Hva skjer med internettvalutaen Bitcoin?
Den siste tiden har Bitcoin-kursen nådd nye høyder, før kursen igjen falt kraftig. Mange spør seg hva som skjer, og interessen for internettvalutaen som ble lansert i 2009 har økt både i media og blant folk flest.
– Vi opplever interessen for Bitcoin i Norge som økende, og vi har siden oppstart i 2014 vokst til ca. 10 000 kunder. Det er vanskelig å si hvordan bitcoins bildet vil se ut om 5 år, men forsetter interessen og flere ser fordelene med en desentralisert valuta, så tror jeg vi kan ha et godt alternativ til dagens “globale” valutaer som USD, sier daglig leder i Bitcoins Norge AS, Ole Andre Torjussen.
– Hvorfor Bitcoin? Hva mener dere er fordelene med en slik digital valuta?
– En digital valuta er desentralisert, man kan gjøre internasjonale transaksjoner på sekunder med så og si ingen gebyrer og det er heller aldri nedetid når det ikke er servere som styrer alt men at alt ligger i nettverket.
– Hva tenker dere om de kraftige svingningen i Bitcoin, og om veksten den siste tiden?
– Asia er nok den største driveren av veksten den siste tiden da den største delen av handel med Bitcoins skjer der. Bitcoin har blitt godkjent som betalingsmiddel i Japan og behovet er stort i Sør-Korea og Kina. Det skal også sies at svingningene kommer mest sannsynlig av kortsiktig spekulering i valutaen. Det er mange som ønsker å bli rike fort på digital valuta, men på lang sikt vil nok dette avta og digital valuta vil bli brukt som mer som et betalingsmiddel enn en investering.
– Hva med Blockchain-teknologi; gir det en tilstrekkelig trygghet for brukerne med hensyn til at det ikke er knyttet til en verdibeholdning, nasjon eller sentralbank o.l.?
– Blockchain teknologien kan gi større trygghet for brukerene da det er nettverket som bekrefter transaksjoner og at alt skjer på nettverket, sier Torjussen.
Potensiale i fremtidige løsninger
DNB tar Bitcoin og blockchain-teknologien på alvor og ser at det kan ha betydelig potensiale for fremtidige løsninger, både internt i banken og som en plattform for nye produkter.
– Vi har, som de fleste banker, hittil valgt å følge med på utviklingen på Bitcoin uten å delta direkte, sier divisjonsdirektør for digitalisering og utvikling i DNB, Halvor Lande. DNB ser ikke bort ifra at det kan komme interessante applikasjoner og bruksområder som kan være knyttet til Bitcoin-protokollen, og som samtidig ivaretar våre kunders interesser og imøtekommer alle krav banken etterlever.
– Vi har ikke per i dag prioritert løsninger som Bitcoin-saldo og lignende, fordi vi ikke ser noen stor etterspørsel etter Bitcoin-produkter fra kundene våre. Men det kan fort endre seg om etterspørselen er der.
Det meste av bankens aktivitet i dag går på prototyping på ethereum og andre blockchaininspirerte protokoller, både internt og i samarbeid med partnere, for å kartlegge hvilke områder som er mest attraktive i et tidlig stadium for en ny teknologi.
– Det som er klart per nå er at teknologien har et åpenbart potensiale, at utviklingen skjer fortløpende i mange miljøer, og at bruk av teknologien kan spre seg raskt når gode løsninger blir etablert. Vi følger utviklingen tett og vil være proaktive når vi ser at dette er tjenester våre kunder etterspør, sier Lande.
Fortsatt mye usikkerhet
DNB Markets makroøkonom, Kyrre Aamdal, mener det er en svakhet at det ikke står noen organisasjon bak bitcoin som gir valutaen et nominelt anker.
– Kontanter har en egenverdi fordi en sentralbank garanterer, i større eller mindre grad, for verdien. Verdien er basert på tillit til sentralbanken, som vanligvis er støttet opp av lover og regler. Kontopenger – innskudd i bankene – er knyttet opp til verdien av kontantene og bygger på tillit til bankene, som også er understøttet av lover, regler og tilsyn. For bitcoin er det ingen slike mekanismer som understøtter en egenverdi.
– Slik er det heller ikke for eksempel gull, men gull har dels en opparbeidet verdi som et aktivum og dels en fysisk verdi i form av for eksempel smykker og innsatsvare i industrien. Andre aktiva, som aksjer eller obligasjoner har en bakenforliggende kontantstrøm som definerer en verdi.
Visesentralbankjef, Jon Nicolaisen, i Norges Bank har vært inne på samme problemstilling i sine taler:
Digitale utfordringer i betalingssystemet
«Samfunnet har kan hende mye å tjene på å erstatte dagens infrastruktur med mer desentraliserte løsninger, for eksempel basert på såkalt Blockchain-teknologi. Slike løsninger ble først tatt i bruk med den digitale valutaen Bitcoin i 2009. Slike frittstående digitale valutaer har hatt flere utfordringer, blant annet store verdisvingninger, mangelfull sikkerhet og økende krav til IT ressurser. Erfaringene viser at publikum lett kan miste tilliten til valutaene og deres betalingssystemer. Det står ingen sentralbank bak, og ingen myndigheter garanterer innskuddet ditt.»
Svingninger gjør Bitcoin uforutsigbar
Aamdal peker i tillegg på at svingningene i seg selv gjør at tillitten til Bitcoin synker.
– Men med den store volatiliteten vi har sett i det siste, svekkes i alle fall egenskapene som betalingsmiddel. Bitcoin har steget mer enn 150 prosent mot US dollar på to måneder. Det er vanskelig å rettferdiggjøre det, men det trenger ikke å bety at den ikke kan øke ytterligere i verdi. Men jeg har ingen formening om hvordan den vil utvikle seg i nær fremtid, sier han.
– Det er ikke så godt å si hva som har gitt den veldige oppgangen i det siste, men Japans godkjenning av bitcoin som lovlig betalingsmiddel, har nok økt tiltroen til den digitale valutaen. Også Russlands største nettbaserte varehus, Ulmart, har begynt å akseptere bitcoin, noe som kan ha blitt tolket positivt. Nyhetsoppslag viser til at etterspørselen etter bitcoin har økt særlig i Kina og Japan.
Fremtidens penger?
Bitcoin er i noen sammenhenger blitt fremstilt som fremtidens penger. Men Aamdal mener at så langt er det lite som tyder på at bitcoin kan fylle en slik rolle.
– Det er tre kjennetegn som karakteriserer penger: 1. Byttemiddel – penger er noe som mennesker har fordi de vil bytte dem i noe annet, og ikke på grunn av egenverdien. 2. Regnskapsenhet – noe som varer og tjenester prises i, for eksempel i menyer, kontrakter eller prislapper. 3. Verdioppbevaring – penger må kunne forventes å opprettholde verdien i rimelig grad over tid.
– Med den veldige volatiliteten i verdien, svikter Bitcoin på alle disse tre punktene, fastslår Aamdal.
– På den annen side ser det ut til at Bitcoin nå i noen større grad er i ferd med å bli akseptert. Japans anerkjennelse av Bitcoin som et lovlig betalingsmiddel, er vel det ferskeste eksemplet. Tidligere var det flere som stengte for bruk av Bitcoin.
– Men selv om vi ser bort fra de store svingningene i verdien, har Bitcoin som betalingsmiddel, få fordeler i vestlige land fremfor for eksempel betalingskort eller Vipps. Men i land med svakere betalingssystemer kan Bitcoin ha en fordel. Da er transaksjonene raske, billige og direkte. Det sistnevnte innebærer at de som handler ikke trenger bankkonto. At betalingene med Bitcoin er vanskelig å spore, gjør den attraktiv i land med mange restriksjoner på kapitalbevegelser, påpeker han.
