Kjøpepress i skolegården: Tror skoleuniform kan være løsningen

Det nærmer seg skolestart og for flere barn betyr det splitter nytt skoleutstyr og nye klær til den store dagen. I snitt skal foreldre bruke 1341 kroner på dette, en økning på 36 prosent siden 2016, viser undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB.

Første skoledag er på mange måter startskuddet til kjøpepress, ifølge Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

– Ikke alle har råd til å bli med på kjøpefesten og det er utrolig tøft å være den som føler seg utenfor og annerledes. Det er nok noen barn som gruer seg til å gå på skolen fordi de ikke har like «kult» og dyrt skoleutstyr, klær eller de samme tingene som «alle» de andre barna har, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Alt fra lommepenger til mobilbruk: Sjekk ut «Barn fra A til Å».

Å være et fattig barn i Norge

Stadig flere barn og unge i Norge lever i fattigdom, i dag gjelder dette ett av ti barn, ifølge tall fra Bufdir oppvekstrapport fra 2017. I et klasserom med 20 elever vil det si at hele to barn lever under kår som, ifølge Bufdir, innebærer at de mangler ressurser til å kunne fungere sosialt, delta i de aktivitetene og ha den levestandarden som er vanlig for barn i Norge.

– Det er tøft å være fattig i et av verdens rikeste land, både for store og små. Barn kan føle seg utestengt, eller i verste fall bli mobbet fordi de ikke har det «alle» andre på skolen har. Både foreldre og barna føler på dette presset, presset rundt det å passe inn. Seks av ti foreldre sier de har opplevd et kjøpepress forbundet med barna, viser tidligere undersøkelse gjennomført av Respons for DNB. Blant de som føler på dette presset finner vi, ikke overraskende, flest foreldre med lav inntekt, sier Sandmæl.

Sandmæl påpeker også andre alvorlige konsekvenser som følger med å vokse opp i fattigdom.

– Fattigdom går i arv og derfor er det så viktig å få inn tiltak både i skolen og i samfunnet ellers.

En ond spiral

Barnefattigdom er altså et økende problem i Norge, og det er ikke bare Sandmæl som etterspør tiltak. Redd Barna er bekymret for hvordan barna påvirkes.

– Ikke bare er det tøft for barnet mentalt, men det går også utover barnets fremtidsutsikter. Forskning viser at det å vokse opp i en lavinntektsfamilie kan legge begrensninger på barnets muligheter til å trives og gjøre det bra på skolen. Dette kan få konsekvenser for deres muligheter for å komme å komme inn på arbeidsmarkedet og lykkes som voksne, forteller Stina Eiet Hamberg i Redd Barna.

– Vi i Redd Barna jobber for at myndighetene skal igangsette flere tiltak som vil bidra til å bekjempe de økende ulikhetene i samfunnet, som å øke barnetrygden. Vi ser også behov for egne tiltak som vil sikre at alle barn skal ha like muligheter til å lære på skolen, legger hun til.

Kan skoleuniform være løsningen på kjøpepresset?

I 2015 arrangerte Redd Barna høringer med barn og unge i alderen 12–18 år for å innhente deres erfaringer og tanker om hvordan det er å vokse opp med lite penger i Norge. Barna ble blant annet spurt om utfordringer på skolen knyttet til økonomi.

– Motepress utpekte seg som noe barna var veldig opptatt av. Mange snakket om det å føle seg annerledes og bli sett ned på fordi man har «feil» klær. Barna sa også at det var mange ting som kostet penger på skolen, og at utstyr til skolearbeid og turer burde vært gratis. De ønsker seg også gratis skolemat for alle, sier Eiet Hamberg.

På problemet knyttet til mobbing og det å bli holdt utenfor, mente barna at løsningen kunne være å innføre skoleuniform.

– Alle barna så på dette som en god løsning ved at en skoleuniform vil være med på å fjerne presset og det skillet som oppstår mellom barna. En forutsetning for å få til dette var ifølge barna at uniformen må være gratis, forteller Eiet Hamberg.

Oppfordrer også foreldre til å ta grep

Forbrukerøkonomen er enig med barna i at skoleuniform er en god løsning, og med Redd Barna om at myndighetene må utforme tiltak som minsker ulikhetene i samfunnet. Hun ønsker også å oppfordre foreldre til å ta grep.

– Vi kan jo ikke bestemme over andre, men vi kan begynne med oss selv også følger kanskje andre etter. Tenk gjennom hvilke signaler du gir når du utstyrer barnet med dyre merkeklær, ny iPhone eller arrangerer dyre bursdagsfester. Det vi gjør får gjerne ringvirkninger som vi ofte ikke er klar over. For jo flere som går med dyre merkeklær, alltid dukker opp med splitter nye ting til skolestart eller arrangerer bowlingbursdag, jo tydeligere blir den gruppen som faller utenfor fordi de ikke har råd eller ikke vil være med på kjøpefesten, sier hun.

– Det er ikke noe i veien for å kjøpe brukt når poden trenger noe, eller arve av andre. Det er god læring for barnet å vise at penger ikke vokser på trær, og at man for eksempel må vente til bursdag eller spare til det man ønsker seg. En idé kan være å arrangere en byttekveld i forkant av skolestart, der du inviterer de andre foreldrene i klassen. På den måten er du med på å bane frem at det er greit å ikke måtte kjøpe alt nytt, eller dyre ting, avslutter Sandmæl.