Irene, Lukas, Ingeborg, Kjell Arne og Jørgen har én ting til felles

Hvordan sparer man egentlig i fond? Hvordan begynner man, og må man ha masse penger først? DNB har snakket med fem fondssparere, sjekk ut deres tips!

SMART SPARING: Hele ni av ti nordmenn sier at de sparer, ifølge undersøkelse gjennomført av Respons for DNB. Sparing kan bidra til at du får langt mer å rutte med noen år fram i tid enn du har i dag, men det forutsetter at du sparer smart. Foto: NTB scanpix
Lesetid 8 min lesetid
Publisert 12. jul 2019
Artikkelen er flere år gammel

Bare en tredel av alle nordmenn sparer i fond. Altfor få, mener Forbrukerrådet. Men hvem er de egentlig, de som faktisk sparer i fond?

Irene Wilhelmsen (50) tok realt i da hun begynte å spare i fond for ti år siden.

– Jeg kjøpte meg rekkehus, og tok faktisk opp litt ekstra lån for å begynne å spare i fond, forteller hun.

Hun har spart regelmessig siden det.

– De første årene sparte jeg 1000 kroner i måneden, og da renten gikk ned noen år senere brukte jeg det jeg sparte der til å øke fondssparingen min til 1500 kroner i måneden, sier Wilhelmsen.

Hun sparer til pensjon, men vil også gjerne hjelpe barna på 19 og 22 inn i boligmarkedet.

Nordmenn og sparing

Rundt 1,5 millioner (36 %) nordmenn har penger plassert i aksjefond, ifølge statistikk fra Verdipapirfondenes forening.
De fleste sparer mellom 1000 og 2000 kroner i måneden (31 %)

I DNBs forbrukerbarometer* for 2018 oppgir de spurte at de sparer slik:
Banksparing 76 %
Nedbetale gjeld 51 %
Aksjefond 33 %
BSU 18 %
Enkeltaksjer 13 %
Investering i eiendom 13 %
Kombinasjonsfond 10 %
Rentefond 3 %
Andre 8 %
DNBS forbrukerbarometer er en representativ spørreundersøkelse

Ikke for høy risiko

Det siste året har Wilhelmsen opprettet enda en fondskonto, og setter nå av 3000 kroner hver måned, fordelt på to fond.
Det ene fondet er et kombinasjonsfond (et fond som er fordelt både på aksjefond og rentefond) og et aksjefond som skal vektes gradvis ned i aksjemarkedet jo nærmere hun kommer pensjonsalderen.

– Jeg er opptatt av å ikke ta for høy risiko, og ba kunderådgiveren min om hjelp til å finne et fond med halvparten i aksjer og halvparten i renter. Jeg vet jo at jeg ikke får fullt så mye igjen når aksjeandelen senkes, men for meg er det viktig at investeringen min blir godt ivaretatt og at jeg ikke mister pengene mine, sier Wilhelmsen.

Hun er godt fornøyd med avkastningen hun har fått de på de ti årene hun har spart.

– Fondet mitt har nesten doblet seg i verdi, forteller hun.

Hun er ellers ikke så opptatt av å sjekke fondene sine.

– Jeg følger ikke med i det hele tatt, og da blir jeg heller ikke stresset dersom det er en dårlig periode på børsen. Jeg sparer med lang tidshorisont, og da vil aksjer gi gevinst, sier Wilhelmsen.

Over tid større avkastning

Lurer du på hvorfor Wilhelmsen sier at aksjer vil gi gevinst når hun sparer med lang tidshorisont?

– Sparing i aksjefond gir over tid bedre avkastning på sparepengene enn om de blir stående på en bankkonto, og samtidig spres risikoen på flere aksjer når du sparer i fond. Med månedlig spareavtale vil også effektene av opp- og nedturer i markedet jevne seg ut over tid, sier forklarer Anette Hjertø, porteføljeforvalter i DNB Asset Management.

Irene Wilhelmsen. Foto: Privat

Les mer om hvorfor det er slik her: – Du trenger ikke være Einstein for å få det til

og her: Hvorfor i all verden bør vanlige folk spare i fond?

300 kroner i måneden

Også Lukas Gjertsen (22) begynte å spare i fond da han var i kontakt med en kunderådgiver om noe helt annet.

Han begynte å spare i fond da han var 18 år og hadde fått lærling-jobb, og var fast bestemt på at en del av inntekten skulle spares med lang tidshorisont. Selve fondssparingen ble satt opp i forbindelse med at han tok opp et billån.

– Jeg satte opp en spareavtale på kun 300 kroner i måneden, så det er penger jeg ikke merker noe til. Men nå skal jeg jo spare i lang tid, og da blir selv små summer til noe større, sier Gjertsen.

Porteføljeforvalter Anette Hjertø i DNB Asset Management. Foto: Thomas Strzelecki

Lurer du på om det er noe vits å spare kun 300 kroner i måneden? Det er det absolutt!

Sjekk hvorfor her: Her er regnestykket som viser hvor mye tid betyr for sparepengene dine

Det er kanskje ikke så mange tenåringer som sparer til pensjon, men de finnes. Gjertsen var bare 18 år da han begynte å spare til pensjon.

– Nei, det er kanskje ikke så vanlig. Men jeg tenkte vel at nå er jeg voksen, jeg har begynt å jobbe, og da må jeg spare til pensjon, humrer Gjertsen.

Han mener selv at han ikke har særlig peiling på fondssparing, og forteller at han fikk hjelp av en kunderådgiver i banken til å starte fondssparingen.

Nå er han blitt 22 år, og har flyttet fra Harstad til Oslo.

– Nå er jeg ferdig utdannet bilselger og har fått fast jobb som det, så nå har jeg planer om å lese meg litt opp, og å øke sparebeløpet, forteller Gjertsen.

Fant millionær-oppskriften

– Jeg kan egentlig ingenting om å spare i fond, altså.

Ingeborg Linaae (27) er rask til å betegne seg selv som alt annet enn ekspert på fondssparing.
Men likevel har hun helt selv, med hjelp fra en artikkel som dukket opp i feeden på Facebook, opprettet en fast spareavtale i fond.

– I artikkelen sto det hva som skulle til for å bli millionær som pensjonist, og jeg har rett og slett fulgt oppskriften, smiler Linaae.

Lukas Gjertsen. Foto: Privat

Som ganske nyutdannet og fersk i jobben som tannlege i Sandefjord hadde ikke Linaae ofret mange tanker på pensjon.

– Jeg har egentlig tenkt at pensjon er noe jobben ordner, men jeg leste i denne artikkelen at det er en stor fordel å spare selv også. Så nå gjør jeg det, sier Linaae.

I artikkelen er det blant annet regnestykker som viser at små summer satt av til regelmessig sparing i 40 år, blir til over en million.

– Jeg ble egentlig litt overrasket over hvor små summer som egentlig skal til, når du sparer i fond med lang tidshorisont, sier hun.

Er du nysgjerrig på hvilken artikkel Linaae brukte som oppskrift? Her er den: Spareplanen som gjør deg til millionær som pensjonist

Kom i gang med Spare

Linaae brukte Spare-appen for å sette i gang fondssparingen sin.

– Jeg hadde ikke klart å komme i gang med fondssparingen uten appen, den har virkelig hjulpet meg med å sette opp et fond og få i gang den regelmessige sparingen, sier hun.

Hvordan hjalp appen deg i gang?

– Den er veldig oversiktlig og enkelt satt opp. Du bare trykker for at du vil spare i fond, du velger hva slags risiko du ønsker og hvor mye du vil spare, og så hjelper den deg å gjennomføre hele prosessen, sier hun.
Vil du også bruke Spare-appen? Last den ned i App Store, Google Play, eller sjekk den ut her.

Linaae sparer til pensjon i IPS (individuell pensjonssparing). Les mer om dette spareproduktet her

Visste du at DNB har kuttet prisen på flere fond , blant annet på det globale indeksfondet?

Forbrukerrådet mener DNBs priskutt på aksjefond er en bransjeomveltning, og Dine Penger belønner DNBs globale indeksfond med terningkast seks.

Les også:Hvorfor i all verden bør vanlige folk spare i fond?

Vil har mer igjen enn for sparingen

Kjell Arne Eidsaune (34 år) fra Bjugn i Trøndelag, er svært bevisst at aksjemarkedet historisk har gitt bedre avkastning enn andre investeringsformer.

– Nå som rentene er så lave får jeg lite igjen ved å spare på vanlig konto, forteller Eidsaune.

Ingeborg Linaae. Foto: Privat

Han har spart i fond i tre år, og setter regelmessig inn mellom 500 kroner og 1500 kroner i fondene. For ham er det viktig at risikoen ved å spare i aksjemarkedet ikke skal bli for høy.

– Det er mer risikabelt å spare i aksjer enn på kontoen, og derfor har jeg vært opptatt av å spre pengene og risikoen over flere fond. Jeg legger ikke alle eggene i én kurv, nei, sier Eidsaune.

Is i magen

Han har nå to indeksfond, og tre pensjonsfond som er satt sammen av både aksjer og rentefond.
Summa summarum så blir det pluss

– Å spare i fond er kunsten å ha is i magen. Aksjemarkedet kan endre seg fra dag til dag, en dag faller det, og så er det plutselig i pluss den neste, sier han.

Hva gjør du selv for å ha is i magen?

– Jeg sparer med lang tidshorisont, og så ser jeg at når ett fond går ned, så går gjerne det andre opp. Summa summarum så blir det pluss, sier Eidsaune.

Gøy på følge med

Jørgen Storli Nilsen (33 år) fra Os utenfor Bergen begynte i likhet med flere av de andre å spare i fond i forbindelse med at han tok opp et lån.

– Jeg begynte å spare i fond da jeg kjøpte min første leilighet i 2010, og da ga banken noen tips om at det kunne være lurt å begynne å spare i fond, forteller Nilsen.

Og da var det gjort.

– Jeg merket at jeg syns det er gøy å følge med på det, så jeg begynte å spare i et fond til, et til og så ballet det på seg, sier Nilsen.

Kjell Arne Eidsaune. Foto: Privat

Nå har Nilsen sju fond som han sparer 500–600 kroner i hver måned. To av fondene er til sønnene på fire og åtte år.

– Jeg er aleneforsørger for to gutter, så jeg tar de mulighetene jeg har for å spare. Får jeg igjen litt ekstra på skatten, så hiver jeg inn litt på fondene, forteller han.

Alle fondene er satt av til mål langt fram i tid.

– Jeg sparer for å ha det bedre i pensjonisttilværelsen, så det er skikkelig langtidssparing jeg driver med. Til barna sparer jeg for å kunne hjelpe dem med bolig etter hvert, sier Nilsen.

Her kan du få vite enda mer om å spare i fond: Førstehjelp til fondsferskiser

*MERK: Verdien av en investering i aksjefond går som regel både opp og ned i løpet av noen år. Innløser du andelene dine i fondet rett etter eller under et børsfall kan verdien på andelene dine derfor være lavere enn det du betalte for dem. Skal du spare i aksjefond bør du ha mulighet og tid til å sitte gjennom en bølgedal eller flere på børsene. Vi anbefaler derfor minimum fem års sparehorisont i alle våre aksjefond.

Jørgen Storli Nilsen med Tobias (8 år) og Jonas (4 år). Foto: Privat