Stadig enklere og like sikkert å betale:
Tæpping er snart den nye normale betalingsmåten – slik den allerede er i mange land.
Ifølge Nets og Vipps/BankAxept tiltok bruken av kontaktløs betaling med kort – eller tæpping, som det kalles – kraftig på slutten av fjoråret og i begynnelsen av året. Det var da det endelig ble mulig for nordmenn å betale kontaktløst også i dagligvarebutikkene.
Bankene og kortselskapene har forsikret forbrukerne om at kontaktløse kort er like sikre som vanlige kort. Ifølge DNBs forbrukerteknolog, Yngvar Ugland, tar det uansett en viss tid før forbrukerne er fortrolige med nye løsninger.
Selv om disse er like sikre som andre kort, er noen litt skeptiske. Sannsynligvis mye fordi antall tilbydere av beskyttelsesdeksler ser ut til å ha økt parallelt med økningen av bruk og antall brukersteder. Det er ofte helsides annonser for slike produkter i avisene. Dekslene er ment å beskytte kortet ditt mot at noen ved siden av deg – for eksempel noen på T-banen – holder en betalingsterminal inntil lomma hvor du har kortet, og klarer å tæppe det.
Men kan det skje?
-Frykten for at noe slikt skal kunne skje er veldig overdreven, mener DNBs bedrageriekspert, Terje A. Fjeldvær.
Han viser til at banken så langt ikke har registrert ett eneste tilfelle av denne typen svindel.
De må være svært nærme og i praksis helt borti kortet for å få tæppet det.
- Det er bare på beløp under 400 kroner at du slipper å taste PIN når du tæpper kortet, og av sikkerhetsmessige årsaker blir du, uansett beløp, bedt om å taste PIN innimellom. Derfor vil det kreve mye innsats for en relativt beskjeden gevinst. Selv for kriminelle som mot formodning skulle klare å holde en betalingsterminal inntil lomma di uten at du merker det. De må være svært nærme og i praksis helt borti kortet for å få tæppet det. De må også ha en innløseravtale for å få tak i pengene. Slik aktivitet vil derfor også lett kunne spores, sier eksperten.
Hva annet vil kriminelle som mot formodning klarer å tæppe kortet i lomma eller veska di kunne oppnå?
- Hvis de kommer helt innpå og klarer å treffe kortet kan de klare å få tak i begrenset kortinformasjon; det vil si kortnummer og utløpsdato, men ikke cvv/cvc eller navn på kortholder. Denne begrensede informasjonen vil de kun kunne bruke i nettbutikker med lav sikkerhet; nettbutikker som ikke krever sikker autentisering cvc/cvv eller navn.
Fjeldvær forteller at i nettbutikker som krever 3DSecure (sikker autentisering), får de ikke handlet. Fra 1. januar 2021 vil alle nettbutikker i Europa være pålagt å ha sikker autentisering for kortbetaling.
Bedragerieksperten legger til at banken per dags dato ikke har registrert noe særlig av denne typen svindel heller. Han gjør samtidig oppmerksom på at det finnes andre former for svindel som nordmenn bør være langt mer obs på. I denne artikkelen lister han lopp de nyeste og mest aktuelle svindelmetodene:
- Og skulle du være uheldig å miste eller bli frastjålet kortet, så er sperrerutinene de samme som med tap av vanlige bankkort. Norske kortbrukere som blir utsatt for svindel er godt beskyttet av norsk lov og vil ikke bli holdt økonomisk ansvarlig med mindre de har opptrådt uaktsomt, sier han.
Forbrukerteknolog Ugland er glad for at det endelig er blitt mulig å betale kontaktløstnesten over alt i Norge. Han er trygg på at dette er en sikker betalingsmåte.
Sikkerhet er den første og viktigste forutsetningen som må oppfylles når vi utvikler nye og enklere tjenester for kunden våre
- Hadde ikke kontaktløse kort vært like sikre som andre kort, så ville vi ikke utstyrt kundene våre med dem, sier Ugland, som også er leder for NewTech Lab i forretningsområdet «Betalinger og innovasjon» i DNB.
- Sikkerhet er den første og viktigste forutsetningen som må oppfylles når vi utvikler nye og enklere tjenester for kunden våre, sier han.
Banken har nå byttet ut kortene til så godt som alle kundene sine med kontaktløse, men det stopper kanskje ikke der. Utviklingen går sin gang. Ny teknologi kan gi banken mulighet til å utvikle enda enklere løsninger for kundene enn kontaktløs betaling med kort, mobil eller klokke.
Og det er nettopp det Ugland og teamet hans i New Tech Lab jobber på høygir med, og i fjor skjedde det noe virkelig spennende – da begynte DNB å teste ut ansiktsbetaling på en kafé i Oslo. Det er noe helt nytt og radikalt enklere enn dagens betalingsmetoder.
- Du trenger ikke å ha med noe annet et ansiktet ditt for å kunne betale, og det kan du ikke miste eller glemme igjen hjemme, smiler Ugland.
Vi tester ut en rekke av mulighetene som ny teknologi gir oss. Ansiktsbetaling er en slik mulighet
- Ingen vet hva som blir mulig i fremtiden eller hva som vil slå an. Derfor tester vi ut en rekke av mulighetene som ny teknologi gir oss, slik at vi kan jobbe videre med dem som slår an. Ansiktsbetaling er en slik mulighet, fastslår han.
Mange vil ha fordeler av å kunne betale med ansiktet sitt, spesielt de som har problemer med å huske koder. Likevel er mange skeptiske. Spørsmål om hvor trygt dette er og om data om ansiktet blir sikkert behandlet, har haglet inn til Ugland fra første stund.
- Alt dette er ivaretatt. Vi ville aldri ha jobbet videre med denne løsningen hvis den ikke ivaretok personvernet godt nok. Men ofte så handler det mer om «opplevd trygghet» enn «faktisk trygghet». Derfor tar det alltid tid før nye teknologier som blir tilgjengeliggjort for allmennheten, ender opp som «den nye standarden» – hvis de noen gang gjør det. Nye løsninger pleier typisk å først bli tatt i bruk av et sted mellom 1 av 100 og 1 av 10, og deretter tar det lang tid før majoriteten kommer etter. Slik var det med nettbank, slik er det med kontaktløse kort og slik vil det trolig være med ansiktsbetaling også dersom det slår an, avslutter forbrukerteknologen.