Hva er forskjellen på et aktivt forvaltet fond og indeksfond?

DNB Feed har tatt en prat med konserndirektør for sparing i DNB, Bengt Olav Lund, om hva forskjellene er på disse to spareproduktene.

Aller først: Kan du forklare hva begrepene «indeks» og «indeksfond» betyr?

– En indeks eller referanseindeks er et representativt utvalg av aksjer eller verdipapirer som brukes for å etterligne utviklingen til et marked, region, sektor eller lignende. De mest kjente indekstilbyderne er blant annet Dow Jones, Standard and Poors, MSCI, Barclays og, her i Norge, Oslo Børs. For mange gir det mening å tenke seg en indeks som et tverrsnitt av markedet der fondet plasserer pengene.

Et indeksfond skal kun følge utviklingen til en referanseindeks og ikke forsøke å slå den. Indeksforvaltning kalles derfor ofte for passiv forvaltning. I praksis betyr det at et fond som «DNB Norge Indeks» følger utviklingen til Oslo Børs, og at du via din eierandel i fondet eier litt av alle selskapene på Oslo Børs. Indeksfond er som et helt vanlig aksjefond, men slike fond er billigere å drifte enn aktivt forvaltede fond. For mange er derfor indeksfond en billig inngang til å være eksponert i aksjemarkedet.

Og da blir det naturlige oppfølgingsspørsmålet: Hva er «aktiv forvaltning»?

– Aktiv forvaltning betyr at det er en forvalter eller et team av forvaltere som bestemmer hvilke aksjer eller verdipapirer som skal kjøpes og selges. Forvalterne prøver alltid å finne de aksjene eller verdipapirene som gjør det best, og de gode kjøpsmulighetene som man tror vil øke i verdi på sikt. Det betyr kort at forvalteren forsøker å identifisere gode selskaper og ikke kjøper aksjer basert på at de er med i en indeks.

Lund forteller at grunnen til at aktivt forvaltede fond har en noe høyere kostnad enn indeksfond, er blant annet utgiftene til forvalterne som jobber med å identifisere de gode investeringsmulighetene. Han sier at hvert fond har et eget team som analyserer og vurderer selskapene nøye, og det er kompetansen og dyktigheten til disse forvalterne som avgjør om fondet klarer å gjøre det bedre enn indeks.

Hva anbefaler du selv; sparing i indeksfond eller et aktivt forvaltet fond?

– Her vil jeg nesten svare «Ja takk – begge deler!», for begge produktene har egenskaper som utfyller hverandre på en god måte. Du blir automatisk bredere eksponert dersom du har investert i flere ulike typer fond eller investeringsprodukter.

Lund sier at dette også er grunnen til at mange kombinasjonsfond, og for eksempel Oljefondet, består både av deler som følger indeksen og andre deler som blir aktivt forvaltet.

– Hovedforskjellen er at vi gjennom aktiv forvaltning forsøker vi å finne morgendagens vinnere, ved aktivt å velge selskaper vi tror på uavhengig av om de inngår i en indeks eller ei. Aktiv forvaltning gir mulighet til å justere innhold basert på det man ser av muligheter og trender og vi kan kjøpe og selge aksjer vi liker eller ikke liker. Dersom du har troen på at forvalterne klarer å plukke ut vinnerne, så passer aktiv forvaltning for deg. Dersom du tror de store og etablerte selskapene som er børsnoterte fortsetter å være de beste, er indeks et godt og billig alternativ. Indeksforvaltning følger det markedet man ønsker å følge, og du kan forvente små avvik fra dette.

Lund påpeker at all sparing i fond og aksjer vil svinge over tid uansett om du velger aktiv eller indeksforvaltning.

– Et børskrakk vil slå negativt ut for begge typer fond, men der indeksfondet følger børsindeksen, vil et aktivt forvaltet fond kunne klare seg bedre eller dårligere enn indeksen avhengig av hvor dyktige forvalterne har vært med å sette sammen selskaper i fondsporteføljen.

DNBs app Spare er tilgjengelig i App Store og Google Play

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. 

Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon."

Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.