- Hvis gutta gjør det, så kan jeg også!
#huninvesterer: Kompisene mine snakker om det, men jeg har bare tenkt at det ikke er noe for meg. Når jeg derimot fikk høre at dette er «typisk kvinner», ble jeg provosert.
Innlegget er skrevet av Kornelia Minsaas, ung ambassadør for DNB. Følg hennes hverdag i jakten etter svarene du trenger som fersk i voksenlivet på @dnbung på Instagram.
Norske menn har 1216 milliarder mer i bruttoformue. Dette kommer av at de både sparer mer og investerer, i for eksempel aksjemarkedet og mer i bolig, som kan vokse i verdi, fortalte forbrukerøkonom Silje Sandmæl meg. Da tenkte jeg: «Dette må vi gjøre noe med! Hvis gutta gjør det, så kan jeg også!»
De er aldri i kvinnens favør
I fjor lanserte DNB kapitalgapet som viser at det er et stort gap mellom kvinner og menn når det kommer til økonomi, og det kommer mest sannsynlig bare til å bli større. Noen ganger er forskjellene små, andre ganger store, men de er aldri i kvinnens favør. Dette må vi gjøre noe med, og jeg begynte med meg selv.
Det interesserte meg liksom ikke
Som ung er det utfordrende å vite hvordan man skal håndtere økonomien sin best mulig. Selv har jeg lagt merke til gjennom oppveksten at foreldrene mine snakket mer med broren min om sparing, enn med meg. Selv begynte jeg ikke med BSU før jeg var godt inni studenttilværelsen.
Vi snakker om forbruk når vi er sammen
Jeg har alltid vært en person som lever i nuet og bruker pengene mine på kortsiktig moro. De samme tendensene merker jeg hos venninnene mine, og vi snakker gjerne om forbruk når vi er sammen.
Når jeg snakker om økonomi med gutter, derimot, er det noe helt annet. Da er samtaleemnet gjerne om investeringer i enkeltaksjer og fond. Avkastning her, og gevinst der, har jeg tenkt for meg selv. Det interesserte meg liksom ikke. For meg har dette vært en helt annen verden jeg ikke har hatt noen kjennskap til.
Et snev av panikk bredte seg
Jeg må innrømme at jeg synes det var litt skummelt å skulle bevege meg ut på ukjent farvann. Derfor var det viktig for meg å få litt hjelp i begynnelsen. Det er utrolig mye informasjon der ute, og det kan være vanskelig å vite hvor man skal starte.
Det er utrolig mye informasjon der ute
Først gikk jeg inn på huninvesterer.no for å teste mitt forhold til økonomi. Her fikk jeg råd tilpasset min profil. Der stod det at boligsparing bør være min hovedprioritet, men at jeg også kan tørre å ta litt risiko og putte en liten sum til fremtidig sparing i fond.
Okei, men hva slags fond? Et snev av panikk bredte seg i kroppen og jeg vurderte å legge fra meg hele tanken. Men, så kom jeg over spareveilederen som fortalte meg hvilke fond som passer meg ut ifra hvor mye risiko jeg vil ta og hvor lenge jeg skal spare.
Kunnskap er makt
Grunnen til at jeg ønsker å opprette et fond, er ikke for sparingens skyld, nå i første omgang. For mitt hovedfokus er bolig! Men, jeg ønsker å bryte den barrieren jeg har når det gjelder å tørre å bevege meg ut på aksjemarkedet og bort fra den trygge kontosparingen.
Bort fra den trgge kontosparingen
For å lære mer tok jeg kontakt med sparerådgiver Behnaz Ganji på kontoret i Solheimsviken i Bergen.
– Du kan spare på konto, men hvis du skal spare langsiktig så anbefaler vi veldig ofte fond, forteller Behnaz, i likhet med hva den digitale spareveilederen hadde rådet meg tidligere.
Hvor mye penger bør man gå inn med, og hvor stor risiko bør man ta?
Jeg forteller Behnaz om at jeg er usikker på hvor mye risiko jeg bør ta, da jeg ikke har så mye penger å sette inn i et fond.
Å vite at man kan begynne med en hundrelapp i måneden er betryggende
– Du kan spare 100 kroner i måneden, forteller Behnaz, og letter på usikkerheten min. Når det kommer til risiko, er det opp til deg hvor mye du vil ta. Noen ganger lønner det seg å ta risiko, mens andre ganger lønner det seg ikke – det handler om å tenke langsiktig, minst seks år, og ha is i magen selv om verdien på fondet skulle falle, forteller hun.
Å vite at man kan begynne med en hundrelapp i måneden er betryggende for meg, da denne summen fort går til ting jeg ellers ikke har behov for, som brus eller annen daglig sløsing. I tillegg er jeg ikke redd for å «risikere» 100 kroner dersom fondet ikke skulle lønne seg.
«Skal vi gjøre det?!»
Behnaz og jeg ser på hverandre og tenker det samme: Det er på tide at jeg kjører på. Vi åpner appen Spare, og i fondsliste finner vi DNB Global Index, som er et vanlig aksjefond, bare billigere fordi det følger en indeks og ikke er aktivt forvaltet. Dette tenker jeg er et fint fond for meg å begynne med. – Og skulle jeg angre senere, er det ingen problem å avslutte sparekontoen. Men, som Behnaz sa må jeg ha is i magen.
Og ikke minst skal jeg sette dette på agendaen for neste jentekveld
– Er du fortsatt usikker, kan du ta fondsrådgiveren inne i Spare-appen, forteller Behnaz.
Jeg velger månedlig sparing på 100 kroner, og fullfører min nye spareavtale – og det føles befriende. Jeg hadde nok bygget meg opp en forventning om at dette var mye skumlere enn det i realiteten var.
Gjett om jeg har snakket mye om fondet mitt til kompisene mine, og ikke minst satt huninvesterer på agendaen på jentekvelder.
Dette skal vi få til sammen!
Merk: Fremtidig avkastning i fond vil alltid avhenge flere forhold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i fond vil i perioder være negativ som følge av kurstap.
Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.