebruken.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl har flere tips til hvordan man kan bruke «storstipendet» fornuftig.

Vil sitte igjen med knappe 969 kroner per måned

– Sett av penger fra «storstipendet» til de øvrige månedene. Resten av semesteret får studentene bare utbetalt 8.119 kroner månedlig, sier Sandmæl.

Norges Student Organisasjon (NSO) har laget et budsjett hvor de tar utgangspunkt i at studenter har husleie (inkludert strøm og internett) på 7.150 kroner i måneden. Med denne leien og en månedlig basisstøtte på 8.119 kroner, så vil studentene sitte igjen med knappe 969 kroner til å dekke alle andre utgifter som mat, kollektivtransport, mobil og så videre.

– Det er viktig å leve her og nå, men når det kommer til penger må man planlegge sånn at en ikke havner på minussiden, sier forbrukerøkonomen.

Ikke glem sommermånedene!

Selv om Stortinget har vedtatt en gradvis opptrapping av studiestøtten, så må studentene klare seg til en viss grad selv om sommeren.

– Husk at du ikke får utbetalinger i juli og deler av juni. Leier du en leilighet og må betale om sommeren, så er du nødt til å sette av penger til dette, tipser Sandmæl.

I 2017 startet den gradvise opptrappingen. Over fire år skal studiestøtten gradvis øke fra 10 til 11 måneder. For undervisningsåret 2018–2019 vil fulltidsstudenter få studiestøtte i 10 måneder pluss tre uker, mens året etter vil de få støtte i 11 fulle måneder.

Lag et budsjett

I forbindelse med «storstipendet» anbefaler forbrukerøkonomen å sette opp et årsbudsjett som viser oversikten over alle inntekter og alt man har av utgifter.

– NRK-lisensen eksempelvis kommer to ganger i året og kan være lett å glemme. Som programleder i «Luksusfellen» har jeg sett utallige purringer på denne regningen. Med et årsbudsjett vil man ha oversikt over alle utgifter som venter frem i tid, sier Sandmæl.

På den måten er det lettere å vite hvor mye penger du må sette av forkant, sånn at du får betalt regningene dine, legger hun til.

Brukt litt mye i sommer? Dette er regningene du skal prioritere

Unngå overraskelsesmomenter

Ubetalte regninger gir ikke bare søvnløse netter, det kan også gi betalingsanmerkninger, som kan få store konsekvenser.

– Jeg har sett mange eksempler hvor regninger har kommet som et overraskelsesmoment og gått rett i skuffen. Får du en anmerking blir du svartelistet av alle som sjekker deg. Det kan være arbeidsgivere, huseiere som leier ut bolig, mobilaktører og banken. Du kan også få store problemer med å få lån, forteller Sandmæl.

Dessuten blir det dyrt å utsette regninger, legger hun til.

– Betaler du ikke i tide får du en forsinkelsesrente på 8,5 prosent, og når det kommer til NRK-lisensen får du en tilleggsavgift på 15 prosent. Så sett av penger fra «storstipendet» til de øvrige månedene og lag et årsbudsjett sånn at du får satt av penger til regninger som kommer. Pengene som blir igjen etter å ha betalt regningene kan du kose deg med, med god samvittighet! avslutter forbrukerøkonomen.

Ti tips som gir deg romsligere studentøkonomi