Derfor vil flere skille seg etter sommer- og juleferien

Familievernkontoerene rundt om i landet opplever det samme hvert år: Flere ønsker å skille seg etter sommer- og juleferien. Særlig to grupper tar kontakt.

KOMMER TIL OVERFLATEN: – For par som har strevd over tid blir problemene ekstra tydelige når de tilbringer mer tid sammen, og det ikke kamufleres av en travel hverdag, sier psykologspesialist. Foto: NTB Scanpix.
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 03. jan 2019
Artikkelen er flere år gammel

Ferie forbinder nok de fleste av oss med kvalitetstid sammen med dem vi står nær, men hva om partneren din ikke er så nær lenger?

For mange par blir ferien det som får begeret til å renne over. Tall fra Bufetat viser at pågangen på meklingstimer hos Familievernet øker hvert år etter sommer- og juleferien. Se egen faktaboks.

Det er særlig to grupper som tar kontakt etter ferien. Det er de som ikke har hatt en fin ferie sammen, og så er det de som allerede har gått hver sin vei, men som har opplevd konflikt rundt deling av samvær med barna.

Slik deles boligen ved skilsmisse

Føler seg skuffet og alene

Hvorfor er det slik at vi tar steget etter å ha tilbrakt ferien sammen? Mye skyldes forventninger som ikke innfris, mener Line Lise Helledal, psykologispesialist i Familievernkontoret Nedre Romerike.

Antall meklinger hos familievernkontoret per måned i 2017:

Januar: 1024

Februar: 932

Mars: 993

April: 605

Mai: 806

Juni: 864

Juli: 584

August: 1003

September: 1030

Oktober: 1033

November: 966

Desember: 652

Problemene blir ekstra tydelige når de tilbringer mer tid sammen

– I vår kultur er det en forventning til at sommerferien og juleferien skal være hyggelig og være en tid vi henter oss inn igjen. For par som har strevd over tid blir problemene ekstra tydelige når de tilbringer mer tid sammen, og det ikke kamufleres av en travel hverdag, forteller hun.

Da blir gjerne ferien preget av krangel eller avstand, påpeker psykologspesialisten.

– Mange føler seg skuffet og veldig alene i denne perioden. Man føler at man ikke blir sett, eller at man er viktig for den andre. Dette skaper en avstand og vi ser ofte at par begynner å klandre hverandre og behandle hverandre med forakt, sier hun.

Helledal oppfordrer alle par til å søke hjelp før det går så langt.

Mange krangler om økonomi

Temaer som ofte går igjen i samtaler hos Familievernkontoret handler om planlegging, økonomi, kjærestetid, mangel på nærhet og uenighet rundt barneoppdragelse.

Line Lise Helledal, psykologispesialist i Familievernkontoret.
Er ikke enige om hva pengene skal gå til

En som kjenner godt til konflikter rundt økonomi i parforhold er Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og programleder i «Luksusfellen».

– Jeg blir stadig kontaktet av både kvinner og menn som er rådville når det gjelder partnerens pengebruk. Mange er ikke enige om hva pengene skal gå til, opplever at den andre sløser eller i verste fall bruker penger de egentlig ikke har, forteller hun.

I en tidligere undersøkelse gjennomført av DNB svarte én av fem par at de krangler ofte om økonomi. Over halvparten svarer at de gjør det av og til.

For tips til deg med barn: Sjekk ut «Barn fra A til Å»

TABU: Ifølge Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, er penger et tabubelagt tema blant nordmenn. Foto: Stig B. Fiksdal.

Så mye koster skilsmissen

Pengekrangelen etter ferien

I ferien bruker vi gjerne mer penger og da kan det oppstå konflikt, påpeker Sandmæl.

Snakk om hvor mye penger dere skal bruke og på hva

– Mange kjenner nok på en irritasjon når partnerens pengebruk og prioriteringer kommer til overflaten i ferien. Det er ikke mye som skal til for at dette lager dårlig stemning og ødelegger den tiden man skulle ha det fint, sier hun.

Hvordan unngår man dette?

– Her tror jeg det er viktig å ha en åpen dialog om pengebruk, før ferien begynner. Snakk om hvor mye penger dere skal bruke og på hva. Det kan være lurt å ha en felles konto med to bankkort der dere setter inn pengene dere skal bruke i ferien, sier Sandmæl.

Fordi vi ER forskjellige

Undersøkelser viser at kvinner og menn bruker og sparer penger veldig ulikt. Mens mannen råder over regningene, er kvinnen shoppingansvarlig. Hun tar seg av innkjøp av mat og drikke, interiør, gaver til felles kjente og klær til barna.

Dette er et av momentene som kan føre til irritasjoner, ifølge Sandmæl.

– En kvinne kan synes det er bortkastet å bruke så mye penger på en motorsag, mens en mann ikke forstår hvorfor gardinene trenger å koste så mye. Interessen og forståelsen krasjer, sier hun.

Forholdet vi har til forbruk har vi med oss fra oppveksten

Ifølge psykologspesialist Line Lise Helledal handler konflikter om økonomi ofte om at man ikke føler seg respektert eller sett av partneren. Dette kommer i stor grad av at vi ikke er oppdratt med det samme forholdet til pengebruk.

– Forholdet vi har til forbruk har vi med oss fra oppveksten. Det kan fort oppstå gnisninger når partneren har et annet forhold til penger enn det vi er vant med. Derfor kan det være lurt å bruke litt tid til å utforske hvorfor partneren din har akkurat det forholdet til forbruk, og forstå litt av følelsene som ligger bak. Da møter man problemene med åpenhet og dialog i stedet for krangel, sier Helledal.

Rettferdig parøkonomi

Det er altså viktig å prate med partneren om pengebruk og følelsene som ligger bak, men hva mer kan man gjøre for å hindre at penger blir roten til konflikt. Her har Sandmæl flere råd på lager.

Opprett en konto til felles utgifter

– Opprett en konto til de felles utgiftene som regninger, mat, bensin, boutgifter, barna, gaver til barna og felles kjente. Få gjerne to kort til kontoen slik at dere har ett hver. For å vite hvor mye som skal settes inn på kontoen, bør dere lage et budsjett, sier hun.

Forbrukerøkonomen forteller at jo lenger par har vært sammen, jo vanligere er det at de to partene setter inn beløp som står i forhold til den enkeltes inntekt.

– Når dét er gjort, beholdes en konto hver til personlig bruk. Fordelen med dette er at dere sammen setter av penger til de regningene som må betales og til nødvendig daglig forbruk. Så kan dere bruke det som er til overs med god samvittighet uten å måtte bekymre eller irritere seg over hva den andre bruker penger på.

Slik lander du økonomisk etter et brudd

Sandmæls fem steg til en rettferdig parøkonomi:

  • Ta felles økonomiske avgjørelser
  • Opprett en konto til felles utgifter
  • Lag et budsjett
  • Ha en konto hver til personlig bruk
  • Spar til et felles sparemål