Dette betyr statsbudsjettet for pensjonistene

Saken oppdateres fortløpende:

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, kan ikke se at pensjonistene kommer spesielt godt ut i dette budsjettet heller:

Alderspensjon

Regjeringen foreslår nå å bevilge 269,2 milliarder kroner til alderspensjon i 2022. Det er en økning fra saldert budsjett 2021 på om lag 16 milliarder kroner, eller 6,3 prosent. Dette er nødvendig fordi antall alderspensjonister øker.

Fra 2021 til 2022 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med 19 000 og dermed utgjøre 1 014 000 personer.

Antall alderspensjonister under 67 år har vokst sterkt etter innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år i 2011.

951 millioner til eldreboliger / omsorgsplasser

For å sikre nok boliger for eldre, foreslår regjeringen å legge til rette for tilskudd til om lag 500 heldøgns omsorgsplasser i 2022 med en tilsagnsramme på 951 millioner kroner.

Økt frikortgrense

Regjeringen foreslår å øke nedre grense for trygdeavgift i tråd med forventet lønnsvekst, slik at frikortgrensen øker fra 60 000 til 61 800 kroner.

Egenandelstaket på medisiner øker

Regjeringen foreslår at bagatellgrensen for utbetaling av egenandeler på helsetjenester og medisiner avvikles. Det foreslås også at egenandelstaket fastsettes til 2921 kroner. Det er en økning på 461 kroner.

Økt maksbeløp for skattefradrag

Regjeringen foreslår at det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister økes til 33 400 kroner.

Formuesskatten endres litt

Regjeringen foreslår også økt bunnfradrag i formuesskatten, men økt verdsettelse (fra 25 til 50 pst.) for høye boligverdier over 15 mill.  som igjen gir økt formuesskatt.

Elavgiften settes ned

Elavgiften settes ned med 1,5 øre per kilowattime. Med et årsforbruk på 20 000 kWh (gjennomsnittlig forbruk for en norsk enebolig) betyr det 375 kroner i lavere avgifter på ett år inkludert moms. Med høstens strømprisdebatter blir nok denne avgiftslettelsen stående. (Utregning: 20 000 kwh x 1,5 øre x mva. 1,25 = 375 kroner)

- For en familie med elbil og årlig kjørelengde 12 000 km og strømforbruk til lading 2400 kWh per år utgjør redusert avgift på 45 kroner inkludert mva, sier Sandmæl.  

Bilhold

Bensin og diesel får økt avgift, men de som bor i distriktskommuner får større reisefradrag for reiser til og fra jobb. Annen kjøring, for eksempel til butikk og trening, blir ikke kompensert. Pensjonister og de som ikke er i jobb blir ikke kompensert.

Bensin-, diesel-, el- og hybridbiler får økt avgift ved kjøp (engangsavgift).

Elbiler får omregistreringsavgift og full sats i trafikkforsikringsavgiften, tidligere årsavgiften.

Pensjonistene var ikke fornøyde i fjor

Leder for Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, uttalte i fjor til DNB Nyheter apensjonistenene i statsbudsjettet for 2021 ikke bare kom dårlig ut for sjette år på rad;  de kom også ut dårligere enn de var forespeilet.

Han var da spesielt skuffet over at kommunene ikke fikk penger til å øke antall sykehjemsplasser.

Det ble heller ikke satt av penger til bedre tannhelse for eldre som ikke har råd til å gå til tannlegen, slik Pensjonistforbundetet hadde håpet. Isteden måtte pensjonistene betale mer i egenandel for medisiner og behandling.

Ovennevnte skjedde som følge av at helsefrikort-ordningen ble endret, slik at de tidligere to egenandelstypene ble slått sammen. Det ble også satt et tak på utgifter til 3183 kroner i året. For noen betydde dette økt egenandeler på medisiner, legebesøk og behandling.

Pensjonistforbundets 11 krav

Pensjonistforbundet og SAKO har siden i fjor – i et brev til Arbeids- og sosialdepartementet – fremmet 11 krav til statsbudsjettet for 2022. Her er listen i prioritert rekkefølge:

1. Forhandlingsrett på løpende pensjon fra folketrygden

2. Kommuneøkonomien må styrkes

3. Økt minstepensjon. Et krafttak for dem som har minst

4. Bedre munnhelse og billigere tannbehandling for eldre

5. Stopp vold og overgrep mot eldre

6. Eldrerådene må få bedre opplæring og involveres mer

7. Digital opplæring og velferdsteknologi

8. En trygg og god boligsituasjon i alderdommen

9. Tilbud om fysisk aktivitet

10. Stopp aldersdiskrimineringen

11. Den kulturelle spaserstokken må øremerkes og styrkes

Pensjonistforbundet skriver også i brevet til Arbeids- og sosialdepartementet at de er imot en utvikling der mer av beskatningen vris over på forbruksskatt, som bompenger, kommunale avgifter, elavgift, nettleie og egenandeler. Forbruksskatten har flat beskatning uavhengig av inntekt, og den fungerer regressivt. Alle betaler like mye, noe som rammer de med svak økonomi hardest. 

Dette budsjettet vil uansett bli endret

Statsbudsjettet som legges fram i dag, tirsdag 12. oktober, kommer uansett ikke til å bli vedtatt slik det blir fremlagt.

Dagens budsjett er budsjettforslaget fra den avtroppende regjeringen, og det blir opp til ny regjering å gjøre endringer i et nytt forslag til statsbudsjett som sannsynligvis blir lagt frem i desember.

- Kort oppsummert betyr det at statsbudsjettet for 2022 vil endres minst to ganger før det vedtas, forklarer Sandmæl.