Dette bør du gjøre hvis du blir arbeidsledig

Innenfor enkelte bransjer, som oljeindustrien, har det i lang tid vært stadige permitteringer. Rogaland er hardt rammet, og har ikke opplevd større arbeidsledighet på mange år.

I Norge har vi stort sett vært spart for høy arbeidsløshet de siste 20 årene. Vi opplevde noe arbeidsledighet i etterkant av «Dot.com-bobla», og under finanskrisen rundt 2008, men selv ikke da nådde arbeidsløsheten store høyder.

De siste månedene har trenden imidlertid vært god, med stadig laver antall arbeidsledige. Torsdagens tall fra SSB ble dermed mottatt med overraskelse blant ekspertene. SSBs tall viser en økning på 0.4% fra forrige måned, opp til 5%. Dette er de høyeste tallene siden 1996.

– Vi har hatt en rekke årskull som knapt har opplevd arbeidsløshet, og mange har verken planlagt for- eller vet hvordan de skal forholde seg til det å bli arbeidsledig, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

Lite bekymring

En undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB viser at bare 4 prosent er bekymret for å bli arbeidsledig i løpet av de neste 12 måneder, mens 12 prosent svarte at de bare fryktet arbeidsløshet i noen grad. Hele 83 prosent er ikke bekymret for å miste jobben.

– At så mange ikke er bekymret for å miste jobben sier mye om at vi gjerne håper og tror at ting skal gå godt. Men høyere arbeidsledighet og et trangt arbeidsmarked er noe mange må forholde seg til fremover. Mange yrkesgrupper blir overflødige fordi oppgavene blir automatisert eller overtatt av datamaskiner, og i enkelte sektorer som oljeindustrien er det nedgangstider og lavere aktivitet, sier Sandmæl.

– Derfor bør flere ha en plan B, å vurdere hvordan egen økonomi vil se ut hvis man blir arbeidsledig. Har jeg opparbeidet meg en stor nok buffer? Må jeg selge bilen, hytta, leiligheten eller huset? Hva skal jeg ta meg til? Spørsmålene er mange og tøffe når man kommer i den situasjonen, påpeker hun.

– Ikke bli handlingslammet

Sandmæl anbefaler alle som blir arbeidsledig til å ikke bli passivisert og til og handle raskt.

– Ofte blir økonomien snudd på hodet når du mister jobben. Som arbeidsledig får du utbetalt 62,4 prosent av lønnen du hadde, og du får maksimalt utbetalt 331 000,- i dagpenger. Mange får halvert inntekten over natten, og derfor er det viktig å tilpasse forbruket til den nye økonomiske situasjonen.

– Ikke vent til sparekonto er skrapet, fondene er tømt og inkassokravene begynner å komme. Hvis du tar kontakt med din rådgiver i banken vil det være muligheter for å komme opp med gode løsninger som for eksempel refinansiering eller en periode med avdragsfrihet på lån. Du kan også kontakte NAV eller kommunen din for gjeldsrådgivning.

Sandmæl har selv sett med egne øyne hva som kan skje når man plutselig mister jobben. Hun mener det er viktig å ikke la situasjonen ta overhånd

– Bruk heller tiden når du går ledig fornuftig. Det viktigste er å aktivt søke nye jobber, men det er også mange andre muligheter: Kan du ta etterutdanning som gjør deg mer attraktiv på arbeidsmarkedet? Kan du leie ut din kompetanse eller tilby konsulenttjenester? Har du lyst å starte opp din egen bedrift? For mange som mister jobben blir det et vendepunkt i livet som kan slå ut positivt, sier hun, og liste opp følgende tre tips:

Hvor mye kan du få i dagpenger?
Dagpengene beregnes på bakgrunn av hva du hadde i lønnsinntekt og eventuelle trygdeytelser i fjor (eller snittet av de tre siste årene før du søkte dagpenger). Dagpengene utgjør omtrent 62,4 prosent av inntekten før skatt. Inntekt over 6 G (1 G = 90 068) regnes ikke med i grunnlaget.

6 G utgjør 540 408,- ,og 62,4 prosent av inntekten før skatt vil dermed utgjøre 337 215,- i utbetalte dagpenger pr år.

Så mye kan du forvente å få i dagpenger:

Sluttpakker

Mange bedrifter i omstillingsprosesser tilbyr sluttpakker. Ofte er det snakk om f.eks 3, 6, 9 eller 12.mnd lønn, men i noen tilfeller kan sluttpakkene være enda lengre. Det viktig å passe på at sluttpakken blir betalt ut over de skatteår der du normalt ville fått inntekten. Får du utbetalt hele sluttpakken i et jafs må du gjerne betale toppskatt fordi totallønnen blir høy.

Når du blir tilbudt sluttpakke er du i en forhandlingsposisjon, og før du bestemmer deg bør du alltid vurdere tilbudet nøye og evt. søke råd hos f.eks. fagforening. Husk at du ikke trenger å takke ja til det første tilbudet du får. Når du forhandler om sluttpakke er det viktig å være oppmerksom på detaljer som om det er krav om karantene eller arbeidsfri i oppsigelsestiden. Husk også at feriepenger, skatt og trygdeytelser må regnes med i den totale pakken.

Videreutdanning
Hvis du mister jobben som følge av omorganisering, nedleggelse eller lignende, kan det utløse støtteordninger fra samfunnet. Utdanning er ofte en svært lønnsom investering, og vil også gjøre deg mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Mange bedrifter i omstillingsprosesser legger til rette for og tilbyr muligheter for videreutdanning. Gjennom NAV finnes det muligheter for økonomisk støtte til utdanning der du både kan få støtte til studier og til livsopphold. Enkelte fagforeninger tilbyr egne kurs og skoler til sine medlemmer. Noen har også stipender å dele ut.