Farvel, BSU – hei, fondssparing!

Marita er medeier i dyrebutikken Tropehagen Zoo i Trondheim, hvor hun også jobber. 

- Til tross for at det er flere kvinner og bare én mann som jobber i butikken, så tar mange det for gitt at det er han som er sjefen. Men det er ikke tilfellet. Ikke her heller, sier hun med glimt i øyet.

Marita refererer til foredraget hun hørte på DNBs #huninvesterer- seminar i Trondheim. Foredraget ble holdt av kirurg og #hunspanderer-gründer, Marie Louise Sunde. 

Foredraget handlet om "Equality Check" – en nettside som #hunspanderer står bak, hvor ansatte kan vurdere arbeidsplassen sin på hvor gode de er på likestilling og mangfold. I tillegg delte hun sine egne erfaringer som kirurg i et mannsstyrt helsevesen og hvorfor hun sa opp for å drive #hunspanderer sammen med Isabell Ringnes.

Marie Louise Sunde fortalte historier som bekreftet at norske arbeidsplasser fortsatt har en vei å gå når det gjelder likestilling.

Marita kjente seg igjen i noen av dem. 

- Det at folk tar for gitt at sjefen er en mann og ikke en kvinne, slik er det fortsatt. Det merker også vi som driver butikk, og det sier jo litt om folks holdninger. Vi har fortsatt en lang vei å gå før kvinner og menn er likestilte. Det ga dette seminaret meg flere bekreftelser på, sier hun.

Banksjefen la fram bevis

Banksjef for personmarkedet i DNB Trondheim, Gunn-Kristin Olsen, ga følgende bevis på skjevheten da hun innledet seminaret ved å fortelle om kapitalgapet: 

• At norske menn i 2017 hadde 134 milliarder kroner mer i formue enn kvinner 
• At menn har 53 milliarder mer i kapitalinntekter
• At menn eier 80 prosent av de private aksjeverdiene på Oslo Børs
  
• At hele 80 prosent av aksjeutbytte i 2018 gikk til menn
• At 80 prosent av alle aksjeselskaper i 2018 ble opprettet av menn

Fersk boligeier

Marita har nettopp flyttet inn i ny leilighet i Trondheim sammen med samboeren sin og tre Maine coon-katter. Leiligheten eier hun og samboeren sammen. 

- Har dere laget samboeravtale?

- Ikke ennå, men det skal vi ha. Det er viktig. Vi ser også på hvordan vi skal organisere økonomien oss imellom. Sannsynligvis vil vi opprette en brukskonto som vi begge betaler inn en lik andel av lønnen vår på, forteller hun. 

Marita har alltid vært flink til å spare, og det vil hun fortsette med. Men hun brukte både BSU-sparingen sin og annen banksparing som egenkapital da de kjøpte bolig. BSU-sparing er forbeholdt unge opptil 34 år. Kontoen ble derfor avsluttet i forbindelse med boligkjøpet. Derfor vurderer hun nå andre, lønnsomme sparemåter.

- Jeg har allerede et fond som jeg fikk i dåpsgave. Nå ser jeg på om jeg skal videreføre det eller bytte det i et annet. Hensikten er å spare langsiktig, og da kan det kanskje være lurt å sette pengene i fond med litt høyere risiko, har jeg skjønt. 

Vil du også spare  fond? Ta fondsveilederen her. 

Hva sparer du til?

- Ikke noen konkret. Jeg sparer for å en dag kunne kjøpe større bolig, for å kunne reise på spennende ferier og for å ha litt ekstra å rutte med når jeg blir skikkelig voksen.

Har du begynt å spare til pensjon?

- Pensjon? Jeg forstår at det er noe jeg må sette meg inn i, finne ut hva jeg får fra folketrygden, fra tjenestepensjonen og hvor mye jeg bør spare selv. Men jeg kommer ikke til å låse pengene mine til noen pensjonsspareordning. Det viktigste for meg nå er å kunne kjøpe større bolig etter hvert. 

Ga seminaret deg svar på alt du trener å vite om sparing?

- Nei, ikke alt selvfølgelig. Hvordan du bør spare er jo individuelt. Jeg trenger å vite mer om hva jeg bør satse på, få tips om konkret fond som passer for meg. Derfor har jeg allerede avtalt tid med en sparerådgiver i banken for å få hjelp til dette.

Få en digital spareplan tilpasset deg her

Deltok du på aksjekaffen etter seminaret?

- Ja, litt. Der overhørte jeg noen jenter som fortalte en fra banken at de har startet en spareklubb. De gir hverandre råd og tips om sparing og aksjer ved siden av at de spiller spill og koser seg. Slikt burde flere jenter gjøre, tenker jeg. 

Merk: Historisk avkastning på aksjer eller fond gir ingen garanti for framtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.