Alenemorens økonomi er blitt enda strammere:
Malene Ottesen fikk refinansiert boligen sin til bedre rente i sommer. Men siden har prisene og rentene bare fortsatt å stige.
Sykepleier Malene Ottelsen (32) og datteren (2) bor i et rekkehus i nærheten av barnehage og venner og familie i Sandefjord.
I sommer sto alenemoren fram i VG om at hun kanskje måtte selge huset sitt. Det førte til at hun fikk telefon fra banksjefen i DNB Sandefjord. Etter en gjennomgang av økonomien hennes og et bankbytte til DNB ble det klart at hun kunne sitte med huset likevel.
Malene har gjort nesten alle tiltak som kan gjøres for å få endene til å møtes slik at hun kan beholde huset sitt. Hun kjøper aldri noe på impuls og sjelden noe til seg selv. Hun ukehandler, har ikke forbrukslån, kun boliglån og studielån. Nå har hun også fått tatt over sin andel av borettslagets fellesgjeld og refinansiert den til en bedre rente i DNB.
Ta denne testen og få økonomiske råd basert på egen økonomi og personlighet
Samtidig har hun dessverre vært uheldig og fått en stor uforutsett utgift. Badet hennes må utbedres, og det vil koste henne rundt 50.000 kroner.
Etter at Malene fikk refinansiert boliglånet sitt i DNB i sommer, klarte hun igjen å sette av litt til en økonomisk buffer. Men nå er disse pengene blitt spist opp av økte utgifter utover høsten. Noe hun ikke er alene om. Transaksjonsdata fra DNB viser at flere med stram økonomi nå har brukt opp bufferen sin.
Alenemoren tok nylig kontakt med DNB Sandefjord for å høre om hun kunne få utvidet boliglånet med 50.000 kroner uten at lånet vil bikke over 60 prosent av boligverdien, som er grensen for å kunne få full avdragsfrihet.
– Jeg betaler allerede 40.000 kroner i året i renter, mer har jeg ikke råd til, konstaterer hun.
Banken har tilbudt henne gratis verdivurdering og snur nå alle stener for å se hvordan de kan hjelpe henne. Hvis hun ikke får utvidet boliglånet kan en siste mulighet være at hun får noen til å kausjonere på et eget, mindre lån.
– Jeg kan kanskje få moren min til å stille som kausjonist igjen, sier hun.
Uansett så ser Malene at det går mot en annerledes jul:
– Men det skal gå fint. Vi får spleise med familien, spise og ha det hyggelig sammen. Det viktigste er at barna får en bra jul.
Malene sa i sommer at det var en påkjenning å stå fram om at hun ikke fikk endene til å møtes. Det synes hun fortsatt.
– Ingen vil jo snakke om at de har dårlig råd, men utgiftsøkningene rammer bredt og uansett hvor jeg er så er dette samtaleemne. For alle utgiftene øker jo samtidig, ikke bare rentene. Slik kan det ikke fortsette, mener sykepleieren.
Malene håper at hun ved å stå fram med historien sin kan få flere til å gjøre det samme.
– Og så må vi gi press på politikerne som har satt opp sin egen lønn mens vi sykepleiere bare fikk bitte litt denne gangen også.
Hun er ikke overrasket over dette, men mener det er feil.
– Det er stor mangel på både sykepleiere og spesialsykepleiere. Vi som er sykepleiere har ikke råd til å videreutdanne oss, og nå sliter mange av oss med å sitte med en bolig. Slik skal det jo ikke være!
Om ikke politikerne fikk med seg sommerens VG-oppslag om alenemoren som var redd hun måtte selge huset, så gjorde i hvert fall de DNB-ansatte i hvalfangerbyen det. De merket seg at Melene både var bysbarn og sykepleier, men ikke kunde i DNB.
Det fikk dem til å tro at de kunne hjelpe henne. Sykepleierforbundet har nemlig fremforhandlet gode priser i DNB for medlemmene sine.
Banksjefen i DNB Sandefjord, Monica J. Schjelderup, tok selv kontakt med henne.
– Ja, Monica ringte meg rett etter at VG-saken var ute – og attpåtil på en søndag! Da hun presenterte seg som en fra DNB trodde jeg det var noen som tullet med meg, forteller Malene og ler.
Banken tilbød seg å gå gjennom lånet og økonomien hennes for å se om de kunne hjelpe henne. Hun ble rørt til tårer, forteller hun.
– Jeg ble invitert inn til et møte på bankkontoret allerede dagen etter. Først var jeg nervøs, men jeg skjønte fort at de ønsket å hjelpe meg, og rådgiver Bjørn Vidar Fure gjorde en kjempejobb. Da jeg forsto at jeg sannsynligvis kunne fortsette å bo i huset mitt ble jeg så rørt at jeg begynte å gråte, forteller hun.
Bankbyttet har reddet meg på alle mulige måter
Malene forteller at banken fant ut at huset hennes hadde steget i verdi og at de derfor kunne refinansiere og samle de to lånene hennes i ett til en god rente som Sykepleierforbundet har fremforhandlet. Dermed kunne hun også løse ut moren sin som til da hadde vært realkausjonist. Refinansieringen av lånet førte også til at det ble rom til sparing.
Malene byttet derfor bank til DNB og ble medlem av Sykepleierforbundet. Hun var tidligere organisert i et annet forbund.
– Banken har fått meg til å sette opp spareavtale hvor jeg setter av 3.000 kroner i måneden til fremtidig renteøkning. Det skal holde, for hvis renten dobler seg vil de månedlige lånekostnadene mine øke med 2.000 kroner. Jeg og datteren min kan altså fortsette å bo i huset og samtidig spare. Bankbyttet har reddet meg på alle mulige måter, sier hun glad.
Rådgiverne i banken så fort at Malene var flink med penger.
– Hun har alltid spart, gjort fornuftige valg og aldri brukt over evne. Nå er hun allerede i ferd med å bygge opp igjen bufferen som utgiftsøkningene hadde spist opp, konstaterer banksjef Monica, som er veldig glad for at de kunne hjelpe henne.