Får du en god pensjon?

Selv om vi vet at vi en gang blir pensjonister, vet mange av oss lite om hva det vil bety for økonomien. Fire av ti nordmenn vet ikke hva slags pensjonsordning de har, ifølge en undersøkelse Ipsos har gjennomført for DNB. Hele 70 prosent aner ikke hvor mye arbeidsgiver setter av til pensjon for dem. 

Det kan bety at mange ikke er klar over hva de faktisk kan vente seg å få i pensjon.

– Det er stor forskjell på pensjonsordninger, sier DNBs pensjonsekspert Stian Revheim.

Dersom du har 500.000 kroner i årslønn, vil pensjonsinnskuddet ditt være mellom 10.000 og 35.000 kroner per år avhengig av hvor god pensjonsordning din arbeidsgiver har.  

- Gjennom et langt arbeidsliv på kanskje opp mot 40 år, så kan denne forskjellen på opp til 25.000 kroner i årlig sparing bety mange hundre tusen kroner fra eller til når pensjonstilværelsen begynner. Dette skyldes både forskjellen i årlig innbetaling fra arbeidsgiver og renters renteeffekten på sparingen, sier DNBs pensjonsekspert Stian Revheim.

Store forskjeller i sparingen

Norske arbeidsgivere må spare til pensjon for sine ansatte, men hvor mye de sparer varierer stort. Det aller minste arbeidsgivere kan spare, er to prosent av det du tjener, opp til 12 G.

Jobber du i privat sektor, er sjansen stor for at arbeidsgiveren din sparer til pensjon for deg i en innskuddsavtale. Men rundt 40 prosent av innskuddspensjonene i privat sektor er på det obligatoriske minstenivået, ifølge Finans Norge. 

– Det betyr at for 40 prosent av de ansatte i privat sektor spares det kun to prosent av grunnlønnen, sier Revheim. 

– Arbeidsgiver kan også velge å gå for den beste løsningen. Syv prosent av all lønn og en tilleggssparing for det folketrygden ikke dekker opp til 12 G, sier Revheim.

Han påpeker at man selvsagt står fritt til å velge en annen løsning innenfor disse rammene. 

Den ene får vel 2 millioner kroner mer enn den andre

Det kan altså være stor forskjell på hva folk får i pensjon. 

– For å vise hvor stor forskjellen på minste og største avtale er, kan vi for eksempel ta utgangspunkt i to nyutdannede økonomer, med akkurat samme startlønn. Den ene har en pensjonsordning på minste mulige nivå, mens den andre har den beste ordningen, sier Revheim. 

For person nummer 1 spares det 11.200 kroner det første året, mens det for person nummer 2 settes inn 39.200 kroner til pensjonssparing det første året. 

– Når disse to blir 67 år og skal pensjoneres, vil personen med den beste ordningen ha vel 2 millioner kroner* mer på pensjonskontoen sin enn den andre har, sier Revheim. 

Det betyr mange tusen kroner mer å leve for i måneden.

* Forutsetningene for regnestykket finner du nederst i saken.

Sjekkliste

Hvordan kan så du finne ut hvor god pensjonsordning du har? Det første du bør vite, er rett og slett hvor stor prosentsats du har i arbeidsgivers sparing. 
 
– Har du en fire prosent-ordning har du en dobbelt så god ordning som de med en minimumsordning, men du må opp mot seks prosent sparing før du har en like god ordning som de offentlig ansatte har. Da ender du opp med over tre ganger så høy pensjon fra arbeidsgiver som du ville gjort i en to prosent-løsning, forteller Revheim.

Revheim har også utarbeidet en sjekkliste du kan bruke for å få oversikt:

Har din pensjon...?

• Sparing på minimum 5 prosent av lønn uten medlemsandel?

• Ekstra sparing for de med lønn over 7,1 G?  (Lønn over dette nivået gis det ikke opptjening for i folketrygden.)

• Gode valgmuligheter når det kommer til investeringsvalg? Du bør kunne velge opp til 100 prosent aksjeandel, kunne tilpasse reduksjon av aksjeandel frem til ønsket pensjonsalder, eventuelt velge å fjerne reduksjon helt.

• Uførepensjon som dekker opp mot 70 prosent av lønn ved sykdom over ett år? 

– Dersom du finner ut at du ikke har en så god pensjonsordning gjennom arbeidsgiveren din, er det viktig at du sparer til pensjon selv, sier Revheim.

* Forutsetninger i regnestykket:

Person 1 og 2 er begge født i 1998, og har startlønn på 560.000 som var gjennomsnittlig startlønn for økonomer i 2022. Begge går av med pensjon som 67-åringer. I spareprofilen sin har begge to 80 prosent aksjer fram til 47 år, med gradvis nedvekting mot 30 prosent aksjer ved 67 års alder. Det er lagt til grunn en årlig inflasjon og årlig lønnsvekst på to prosent og forventet avkastning i henhold til Finans Norges bransjestandard.

I realverdi sitter person nummer 1 igjen med en saldo på 882.000 kroner, mens person nummer 2 har en realverdi på 3.087.000 kroner på pensjonskontoen sin. Realverdien uttrykker pengenes virkelig verdi, når du har tatt med prisstigningen i perioden de har spart til pensjon.

MERK: Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.