Slik finner du bortgjemt "pensjonsgull"

Har du tidligere jobbet i privat sektor, har du trolig et eller flere pensjonskapitalbevis. Men mange vet ikke hva dette er, og heller ikke hvordan de best tar vare på denne viktige delen av pensjonssparingen sin. 

– Et pensjonskapitalbevis er oppspart pensjon fra tidligere arbeidsgivere i privat sektor hvor du har hatt innskuddspensjon. Du får et pensjonskapitalbevis når du slutter i en jobb, og før 2022 måtte du som regel ha jobbet der i 12 måneder for å få et pensjonskapitalbevis, sier Stian Revheim, DNBs pensjonsekspert.

Smart å samle pensjonskapitalbevisene

I januar 2021 ble regelverket for Egen pensjonskonto lansert. Med det skulle alle med innskuddspensjon få samlet pensjonen sin på en egen pensjonskonto. Hensikten var at det skulle bli lettere å få oversikt over pensjonen sin, og at arbeidstakerne skulle få mer pensjon for hver sparte krone, fordi forvaltningen blir mer effektiv når pensjonen er samlet.

Men ikke alle som har et pensjonskapitalbevis fikk en pensjonskonto. Har du ikke jobbet i privatsektor etter 2021 har du ikke fått en pensjonskonto, og eventuelle pensjonskapitalbevis er dermed fortsatt ikke samlet på et sted.

– For hvert pensjonskapitalbevis du har, må du betale en årlig avgift. Ved å samle dine bevis et sted betaler du mindre kostnader. Og, med bare én konto får du også bedre oversikt og du får én utbetaling som pensjonist, sier Revheim.

Du er bare noen få  klikk unna å få samlet pensjonskapitalbevisene dine. Begynn her!

Slik samler du dine pensjonskapitalbevis

1. Trykk deg inn her og velg flytt pensjon, du blir her bedt om å logge inn med BankID.
2. Klikk på linken «Se hvilke avtaler du har i Norsk Pensjon» og logg inn med BankID. Du kan flytte avtaler som er merket som individuelle pensjonsordninger.
3. Fyll inn selskapsnavn og avtalenummer på avtalene du ønsker å flytte til DNB. Du kan legge til flere.
4. Velg neste, deretter bekreft.

Bruk litt tid for å få oversikt

Revheim forteller at mange synes pensjon er både forvirrende og vanskelig, men er klar på at folk må bruke litt tid på å sette seg inn i pensjonen sin.

For å få oversikt er Stians aller beste råd å besøke norskpensjon.no. Der kan du sjekke hvor du har pensjonskapitalbevis og hvor mange bevis du har.

– Norskpensjon.no er en fantastisk bra nettside, den gir deg full oversikt. Den viser deg hvor mange pensjonskapitalbevis du har og hvor mye penger du har spart opp, sier Revheim.

I tillegg viser norskpensjon.no hvor mye penger du vil få i alderspensjon fra folketrygden, fra nåværende arbeidsgiver og eventuelt hva du får via egen sparing.

Tidlig sparestart gir større valgfrihet

Revheim er opptatt av at folk må forstå at både staten og arbeidsgiver bidrar med noe av din fremtidige pensjon, men at du selv må sørge for å spare i tillegg. Start sparingen tidlig, så får du større valgfrihet og mer å leve for når du slutter å jobbe, er pensjonsekspertens klare råd.

– Når du er kommet litt opp i 50-årene bør du bruke litt tid på å få oversikt over pensjonen din. Sett deg ned en kveld i fred og ro, logg deg inn på norskpensjon.no og les i vei. Det er viktig at du setter deg inn i hva du kan forvente å få i pensjon fra folketrygden, arbeidsgivere og egen sparing, slik at du kan gjøre nødvendige tilpasninger på din egen pensjonssparing, sier Revheim.

Og legger til: 

– Noen ganger må man gjerne ha jobbet et år eller to lengre enn planlagt for å komme opp på det pensjonsnivået de fleste ønsker seg. Jo tidligere man gjør smarte grep og jo mer man har spart opp, jo større valgfrihet før man når man skal begynne å planlegge mot pensjonstilværelsen.

Du er selv ansvarlig for avkastningen

Revheim forteller at mange ikke er klar over at du selv er ansvarlig for hvordan pengene dine er plassert i pensjonskapitalbevisene.

– Det er arbeidsgiveren din som har valgt hvordan pensjonspengene dine er plassert. Er du fornøyd med det valget, trenger du ikke gjøre noe. Synes du derimot at du burde hatt en høyere eller lavere aksjeandel, kan du endre dette i nettbanken, sier Revheim.

Og minner om at er det er lenge til du skal slutte å jobbe, bør aksjeandelen ligge på minimum 80 prosent. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.