Avdragsfrihet gir deg mer å rutte med, men det har også en kostnad, forklarer forbrukerøkonom Silje Sandmæl.
Koronakrisen har ført til en strøm av permitterte. Siste tall fra NAV viser at hele 304 137 personer har søkt om dagpenger under permittering.
- Dette betyr at mange ikke vil kunne betjene lånene sine, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.
DNB var tidlig ute med å tilby avdragsfrihet til kunder som er rammet av koronakrisen, og trykket har vært enormt. På det travleste kom det inn 400 søknader om avdragsfrihet i timen.
Avdragsfrihet er avdragsutsettelse. Det vil si at du i en avtalt periode bare betaler renter og omkostninger på lånet - og ikke avdraget.
Avdragsfrihet er effektivt, fordi det frigir mye kapital
- Mange er nå i en situasjon der de på grunn av salgssvikt eller permittering ser at de vil få lavere inntekt i en periode fremover. Er du i en slik situasjon, kan avdragsfrihet på boliglånet bidra til at du lettere kommer deg gjennom denne perioden, sier hun.
Men forbrukerøkonomen vil ikke anbefale noen å velge avdragsfrihet lenger enn de behøver. I så fall skal du vite hva du gjør og ha en plan.
Men kostnadsmessig er det som en snøball som ruller
- Avdragsfrihet er effektivt hvis du i en begrenset periode er i en likviditetsskvis, for det frigir mye kapital hver måned. Men kostnadsmessig er det som en snøball som ruller. Jo lenger den ruller, jo større blir den, gjør hun oppmerksom på.
Som følge av korona-krisen tilbyr banken nå kunder i likviditetsskvis avdragsfrihet i 3 eller 6 måneder.
Forbrukerøkonomen viser her et par eksempler på hvor mye kapital som frigis ved avdragsfrihet og hvilke kostnadsmessige konsekvenser det har:
Forutsetningen er at du tok opp et annuitetslån på 3 millioner kroner med 30 års nedbetalingstid. Nå gjenstår 2.778.977 kroner og 27 år. Renten er på 2,14 prosent nominelt (2,2 effektivt).
Ved å velge avdragsfrihet i seks måneder vil du da få cirka 6.450 kroner mer å rutte med i måneden.
Men dette må du betale til banken senere, etter de seks månedene med avdragsfrihet, og det har en rentekostnad. Det vil si at terminbeløpet etter de seks månedene vil ha økt med 156 kroner fra 11.351 kroner til 11.428 kroner. Du må altså betale 156 kroner mer hver måned i resten av nedbetalingstiden som er 26 år og 6 måneder, det vil si til sammen 49.608 kroner. Innbakt i dette beløpet er 12.123 kroner i økte rentekostnader, og dette beløpet vil variere med renteutviklingen.
Settes renten opp i løpet av den gjenstående nedbetalingstiden, vil rentekostnaden ved å velge avdragsfrihet bli større. Settes renten ned, vil den bli mindre.
Velger du avdragsfrihet en lengre periode, for eksempel 24 måneder, får du nesten like mye mer å rutte med i måneden, 6.481 kroner, men etter 24 måneder vil det månedlige terminbeløpet ha økt med 669 kroner, fra 11.351 til 12.020 kroner. Du må altså betale 669 kroner mer hver måned i resten av nedbetalingstiden som da vil være 25 år, det vil si til sammen 200.700 kroner. Innbakt i dette beløpt er 48.708 kroner i økte rentekostnader, og disse rentekostnadene kan bli større eller mindre avhengig av om renten settes opp eller ned i den gjenstående nedbetalingsperioden.
Rentekostnaden blir altså større jo lenger den avdragsfrie perioden er.
Sandmæl mener at avdragsfrihet i en periode også kan være en løsning for å få betalt ned dyr kredittkortgjeld.
- Hvis du har nedbetalt en del av boliglånet ditt og kommet deg innenfor en behagelig belåningsgrad, det vil si at du har 60 prosent eller mindre av boligverdien i lån, så kan det lønne seg. Men dette bør du legge fram for banken din og be om hjelp til å regne på.
En del som sitter bra i det og har kommet seg innenfor en behagelig belåningsgrad, søker banken om avdragsfrihet i relativt lange perioder fordi de heller vil investere pengene i for eksempel aksjemarkedet. DNB tilbyr opptil 5 års avdragsfrihet til dem som kvalifiserer til det.
Du kan være uheldig å bli rammet av alle tre risikofaktorene
- Disse satser på at avkastningen ved å investere pengene som frigis ved avdragsfrihet, vil være større enn kostnaden. I så fall vil det lønne seg. Men velger du dette skal du vite hva du gjør og vite at det har en risiko, presiserer forbrukerøkonomen.
Sandmæl peker på tre risikofaktorer du bør være oppmerksom på: Svingninger i aksjemarkedet, økt rente og boligprisfall.
- Du kan være uheldig å bli rammet av alle tre, renteoppgang, fallende boligpriser og at du må gå ut av investeringene dine når markedet er nede i en bølgedal. Skal du innfri lånet ditt, og boligen er blitt mindre verdt enn lånet du har på den, så må du kanskje gå ut av noen investeringer for å kunne innfri det, sier hun.
Av samme grunn vil hun ikke anbefale noen å søke om avdragsfrihet hvis formålet er forbruk eller ferie.
- Det kan komme til å koste mer enn det smaker, så gjør ikke det, anmoder hun.