Nordmenns rentebærende forbruksgjeld vokser

Dette står i en pressemelding fra Norsk Gjeldsinformasjon.

Rentebærende forbruksgjeld er en samlebetegnelse på kredittkortgjeld som ikke blir betalt ved forfall, og forbrukslån. Begge deler økte i august.

Daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon, Svein Ove Karstensen, betegner økningen i forbrukslån som markant.

– Det kan tyde på at mange har brukt opp mye av pengene de sparte i løpet av pandemien og derfor har behov for å låne penger når de skal pusse opp eller kjøpe større kapitalvarer. En del av økningen skyldes nok også at en del har refinansiert dyr kredittkortgjeld i et rimeligere forbrukslån, sier han i pressemeldingen.

Karstensen mener at økningen i nordmenns rentebærende kredittkortgjeld gir grunn til bekymring:

– At den har økt kan tyde på at flere sliter med å betale alt ved forfall.

Han håper derfor at den rentebærende kredittkortgjelden ikke øker enda mer framover.

– Unngå vedvarende kredittkortgjeld

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, minner om at vedvarende kredittkortgjeld er dyrt.

– Så prøv å unngå det, oppfordrer hun.

Har du allerede dyre smålån eller mye kredittkortgjeld, kan det være lurt å kontakte banken for å høre om du kan samle og refinansiere gjelden til en bedre rente.

Relatert artikkel: Har du dyre smålån?

Sandmæl har samtidig forståelse for at noen av og til må låne penger for å få råd til uforutsette utgifter, som store tannlegeregninger og reparasjon på bilen.

– Kredittkort eller forbrukslån kan være løsningen når du trenger penger du ikke har, men bør helst ikke være det, sier hun.

Slik takler du uforutsette utgifter

Dette er forbrukerøkonomens tre beste råd til hvordan takle uforutsette utgifter: 

1. Spar opp en buffer så du har til uforutsette utgifter
2. Hvis du ikke har klart å spare opp en buffer, bruk kredittkort, men kun hvis du klarer å betale tilbake før rentene begynner å løpe (dvs. innen 45 dager hvis du har Mastercard fra DNB) eller innen kort tid)
3. Hvis lånebeløpet er større og du ser at du ikke vil klare å betale tilbake det du skylder på kredittkortet før rentene begynner å løpe eller innen kort tid, regn på om du heller bør velge forbrukslån. På forbrukslån må du betale etableringsgebyr, men renten er vanligvis litt lavere enn på kredittkort. Betal tilbake så fort du kan. Jo lengre tid du bruker på å betale tilbake, jo dyrere blir det

Priseksempel Mastercard (kredittkort):

Pluss Mastercard med nominell rente på 18,60 prosent, det vil si effektiv rente 20,27 prosent, på 30.000 kroner i 12 måneder gir en kostnad på 3.108 kroner. Den totale summen som skal tilbakebetales blir da 33.108 kroner.

Priseksempel forbrukslån:

Nominell rente 10,9 prosent, dvs. effektiv rente 11,70 prosent, på 100.000 kroner over 5 år, etableringsgebyr 500 kroner. Da blir kostnaden 30.806 kroner. Det vil si at totalt 130.806 kroner skal tilbakebetales. 

Merk at prisene gjelder per dato og kan bli endret.

Advarer mot å låne til reiser og forbruk

Sandmæl advarer sterkt mot å bruke kredittkort eller forbrukslån til å finansiere fritidsreiser eller annet som du strengt tatt kan klare deg uten.

– Hvis du ikke klarer å spare, hvordan skal du da klare å betale ned kredittkortgjeld eller et forbrukslån? Da må du jo bruke penger på å betale høye rentekostnader i tillegg, minner hun om.

Hun erfarer at spesielt kredittkort krever disiplin.

– Skal du utnytte fordelene som kredittkortet gir, må du ha kontroll på forbruket. Ellers kan du fort gå på en økonomisk smell som det er vanskelig å komme seg ut av, og det unner jeg ingen, sier Sandmæl.

Avtal samtale med en rådgiver i banken her

Låne på boligen?

En del unngår kredittkortgjeld eller forbrukslån fordi de har nedbetalt en del av boligen og derfor kan ta lån til uforutsette utgifter inn i det eksisterende boliglånet, enten ved hjelp av refinansiering eller rammelån.

Renten på boliglån er mye lavere enn på kredittkort og forbrukslån, fordi banken da har sikkerhet i boligen.

– Å låne på boligen kan derfor være beste løsningen i noen tilfeller. For eksempel hvis du skal gjøre vedlikehold eller oppussing som øker verdien på boligen, sier Sandmæl.

Hvis det er til andre ting, som store tannlegeregninger eller bruktbil, presiserer hun at du i så fall bør betale ned dette beløpet rimelig raskt, det vil si mye raskere enn boliglånet som ofte har langt nedbetalingstid. 

– Ellers bruker du opp kapital som du senere kan få bruk for. For eksempel hvis du skal bytte bolig eller kjøpe fritidsbolig. Bruker du veldig mange år på å betale ned, kan det også totalt sett bli dyrere enn å ta opp et forbrukslån, gjør hun oppmerksom på.

Mange trenger nedbetalingsplan

DNB merker at mange trenger en nedbetalingsplan for å bli kvitt dyre smålån. Det får du hvis du samler all usikret gjeld i et forbrukslån. Det har lavere rente enn kredittkortgjeld, og du må betalte tilbake jevnlig og innen maksimum fem år.

Har du betalingsproblemer, avtal samtale med en rådgiver i banken her

Avtal samtale med en rådgiver i banken her