Én av tre studenter må ty til kredittkort for å dekke mat og husleie

31 prosent av de spurte studentene har sett seg nødt til å bruke lånte penger for å dekke basisbehov som mat og husleie.

I følge SIFOs referansebudsjett, som viser alminnelige forbruksutgifter er støtten fra Lånekassen spist opp av kun levekostnadene som er 8 670 kroner for en kvinne og 9 020 kroner for en mann. Boutgifter og festligheter kommer i tillegg. Lever du ikke veldig sparsommelig som student vil studiestøtten alene være vanskelig å leve av.

Dette viser også undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI der ni av ti studenter sier de ikke klarer å leve på studiestøtten fra Lånekassen. For å finansiere studenttilværelsen sier 68 prosent at de jobber ved siden av studiene, 32 prosent får støtte økonomisk fra foreldre eller andre rundt og 35 prosent at de bruker oppsparte midler.

Studentene har fått langt dårligere levevilkår de siste årene, fastslår forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

-Det er blitt dyrere å leve, spesielt å bo, og studiestøtten har ikke holdt tritt med utviklingen. Dette har ført til at de som ikke får økonomisk hjelp av foreldrene sine må jobbe langt mer enn studiene tillater. Godt over halvparten av studentene som jobber ved siden av mener at jobbingen går utover studiene, og paradoksalt nok får mange av disse redusert studiestøtten som følge av at de tjener for mye, påpeker hun.

Nesten halvparten av de som jobber ved siden av studiene møter denne problemstillingen, totalt 41 prosent og 49 prosent av de mellom 25 og 30 år, viser undersøkelsen.

-Å jobbe ved siden av studiene er både nødvendig, lærerikt og viktig både for å forberede seg til arbeidslivet og for å sanke pensjonsopptjening. Men, ingen er tjent med at studentene må jobbe så mye at de får dårlige karakterer, bruker langt flere år enn de ellers ville gjort eller i verste fall dropper ut av studiene. Derfor bør studiestøtten økes, slik at det blir mulig for alle, og ikke bare for de som får økonomisk støtte hjemmefra, å gjennomføre et studie på tilnærmet normal tid, mener hun.

-Midlene fra lånekassen strekker ikke til fordi de generelle utgiftene som går til rene bo- og leveutgifter er høyere enn det som kommer inn på konto hver måned. Dette gjør at studentene tvinges til å hente inn store inntekter andre steder og nå viser det seg at 1/3 studenter har brukt kredittkort for å dekke nødvendige behov. Dette burde bekymre regjeringen, sier Therese Eia Lerøen, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO)

-Studiestøtten må økes, vårt krav er at den knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G), økes til 1,5 og fordeles over 11 måneder. I tillegg er studentene i en tøff boligsituasjon. Vi mener det er behov for en storstilt satsning over flere år for å gi flere studenter muligheten til å bo rimelig og samtidig lette det private leiemarkedet. Det er i tillegg viktig at det finnes gode rabattordninger for studenter på alt fra kollektivtransport til helseordninger.

Sandmæls ti økonomiråd for studenter:

1. Lag budsjett for å ha kontroll. Bestem deg for mye du skal bruke på mat, klær osv og følg med på budsjettet ditt i nettbanken.
2. Betal alltid regningene dine ved forfall for å unngå purregebyr, benytt deg av e-faktura eller avtalegiro.
3. Begrens strøm og mobilforbruket ditt. Sjekk om du kan spare penger på å bytte leverandør.
4. Vær prisbevisst, se på prislappen før du handler. Smør matpakke i stedet for å kjøpe lunsj, fyll opp vannflasken i stedet for å kjøpe drikke.
5. Vent på salg, kjøp inn jul og bursdagsgaver når det er gode tilbud i butikkene.
6. Vær tålmodig, lag en ønskeliste med ting du vil ha og ønsk deg det til jul og bursdag.
7. Planlegg matinnkjøpene, gjør storinnkjøp en eller to ganger i uken
8. Bruk nettet og kjøp brukt
9. Sjekk ut studentrabattene
10. Utnytt biblioteket for gratis aviser, bøker og dvd’er