Boliglån:
Fastrentene fortsatt lavere enn den flytende
Fastrentene har svingt opp og ned i år. Nå kryper de oppover igjen, men er fortsatt lavere enn den flytende.
Etter at fastrenteprisene var oppsiktsvekkende lave i midten av september, har de krøpet oppover igjen. I dag, onsdag 6. november, ble 3 års satt ytterligere opp med 0,20 prosentpoeng, 5 års med 0,30 prosentpoeng og 10 års med 0,15 prosentpoeng. Fastrenten på alle periodene er imidlertid fortsatt lavere enn den flytende boliglånsrenten.
Bankens beste fastrentetilbud ser da i skrivende stund slik ut (for unge under 34 år og SAGA-kunder):
3 år: 4,94 prosent (dvs. 5,13 prosent effektivt) – opp 3,24 pp. fra 6. okt. 2020
5 år: 4,89 prosent (dvs. 5,08 prosent effektivt) – opp 3,09 pp. fra 6. okt. 2020
10 år: 4,74 prosent (dvs. si 4,92 prosent effektivt) – opp 2,70 pp. fra 6. okt. 2020.
Ordinære fastrentepriser ser slik ut:
3 år: 4,99 prosent (dvs. 5,18 prosent effektivt) – opp 3,24 pp. fra 6. okt. 2020
5 år: 4,94 prosent (dvs. 5,13 prosent effektivt) – opp 3,09 pp. fra 6. okt. 2020
10 år: 4,79 prosent (dvs. 4,97 prosent effektivt) – opp 2,70 pp. fra 6. okt. 2020
Merk at fastrenteprisene kan endres på kort varsel. Din pris bestemmes den dagen banken utbetaler lånet.
Historisk bunnivå i 2020
Fastrenteprisene var historisk og unaturlig lave i to omganger i 2020 som følge av koronapandemien, siste gang i oktober 2020. Deretter gikk de jevnt og trutt opp fram til desember 2023. Siden har de blitt satt ned, opp og ned igjen.
Sjekk rentene på ulike typer boliglån i DNB her
Her finner du priseksempler på lån med fastrente versus lån med flytende rente
Du trenger ikke binde renten på hele lånet. Sjekk ut Kombilån her
Fastrente = forsikring
Norges-sjef i DNB, Marinne Wik Sætre, er opptatt av at folk ikke skal binde renten fordi de tror de vil tjene på det. Eller la være å binde den fordi de tror de vil tape på det.
– Ikke se deg blind på renteforskjellen. Den flytende renten kan bli både lavere og høyere enn det du binder renten på. Fastrente må ses på som en forsikring mot fremtidig høyere rentekostnader, og en slik «forsikring» kan spesielt mange unge ha behov for. De har ofte trang økonomi og trenger økonomisk forutsigbarhet, i hvert fall i noen år fremover, erfarer Sætre.
Hun anbefaler alle som trenger, eller ønsker å forsikre seg mot høyere renteutgifter, å tenke gjennom hvorvidt de kan være tjent med å binde hele eller deler av boliglånet.
Fastrente på bare deler av lånet?
– Jeg vil ikke anbefale noen å spekulere i renten på boliglånet sitt. Du skal binde renten hvis du har behov eller ønske om forutsigbare på rentekostnader framover. Motivet for å velge fastrente bør ikke være at du skal tjene på det. Se heller på det som en forsikring. Føler du at det blir for lite fleksibelt, kan du binde bare en del av lånet. Du behøver ikke å binde hele, sier Sætre.
Hun minner samtidig om at banken har flinke rådgivere på kontorer i hele landet som kan gi deg råd og veiledning tilpasset ditt behov.
Mange har dårlig erfaring med fastrente
Sætre vet at mange nordmenn har hatt dårlig erfaring med fastrente og mener at det også kan være del av forklaringen på hvorfor så få velger å binde renten.
– Mange unge har ikke erfart høyere renter enn vi har i dag, og foreldrene deres har kanskje erfaring med et fallende rentemarked hvor nesten ingen tjente på å binde renten. Bildet er imidlertid et annet i dag enn for noen år siden, og hensikten med å binde bør uansett være å forsikre seg mot fremtidig høyere rentekostnader, ikke å tjene på det, sier hun.
Renten har doblet seg før
I 1988 lå den flytende boliglånsrenten på i gjennomsnitt 16,46 prosent, ifølge SSB. Derfra og fram til 2018 gikk den i store trekk nedover. Bortsett fra i 2005 til 2008. Det var siste gangen vi i Norge opplevde et rentehopp av betydning fram til nå. Da steg den flytende renten fra 3,65 nominelt i 2005 til 7,08 i 2008.
Slik fungerer fastrentelån i DNB:
Bankene har litt ulik praksis for fastrente. Ikke alle utbetaler gevinsten hvis du går ut på underkurs (*). Det gjør DNB dersom det er mer enn ett år siden du bandt renten.
Slik fungerer fastrentelån i DNB:
- Når du har valgt fastrente, vet du akkurat hvor mye du skal betale hver måned i den valgte perioden, uansett hvordan renten endrer seg ellers i markedet. Det betyr at du ikke trenger å bekymre deg for renteøkninger i bindingsperioden, men du går også glipp av rentereduksjoner.
- Vær oppmerksom på at fastrenteprisene kan bli endret på kort varsel og at fastrenten bestemmes den dagen banken utbetaler lånet.
- Du vil bli varslet hvis fastrenten øker mer enn 0,10 prosentpoeng fra avtalen er inngått til avtalen blir registrert hos oss.
- Du kan flytte med deg fastrentelånet hvis du bytter bolig. Det er også mulig å bryte en fastrenteavtale, men vær klar over at dette kan føre til ekstra kostnader for deg. Du bør derfor sjekke dette med banken i forkant.
- Går du ut på overkurs, må du betale: Dersom du ønsker å innfri et fastrentelån, eller betale ned ekstra, kan det medføre kostnader for deg. Hvis renten på nye fastrentelån er lavere enn renten på ditt fastrentelån, er differansen et tap for banken. I sammenligningen ser vi på nye fastrentelån med rentebindingstid som tilsvarer den gjenværende bindingstiden du har på lånet ditt. Bryter du fastrenteavtalen før rentebindingstiden er over, må du betale rentetapet. Det samme gjelder dersom du nedbetaler ekstra på fastrentelånet, eller endrer nedbetalingsplanen.
- (*) Går du ut på underkurs, kan du få igjen penger: Dersom renten på nye fastrentelån er høyere enn renten på ditt fastrentelån, er differansen en rentegevinst. I sammenligningen ser vi på nye fastrentelån med rentebindingstid som tilsvarer den gjenværende bindingstiden du har på lånet ditt. Hovedregelen er at du får utbetalt rentegevinst dersom det er mer enn ett år siden du bandt renten. Merk at bankene her har ulik praksis og at du derfor bør se på dette også når du sammenligner bankenes fastrentetilbud.
- Du kan trekke rentetap/overkurs fra på selvangivelsen, mens rentegevinst/underkurs er skattepliktig.