Plastposene er blitt enda dyrere
Prisene er satt opp til 5,50 som følge av at miljøavgiften som butikkene betaler til Handelens Miljøfond, økte igjen 1. mai.
Miljøavgiften som dagligvarebutikker og andre kjeder betaler til Handelens Miljøfond, ble denne gangen økt med 1 krone. Det betyr at mange butikker nå har satt opp prisen på bæreposer av plast til 5 kroner og 50 øre, ifølge fondet.
Miljøavgiftene var på 50 øre da den ble innført i 2019, og har etter det økt flere ganger. Den ble satt opp første gang 1. januar 2022 til 1 krone, så til 2 kroner fra 1. august 2023. Og nå fra 1. mai 2024 til 3 kroner.
Hensikten skal være redusere antall plastposer per person i Norge til 40 per år innen år 2025.
Dette er relatert til et EU-direktiv om at hver enkelt forbruker fra 2025 bare skal få kjøpe 40 plastposer i året. Slik omtalte NRK dette da nyheten kom.
Husk at det beste for både miljøet og lommeboka er å bruke det du allerede har
Forbrukerøkonomen i DNB, Silje Sandmæl, poengterer at å kjøpe drøssevis av poser i året dermed blir desto mer skadelig både for lommeboka og for miljøet.
Hun gjør oppmerksom på at årsprisen fort kan bli flere tusen kroner hvis du handler ofte og kjøper poser hver gang. Rema har en plastposekalkulator på sine nettsider hvor du kan finne ut hva årsprisen blir.
– Spar heller disse pengene! To til fire tusen kroner i året kan bli til mye mer hvis du heller setter pengene i fond og lar dem står der noen år, anbefaler hun.
Noen bruker plastbærposene til søppelposer, men tynnere poser på rull er langt billigere.
Last ned appen Spare for å opprette fondssparing
Butikkene tar mer for posene enn avgiften.
– Selv om målet er å få folk til å slutte å kjøpe poser, tjener butikkene nok også mye på å selge dem, poengterer Sandmæl.
Nordmenn er helt i Europa-toppen på plastposebruk. I 2022 brukte nordmenn 722 millioner plastposer, ifølge miljøfondet. Det vil si at hver person bruker 132 plastposer hvert år. Merk at dette er gjennomsnittstall. Det betyr at mange kjøper langt flere poser
Engangsplast kan fort havne i naturen. Da tar det 10 til 20 år før den blir til mikroplast, som ingen vet hvor lang tid det tar å nedbryte, ifølge miljøstatus.no
Papirposer brytes ned mye raskere, men de er heller ikke bra for miljøet. Ifølge Fremtiden i våre hender er papirposer faktisk mer miljøbelastende både å produsere og transportere enn plastposer. De er ofte også dyrere i utsalg enn plastposer.
– Husk at det beste for både miljøet og lommeboka er å bruke det du allerede har, konkluderer Sandmæl.
Det kan være plastposer du allerede har kjøpt, en ryggsekk eller varige handlenett som du kan bruke om og om igjen.
Merk: Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.