Vinnerne i overgangen til lavutslippssamfunnet

I rapporten «Fra ESG-hype til transisjonsvinnere» går analytikerne Christer Magnergård og Anne Margrethe Platou fra DNB Markets i dybden på et krevende tema; vinnerselskapene i overgangen til lavutslippssamfunnet.

– Siden ESG-hypen toppet ut for noen år siden har de nordiske ESG-relaterte aksjene falt med omtrent 66 prosent i gjennomsnitt, sier Platou.

Nå ser vi konturene av en ny oppgang, men mer strukturell, langsiktig og med en ny type ‘vinnere’.

ESG betyr hvordan miljømessige, sosiale og eierstyringsfaktorer påvirker, og påvirkes av, et selskaps atferd. ESG-relaterte aksjer omfatter her ‘løsningsselskaper’ som bidrar til å løse en bærekraftsutfordring. Rapporten tar for seg én del av ESG, å kutte karbonutslipp.

Fra boom til bust

– Det er ikke lenge siden ESG var et buzzord og bærekraftsrelaterte investeringer så en tsunami av innskudd, sier Platou.

 – Forventningen om en rask overgang til et mer bærekraftig samfunn førte til oppblåste forventninger og verdsettelser for mange løsningsselskaper. Dermed priset markedet inn for mye for raskt, det er ganske likt forløp som andre hype-sykluser, sier Platou.

Hypen medførte også at nettet ble kastet for bredt. ESG-ratinger og rapportering ble en slags proxy for hvor robust et selskap er. I dag er ESG blitt mer naturlig integrert, hvor en vesentlig ESG-risiko eller mulighet prises heller inn enn å bli satt på en pidestall.

Selv om det fremdeles er tungt for mange av disse vekst- og løsningsselskapene, med høyere renter og et geopolitisk usikkert bakteppe, mener analytikerne at de underliggende driverne for omstilling fortsatt er til stede.

– Vi konkluderer med at mange nordiske selskaper bør kunne dra nytte av betydelige strukturelle veksttrender i årene som kommer, blant annet drevet av nye konkrete regelverk, spesielt i EU og USA, sier Platou.

I rapporten identifiserer analytikerne vinnere og relative vinnere som følge av overgangen til et samfunn innenfor klimamålene. Vinnere er gjerne selskap som utvikler ren teknologi, fornybare energi, økt energieffektivitet i bygg eller som er godt posisjonert foran økte karbonkostnader. Mer overraskende er trolig relative vinnere, som er selskaper i ‘motvindssektorer’ som anses mer robuste og med aktiv omstillingsstrategi. 

Både pisk og gulrot

Det tar tid for å få ballen til å rulle, det gjelder spesielt i EU hvor alle landene må godkjenne nye lover og regler.

– Vi står nå på randen av å se effektene av klimapolitikk og insentiver som det har blitt jobbet med flere år, sier Platou.

Analytikeren sier at Europa bruker pisken, mens USA foretrekker gulroten.

– EUs ‘Fit for 55’ tar sikte på å kutte karbonutslippene med 55 prosent innen 2030 målt med utgangspunkt i utslippene i 1990. Vi tror at både EUs innstrammede kvotehandel (EU ETS) og nye mål for energieffektivitet i bygg og eiendom vil ha størst innvirkning på nordiske selskaper, sier Platou, som legger til at det kommer viktige forskrifter på dette i år.

I mellomtiden fokuserer USAs ‘Inflation Reduction Act’ heller å gi finansielle insentiv til utslippsreduserende industri. 

Fire nøkkeltrender

Analytikerne identifiserer fire nøkkeltrender som drives fram av klimareguleringer og som påvirker nordiske selskaper.

1. Økte karbonkostnader (drevet av EUs ‘Emission Trading System’)
2. Økt trykk for mer tradisjonelle fornybare energikilder (med et klart fokus på vind og sol)
   
3. Økt elektrifisering og ren teknologi innen transport (med et økt behov for hydrogeninfrastruktur)
4. Energieffektivitet (hovedsakelig innen påvirker eiendom og bygg)

Hvilke selskaper blir vinnere?

Nordiske selskaper er generelt sett godt plassert for i en verden der karbonutslippene faller.

– Vi har kartlagt både ‘vinnere’ i medvindssektorer og ‘relative vinnere’, altså de som drar nytte og tilpasser seg en ny hverdag. Potensielle ‘tapere’ er de selskapene som sitter fast i en utslippsintensiv verdikjede.

Våre sektoranalytikere har bidratt med selskapsvurderingene, for mange faktorer spiller inn.

– Nibe er et eksempel som bør se sterk markedsvekst av varmepumper, men hvor en skarp opptrapping i tilbudet kan godt overstige etterspørselen på grunn av internasjonal markedsdynamikk og barrierer for inngang i nye markeder, sier Platou.

– Vi mener at følgende er best plassert til å dra nytte av i årene som kommer: Vestas Wind, Cadeler, Edda Wind, Cloudberry, Ørsted og OX2, disse tror vi vil dra nytte av økt fokus på flere fornybare energikilder, sier analytikeren.

Hun nevner også Hexagon Purus som leverer teknologikomponenter som bidrar til lavere utslipp. Multiconsult, Norconsult, Sweco, NCC, Veidekke og Rockwool, som analytikerne tror vil dra nytte av økt etterspørsel etter mer energieffektive bygg. Av relative vinnere fremhever de for eksempel selskaper som kan dra nytte av økte karbonkostnader, slik som Boliden, Borregaard, SSAB og Yara, og eiendomsselskaper med allerede god energieffektivitet slik som Wallenstam, Castellum og Entra. 

DISCLAIMER

Innholdet i dette nyhetsoppslaget er å anse som en generell investeringsanbefaling. Innholdet må ikke oppfattes som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte mottaker, og er heller ikke ment å utgjøre juridisk, finansiell, kommersiell, skattemessig eller regnskapsmessig rådgivning. Nyhetsoppslaget er basert på en investeringsanalyse («Rapporten») utarbeidet av DNB Markets, et forretningsområde i DNB Bank ASA.

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.