Gry (53) kan ikke gå av som 62-åring

Gry jobber nå deltid i mannens firma. Mens barna var små var hun i perioder hjemmeværende.

- Slik det er nå har jeg ikke nok opptjening i folketrygden til å kunne gå av når jeg er 62, opplyser hun.

Sjekk hva du får i pensjon, her.

Hun og mannen er på samme alder og har snakket om at det kan være fint å begynne å trappe ned når de er noen og seksti. 

- Da kan det kanskje være fint å kunne ta ovale weekender, som det heter. Vi trives på jobb og ønsker egentlig ikke å slutte helt før vi er 70 kanskje. Det vil jo lønne seg jo å stå i jobb så lenge som mulig, sier hun.

Sjekket og tok grep

Gry er opptatt av å kunne stå på egne økonomiske ben. Etter at hun for en tid tilbake sjekket hva hun vil få i pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver, har hun derfor tatt grep for å få mer å rutte med.

Banksjefens råd

Det et pensjonsgap mellom kvinner og menn. Kvinner får totalt sett 28 prosent mindre i pensjon enn menn. Mye fordi flere kvinner enn menn jobber deltid eller er hjemme med barna i perioder.

- Vær klar over at det å jobbe deltid eller være hjemmeværende har store økonomiske konsekvenser, sier banksjef i DNB Tønsberg, Terje Solvik.

Han gir følgende råd til de som velger dette:

- Gjør som Gry, opprett fonds- eller pensjonssparing slik at du veier opp for årene med tapt opptjening i folketrygden og tapt tjenestepensjon. Starter du langsiktig fast sparing i fond allerede tidlig i trettiårene, vil selv et lite månedlig beløp vokse seg stort til du blir pensjonist, poengterer banksjefen.

Disse grepene har Gry tatt

• Hun har justert opp risikoprofilen på innskuddspensjonen. Det kan alle gjøre i nettbanken sin
• For noen år siden var hun heldig og vant en liten sum i vikinglotto. Disse pengene har hun brukt til å starte privat pensjonssparing som et tillegg til det arbeidsgiver sparer for henne
• I år har hun også begynt å spare i IPS (individuell pensjonssparing)

- IPS er et godt produkt for oss voksne, fordi det i tillegg til økt avkastningsmulighet gir skattefordel og tilfaller arvingene i tilfelle død, mener hun.

Flyttet sparingen

Gry og mannen flyttet allerede for noen år siden mye av sparingen sin fra bankkonto til aksjemarkedet.

- Vi sparer nå mest i fond og litt i aksjer – og det meste innenfor aksjesparekonto. Fondsparingen tar jeg meg av, mens han følger med på aksjene.

For flere år siden – da paret hadde betalt ned en god del av boliglånet sitt, ba de om avdragsfrihet for heller å investere avdragene i fond.

- Det har så langt lønnet seg, opplyser hun.

Bankrenten er rekordlav

Siden bankrenten nå er rekordlav, er hun overrasket over hvor mange som fortsatt bare sparer på konto og nedbetaler gjeld. 

- Det er fortsatt lurt å gjøre det, men ikke bare det. Opprett også fast sparing i aksjefond for penger du ikke skal bruke på mange år ennå, oppfordrer hun.

Hun har selv erfart at et lite beløp hver måned blir stort etter noen år. 

- Flere har kanskje mulighet til å sette av et lite beløp hver måned hvis de går inn for det, tror hun.

Sjekker spareappen hver dag

Gry er etter hvert blitt veldig interessert i privatøkonomi. Hun er blitt veldig glad i DNBs spareapp som til enhver tid gir henne full oversikt.

For å sette sparemål og få oversikt over sparingen din, last ned Spareappen

- Jeg sjekker den hver dag, men slik har det ikke alltid vært. Jeg opprettet tidlig fond for sønnene mine, som har spart et lite beløp hver måned. Det har etter hvert blitt en bra sum, og det har plantet en interesse for økonomi hos dem. Selv visst jeg ingenting om fondssparing da jeg var ung.

Start langsiktig sparing til pensjon her

Mangel på kunnskap

Hun mener at mangel på kunnskap er hovedårsaken til at mange går glipp av aksjemarkedets avkastningsmuligheter.

- Mange synes aksjemarkedet høres farlig ut, men det er ikke det hvis du sparer jevnt i fond og ikke skal bruke pengene på mange år ennå. Og du låser ikke pengene. De er tilgjengelige hvis du mot formodning skulle få bruk for dem, presiserer hun.

Historisk avkastning på sparing i aksjefond er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.