Koronakrisen:

Disse økonomiske grepene bør du ta NÅ

Koronaviruset fører til stor usikkerhet rundt hva som vil skje med egen økonomi fremover. Her er forbrukerøkonomens tips!

KREVENDE TIDER: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl sier at dagens situasjon kan gå hardt utover folks økonomi. Foto: Olav Mellingsæter
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 17. mar 2020
Artikkelen er flere år gammel

I disse dager er det titusenvis av arbeidstakere som har fått varsel om permittering. Dessverre vil nok dette gjelde stadig flere. 

- Dette kan gå hardt utover folks økonomi hvis det vedvarer, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB. 

For å forhindre at det går så langt som at folk mister jobbene sine kom Stortingene med nye krisetiltak mandag, 16.mars. De nye krisetiltakene skal finansieres gjennom Norges sparepenger, nemlig oljefondet. Og det vil koste hele 100 milliarder kroner å gjennomføre. 

Vi bør også passe på å sikre oss selv
Silje Sandmæl

- Hvis staten ikke hadde lagt slike summer på bordet så hadde realiteten heller vært at du mistet jobben, enn at du ble permittert, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB. 

Tiltak for permitterte og foreldre

Et av de nye krisetiltak det ble enighet om i Stortinget, er at alle permitterte som tjener opptil 600.000 kroner vil sikre seg full lønn i minst 20 dager av perioden de er permittert.

Foreldrene får også doblet antall dager de kan være hemme med sykt barn. Det betyr at hver forelder er sikret 20 dager med lønn når de er hjemme med barna nå som barnehager og skoler er stengt. 

Ingen vet hvordan koronakrisen vil utvikle seg
Silje Sandmæl

- Disse nyhetene fikk nok noen til å senke skuldrene litt, men min anbefaling er at vi ikke bør hvile på tiltakene fra staten. I Norge har vi høy privat gjeld og selv om du kan få avdragsfrihet på bil og boliglån, kan mange få økonomiske problemer hvis dette blir langvarig, sier Sandmæl. 

Jo høyere inntekt, jo høyere inntektsfall

Hvis du permitteres og tjener over 600.000 kroner vil du allerede oppleve et inntektsfall etter to dager. Staten dekker full lønn i 18 dager for de som tjener opptil 600.000. Etter det vil du gå over på dagpenger, som for mange betyr et ytterligere inntekstkutt.  

- Tjener du mellom 300.000 og 600.000 kroner i året vil du få 62,4 prosent av inntekten din i dagpenger fra NAV. Tjener du mindre enn 300.000 kroner vil du få 80 prosent av inntekten, opplyser Sandmæl.

Jo mer du tjener, jo større kutt vil du altså få i inntekten din. 

Hvis det blir skikkelig krise kan du søke om avdragsfrihet
Silje Sandmæl

- Ingen vet hvordan koronakrisen vil utvikle seg og her er det bedre å ta grep nå enn når det kanskje begynner å bli for sent, sier Sandmæl. 

Sandmæl råder alle til å ta en vårrengjøring av egen økonomi, og da særlig de som er permittert eller tror du kan bli det. 

Disse økonomiske grepene bør du ta

Sandmæl setter opp følgende liste over grep du kan ta for å lage rom i økonomien din.

- Hvilke grep du skal ta og hvor store endringer du skal gjøre i økonomien din, kommer an på hvordan situasjonen din er og om du kan komme til å være permittert over en lengre periode, sier Sandmæl. 

Les: Så mye bør du ha i buffer.

Skaff deg oversikt:

- Hva bruker du penger på? Sjekk ut «Pengebruk»-funksjonen i mobilbanken for å få det sortert for deg eller gå gjennom kontoutskrifter for de to siste månedene.

Kutt ned

- Finn ut av hvor du kan kutte. Behold i første omgang kun de mest nødvendige utgiftene for å se om økonomien går rundt i tilfelle inntektsbortfall.  

Utsett regninger

- Utsett de regningene med lavest rente først. Studielånet kan du utsette hele 36 ganger. Kontakt banken hvis du har behov for avdragsfrihet på bil- eller boliglånet. Trenger du å utsette andre regninger, kontakt leverandøren. Ikke la regningene hope seg opp. 

DNB tilbyr nå avdragsfrihet på boliglån til alle sine kunder

Sett opp budsjett 

- Etter at du har kuttet ned er tiden inne for å sette opp et budsjett over inntekt og utgiftene dine.

Buffer 

- Hvis du ikke allerede har en buffer, lag rom for det i budsjettet ditt slik at du står mer rustet i denne urolige tiden. 

- En buffer bør du sette inn på en sparekonto slik at du har de lett tilgjengelig, avslutter Sandmæl.