Slik takler du økte utgifter

Torsdag 17. august kunngjorde sentralbanken at styringsrenten ble satt opp med ytterligere 0,25 prosentpoeng. Det betyr at styringsrenten nå ligger på 4 prosent. Høyere har den ikke vært på 15 år.

Og slik sentralbanken vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp allerede etter neste rentemøte.

– Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Går det som vi nå tror, setter vi styringsrenten videre opp i september, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding. 

– Mange er bekymret for egen økonomi og spør om det virkelig er nødvendig å heve renten så mye. Vi vet det har en kostnad at vi hever renten. Men kostnaden ved å la være kan bli større, sier Wolden Bache på pressekonferansen etter rentebeslutningen torsdag. 

Hun legger til: 

– Renten bidrar nå til å kjøle ned økonomien, aktiviteten vokser ikke like raskt og presset i økonomien er i ferd med å avta. 

Avtal samtale med en rådgiver i banken her

Slik takler du økte utgifter

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, oppfordrer alle til å se på hvordan økte utgifter og boliglånskostnader vil påvirke privatøkonomien deres.

– Mange la seg nok til et høyere forbruk på grunn av at det gjennom pandemien og fram til i fjor høst var unormalt billig å låne penger. Forbruket er det ikke alltid lett å endre over natten. Har du ikke allerede begynt å se på hva du kan kutte ut, så er det kanskje på høy tid å gjøre det nå, anbefaler forbrukerøkonomen.

Relatert artikkel: Dette gjør du når regningene hoper seg opp

Forbrukerøkonomens råd

Hvis du merker at økte priser og renter gjør at du får strammere økonomi, anbefaler forbrukerøkonomen følgende grep:

• Betal ned dyre smålån. Prøv å nedbetale kredittkortgjeld, forbrukslån og annen dyr gjeld så fort som mulig. Rentene på slike lån er ofte høye, og små lånebeløp kan raskt vokse seg mye større. Derfor bør nedbetaling av slike lån stå høyt oppe på prioriteringslisten din.
• Sjekk avtalene dine. Gå gjennom avtalene dine som forsikringer, strøm, boliglånsrenten, mobil osv for å se om du kan få bedre betingelser. Her er det mulig å spare penger! Bruk gjerne finansportalen.no for å sammenligne lån og forsikringer og strømpris.no for å få en bedre strømavtale. 
• Sjekk om du har noen lommetyver du kan fjerne. Kjøper du daglig kaffe latte eller Pepsi eller poser hver gang du handler? Har du streamingtjenester du nesten ikke bruker eller kjøper lunsj i kantina hver dag?
• Sjekk markedet eller alternativene før du kjøper nytt. Kan du låne, leie eller kjøpe brukt? Still deg alltid spørsmålet: Er dette noe jeg må ha eller virkelig trenger? Kjøper du nytt, bruk prissammenligningstjenester som Prisjakt og Prisguiden.
• Reduser matutgiftene. Det kan du få til ved å storhandle, sjekke tilbudsdisken og være prisbevisst. 
• Sørg for å ha en bufferkonto. Fyll på bufferkontoen etter at du har brukt av den. Med dagens prisstigning er det viktig å ha en stor nok økonomisk buffer til uforutsette utgifter.
• Betal ned ekstra på boliglånet. Hvis du kan, betal ned litt ekstra på boliglånet. I tillegg til å gjøre en større innbetaling kan du begynne å betale litt mer hver måned. Da slipper du store omveltninger i økonomien din hvis renten fortsetter å stige. 
• Øk sparingen. Hvis du allerede har betalt ned mye på boliglånet vil du kanskje heller øke sparingen enn nedbetalingen. Opprett i så fall en månedlig spareavtale.

For penger du kan avse i mer enn fem år anbefaler Sandmæl fondssparing.

– I usikre tider svinger aksjemarkedet mer enn ellers. Men over tid har utviklingen historisk sett vært positiv, forklarer hun.

Last ned appen Spare her og kom i gang med sparingen

Vær åpen om økonomiske utfordringer

Sandmæl minner til slutt om at det er viktig å være åpen om økonomiske utfordringer.

– Hvis du ser at du vil få problemer med å innfri forpliktelsene på lånene dine, kontakt banken for å se om dere kan finne en løsning sammen. 

Har du betalingsproblemer, avtal samtale med en rådgiver i banken her

Merk: Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.