Boliglån
Hvordan bli gjeldfri raskest mulig?
Her er forbrukerøkonom Silje Sandmæls beste tips for å bli raskt gjeldfri. - Det er både fordeler og ulemper ved å betale gjelden raskt, sier hun.
- Den raskeste måten å bli gjeldfri på er selvsagt å unngå store og dyre lån i utgangspunktet, sier Sandmæl.
Samtidig er det normalt rimeligere å kjøpe enn å leie bolig i Norge, så de fleste vil foretrekke å låne en del for å komme seg inn på boligmarkedet.
Utfordringen er når lånet er så stort at renteoppgang eller bortfall av inntekt kan velte hele lasset.
Forbrukerøkonomen sier at det viktigste ved å ha mindre gjeld, er økt økonomisk trygghet dersom noe skulle skje.
Belåningsgrad beskriver hvor mye av boligen din som er belånt i forhold til markedsverdien.
Eks: Boligen din er verdt ca. 3 millioner kroner i dagens marked. Hvis du da har boliglån på to millioner, så utgjør det 67 % av markedsverdien (2.000’x100/3.000’). Belåningsgraden er 67 %.
Med belåningsgrad under 60 prosent kan du velge avdragsfrihet på lånet ditt
Gjeldsgrad er forholdet mellom brutto inntekt og total gjeld.
Har du for eksempel har fem ganger inntekten din i lån totalt sett (inkl studielån, billån, boliglån, forbrukslån), så er gjeldsgraden din 5 x inntekt.
Boliglånsforskriften sier at banker ikke har lov å innvilge lån av en størrelse som gir låntager en gjeldsgrad over 5 x inntekt. Les om forskriften her.
Veldig mange bør betale mer ned på lånene sine
- Vi ser nå at nordmenn er et av verdens aller mest forgjeldede folkeslag, og veldig mange bør derfor jobbe for å redusere gjelden sin, sier Sandmæl.
Jo lavere gjeldsgrad, jo større frihet til å velge ditt eget liv
- Lite gjeld gir deg økt økonomisk uavhengighet og ikke minst handlefrihet, sier Sandmæl.
Boliglån utgjør gjerne den største delen av folks gjeld. Silje forteller at alle med en belåningsgrad på under 60 prosent av boligens verdi normalt kan få avdragsfrihet av banken. Det er en mulighet som er grei å ha dersom noe uventet skjer eller om du i perioder vil bruke penger på annet enn bare på å bo.
3 steg til å bli kvitt gjeld raskest mulig
- Selvfølgelig er det bare én måte å gjøre det på, sier forbrukerøkonomen: Betale mest mulig, raskt!
Hun påpeker at spørsmålet egentlig er hvordan du skal klare å finne de ekstra pengene til å betale med. For å få til det foreskriver hun følgende tre steg, fire for de mest risikovillige:
1. Skaff deg oversikt over inntekter og utgifter
2. Se om det er noe du kan kutte ut, og gjør det!
3. Betal forbrukslån først, deretter boliglån og så studielån.
1. Sett opp oversikt over inntekter og utgifter
Dersom du er DNB-kunde er en oversikt allerede satt opp i nettbanken og i mobilbanken. I nettbanken ligger den under «Min økonomi» og i mobilbanken heter knappen «Pengebruk».
Er du ikke kunde hos oss kan du ta for deg kontoutskriftene og sjekke de siste månedene: Sett opp inntekter og utgifter. Del gjerne utgiftene inn i faste utgifter: husleie, boliglån, strøm, forsikring og barnepass og i variable utgifter (mat, uteliv, abonnementer, klær og ferie).
Sandmæls poeng er at oversikt alltid er trinn én.
2. Se om det er noe du kan kutte ut, og gjør det!
Kanskje har du lagt deg til vaner du ikke helt var klar over? Se nøye på oversikten din og tenk deg om. Se spesielt på de variable kostnadene som matinnkjøp, ferier og abonnementstjenester.
Hvis du føler at hverdagsbudsjettet er så stramt som det allerede kan bli, kan du vurdere å selge unna større ting som bil, bolig eller hytte, for å kjøpe noe rimeligere og frigjøre penger for å betale gjeld.
3. Betal ned på gjelden – den dyreste først!
Kvitt deg med alt av dyr gjeld først, som forbrukslån og kredittkortgjeld. Renten på forbrukslån er ofte over ti prosent, noe som fort blir fryktelig mye penger hver måned.
Når all dyr gjeld er betalt, lag en plan for å betale ned på boliglånet:
En effektiv måte å gjøre det på er å avtale kortere nedbetalingstid med banken din. Har du f.eks. 25 års nedbetalingstid kan du gå inn i nettbanken og endre dette til 20 år eller 15 år. Du får da opp en ny nedbetalingsplan hvor du må betale mer hver måned. På denne måten tvinger du deg selv til å betale raskere.
Hvis du foretrekker å betale litt større beløp av gangen, eller ønsker å gjøre det i tillegg, kan du klikke på «ekstra avdrag» i på samme sted.
Er det en fordel å være gjeldfri før pensjonsalder?
Forbrukerøkonomen sier svaret på det ligger i dine egne ønsker, og framtidige behov.
- Hvis du har et sterkt ønske om å være gjeldfri som pensjonist og vet at du vil klare deg på den pensjonen du får, er det et veldig godt og trygt valg å betale alt, sier hun.
- Samtidig er det ingenting i veien for å tenke at så lenge salg av boligen vil dekke gjelden når du dør, så kan restlånet bare stå.
Ingen av valgene er feil. Det er fordeler og ulemper med begge løsninger
Betaler du ned gjelden vil naturlig nok lånekostnadene bortfalle, samtidig må da formuesskatt påregnes. Lar du gjelden stå opprettholder du rentefradrag og slipper litt formuesskatt.
- Hvis du skal la noe av gjelden stå, så synes jeg den bør være på et nivå godt under markedspris på boligen, sier Sandmæl.
Forbrukerøkonomen forklarer at en belåningsgrad på boligen under 60 prosent gjør at du kan gå over til et avdragsfritt lån. Ved å slippe avdrag kan du få en romsligere økonomi i pensjonstiden. Da blir rentekostnaden som en slags husleie, og gjelden kan trekkes fra når boligen selges.
- DNB har mange flinke finansrådgivere du kan kontakte om du ønsker hjelp, avslutter hun.
