Her er seks steg til full sparegris i 2022
Her er forbrukerøkonomens beste tips for å lykkes med sparingen.
I underkant av seks av ti sparer fast hver måned, mens
én av tre sparer dersom det er rom for det i økonomien. Dette viser undersøkelse gjennomført av DNB.
Vær realistisk og ta et skritt om gangen
Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, får stadig spørsmål om hvordan man kommer i gang med sparing og hvordan man lykkes med å spare mer.
- Det er med sparing som med alt annet du ønsker å oppnå. Det er viktig å sette realistiske mål, bestemme seg for noen tiltak og ta ett skritt om gangen, sier hun.
Hva gir verdi for deg?
Vet du hva pengene dine faktisk går til? Ifølge Sandmæl er dette et spørsmål de aller færreste faktisk vet svaret på.
- Det er vanskelig å lykkes med sparingen hvis du ikke vet hva pengene dine faktisk går til i dag, og hva du ønsker at de skal gå til, sier Sandmæl.
Det øker sannsynligheten for å lykkes
Setter du deg konkrete mål øker sannsynligheten for å lykkes, påpeker forbrukerøkonomen.
- Du trenger en gulrot i enden, for sparing kan være tungt. Det handler jo egentlig om å utsette forbruk, og da trenger du noe som motiverer deg til å droppe shoppingturen eller kafébesøkene, sier Sandmæl.
Seks steg til full sparegris
Her er Sandmæls seks steg til hvordan du kan få fart på sparingen i 2022.
Sett deg konkrete mål
- Tenk gjennom hva du ønsker å spare til. Det kan være en ferie, oppussing, din første bolig hvis du er ung, eller å kunne leve godt som pensjonist. Du kan fint ha flere ulike sparemål, noen kortsiktige og langsiktige.
Hvor mye trenger du?
- Regn ut hvor mye du må spare i månedene for å nå målet / målene du har satt deg.
Kartlegg forbruket ditt
- For å kunne spare penger må du kutte ned på noe annet. For å kunne gjøre dette må du vite hva pengene dine går til. I Min økonomi i nettbanken eller under "Pengebruk"-funksjonen i mobilbanken kan du få forbruket ditt automatisk sortert inn i poster. På den måten får du oversikten du trenger til å kunne finne ut av hvor du skal hente sparepengene fra.
Ta en ryddesjau
- Nå som du vet hva pengene dine går til er det på tide å rydde plass til sparingen. Tenk gjennom hvor du kan kutte. Jeg anbefaler deg å starte med abonnementer. Her kan det være penger å spare ved å bytte leverandør eller si opp, hvis det er noe du egentlig ikke trenger.
- Deretter bør du se på hva du typisk sløser penger på, eller bruker mer enn nødvendig. Mat er et eksempel på en post der flere av oss bruker langt mer enn nødvendig. Her kan en matplan over ukens måltider være en løsning. Planlegg hva du eller dere skal spise gjennom uken og legg handlingen til én dag, slik at du slipper spontane kjøp, handling på tom mage og det å kjøpe dobbelt av noe.
- Andre typiske lommetyver man kan spare store summer på å kutte er småkjøp. Det kan være en brus og tyggis hver dag, eller ta-med-kaffe på vei til jobb. Disse tømmer lommeboken langt mer enn vi er klar over. Summene virker små i hverdagen, men legger vi de sammen blir det langt mer enn du kanskje hadde sett for deg.
Sett opp budsjett
- Etter at du har gått gjennom forbruket ditt og funnet ut av hvor du ønsker å kutte, setter du opp et budsjett med summene du har bestemt deg for. Her setter du også inn sparingen din. For at budsjettet ikke bare blir fjerne tall bør du følge med underveis gjennom måneden for å se hvordan du ligger an.
Velg sparemetode
- Hva du sparer til og hvor lenge det er til du skal bruke pengene avgjør hvordan de bør plasseres, sier Sandmæl.
Kortsiktig sparing:
Penger du skal bruke om kort tid, eller om få år bør du ha lett tilgjengelig på sparekonto. I appen Spare kan du opprette ulike sparemål der hvert enkelt får en egen konto. På den måten blir det enklere å holde oversikt. Når du setter inn hvor mye du skal spare og over hvor lang tid, regner appen ut hvor mye du trenger å spare i måneden. Du kan også velge mellom ulike sparemetoder som å spare et beløp hver gang du trekker kortet, rund opp hver gang du betaler en regning, månedlige trekk eller impulssparing.
Boligsparing:
Skal du spare til bolig bør pengene settes på en BSU-konto. Da vil du kunne få skattefradraget på opp til 5.000 kroner i året, hvis du fyller opp maksimalt årlig sparebeløp på 27.500 kroner. Fyller du opp kontoen før året er omme, anbefaler jeg deg å spare videre i BSU start.
Langsiktig sparing:
Er det lenge til pengene skal brukes kan du tørre å ta litt mer risiko, i bytte mot muligheten for bedre avkastning i fond eller aksjer. Eksempler på langsiktige sparemål er hvis du sparer til barnet ditt sin fremtid, egen pensjonsalder, hyttekjøp eller båtkjøp som ikke er rett rundt hjørnet. Sparer du til pensjon kan du sjekke ut IPS-ordningen, individuell pensjonssparing, der du kan spare inntil 15.000 kroner i året mot et skattefradrag.
*Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.