Ny jobb? Sjekk dette før du takker ja!
Få er opptatt av pensjonsordningen når de bytter jobb. Det kan bli en dyrekjøpt erfaring, sier DNBs pensjonsekspert Stian Revheim.
Forskjellen mellom en god eller dårlig pensjonsordning kan bety store penger når du går av med pensjon.
– Altfor få er bevisste på hvor mye pensjonsordningen betyr, sier Stian Revheim, DNBs pensjonsekspert.
Norske arbeidsgivere må spare til pensjon for sine ansatte, men hvor mye de sparer varierer stort (se faktaboks).
– Forskjellen på en god og en dårlig pensjonsordning kan for en person med gjennomsnittslønn på rundt en halv million bety opp mot 30.000 i årlig sparing. Gjennom et langt liv, og med renters renteeffekt på sparingen, blir det snakk om store summer på pensjonskonto, forklarer Revheim.
Men få av oss er bevisst at forskjellene kan være så store. Hele 72 prosent av oss har ingen idé om hvor mye arbeidsgiver sparer til oss i pensjon, viser en undersøkelse Ipsos har gjennomført for DNB.
Sjekker ikke lønnen i ny jobb
Heller ikke ved jobb-bytte, når mange benytter sjansen til å forhandle om lønn, er vi opptatt av pensjonsordningen. Ifølge DNBs undersøkelse var under én av tre opptatt av pensjonsordningen da de byttet jobb sist.
– Pensjon er «din skjulte lønn», og det er derfor synd at så få av oss legger vekt på hvilken pensjonsordning arbeidsplassen har, sier Revheim.
– Det å ikke sjekke pensjonsordningen kan vise seg å være en skikkelig tabbe, sier Revheim.
Konsekvensene av å bytte til en dårligere pensjonsordning kan nemlig bli svært store.
– Jeg kjenner flere eksempler der du har byttet jobb, strålende fornøyd med å ha gått opp i lønn, men der det viser seg at du har fått en langt dårligere deal medregnet pensjon, sier Revheim.
Les også: Spareplanen som gjør deg til millionær som pensjonist
4,1 millioner mindre på konto
Revheim forklarer ved hjelp av et regneeksempel:
Kristin er 35 år og har til nå hatt 700.000 kroner i lønn, og maksimal pensjonssparing gjennom sin arbeidsgiver (7 prosent av lønn opp til 12 G + 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 og 12 G). Hun har nå takket ja til ny jobb og har fått ny årslønn på 850.000 kroner. Pensjonsordningen er imidlertid på minste lovlige nivå (OTP, to prosent årlig sparing på den delen av grunnlønnen som overstiger 1 G, som er 99.858,- per 1. mai 2019).
– Når Kristin skal gå av med pensjon som 70-åring vil hun, selv med lønnsøkningen på 150.000, ha 4,1 millioner kroner mindre på pensjonskonto enn hun ville hatt dersom hun ikke hadde byttet pensjonsordning, sier Revheim.
Kristin kan selvfølgelig velge å spare til pensjon selv. For å komme opp i tilsvarende pensjonskapital som hun kan få i den beste ordningen, må Kristin spare 34.000 kroner i året.
Undersøkelsen Ipsos har gjennomført for DNB er en befolkningsmåling som ble gjennomført i uke 13-15 2019.
Undersøkelsen er landsrepresentativ, og det er gjort 1041 intervjuer via internett eller epost.
40 prosent av de spurte jobber i offentlig sektor, 56 prosent jobber i privat sektor.
Kilde: DNB og Ipsos
Det å ikke sjekke pensjonsordningen kan vise seg å være en skikkelig tabbe
Mange bør spare selv
Det er ganske mange norske arbeidstakere som har en pensjonsordning på laveste nivå. Ifølge Finans Norge er rundt 40 prosent av innskuddspensjonsforsikringene i privat sektor på det obligatoriske minstenivået. Det betyr at det for 40 prosent av de tilsatte i privat sektor kun spares to prosent av grunnlønnen i året til pensjon.
– Dersom du ikke har en spesielt bra pensjonsordning gjennom arbeidsgiveren din, er det viktig at du sparer til pensjon selv også, sier Revheim.
For å få oversikt over hvor mye du kan vente å få i pensjon, kan du for eksempel bruke DNBs pensjonskalkulator, eller norskpensjon.no. Begge steder får du en samlet oversikt over dine antatte pensjonsrettigheter både i folketrygden, fra private tjenestepensjonsordninger og individuelle avtaler.
Den levestandarden du ønsker?
Her må du være oppmerksom på at tallene du får opp ikke gjelder for livsvarige utbetalinger. Noen av avtalene vil, hvis du ikke endrer dem, stoppe etter en gitt tid. Du kan forlenge utbetalingstiden, men dette betyr at du får en lavere årlig utbetaling.
– Når du har fått en oversikt over hvor mye du kan vente å få i pensjon, er det lurt å gjøre seg opp en mening om du ligger an til å kunne få den levestandarden du ønsker deg som pensjonist. Er svaret nei, er det lurt å spare selv også, sier Revheim.
Det finnes flere måter å spare til pensjon på, og her kan du finne ut om for eksempel individuell pensjonssparing passer for deg.
Dette er pensjonsekspertens råd til deg som skal bytte jobb
- Spør alltid om hvilken pensjonsordning bedriften tilbyr.
- Dersom du ligger an til å få en dårligere pensjonsordning i din nye jobb, kan du forhandle om å få et personlig tillegg som du selv sparer til pensjon.
- Skaff deg oversikt over den samlede lønnspakken på din nye arbeidsplass (fast lønn, pensjon, bonus, goder og tillegg), og sammenligne denne pakken med det du har i dag. Det kan være at du også her har rom for å spare ekstra til pensjon selv.
- Sjekk om din ny arbeidsplass har AFP-ordning. AFP-ordningen er en livsvarig pensjon som kan tas ut fra fylte 62 år, og det anslås at verdien av AFP er cirka en million kroner for den enkelte.
De fleste norske arbeidsgivere må spare til pensjon for sine ansatte (ifølge lov om obligatorisk tjenestepensjon), men hvor mye de sparer varierer stort.
Det aller minste arbeidsgivere kan spare, er 2 prosent av det du tjener over folketrygdens grunnbeløp (1G= 99.858,- per 1. mai 2019, justeres årlig).
Arbeidsgiver kan også velge å spare fra første lønnskrone.
Rammen for sparing er inntil 7 prosent av lønn opp til 12 G.
I tillegg kan det spares inntil 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12.
Dette betyr at om bedriften benytter de maksimale satsene kan det innbetales 7 prosent av lønnen mellom 0 – 7,1G og 25,1 prosent mellom 7,1 – 12G.