- Bærekraftsrisiko er nok ikke riktig priset i rentepapirer

Bærekraftige investeringer er høyt på agendaen. For at forvalterne skal kunne vurdere hvilke finansielle risikofaktorer som ligger til grunn, er de avhengige av verktøy som hjelper dem med å vurdere den finansielle effekten av bærekraftsrisikoen.

For de største børsnoterte aksjene finnes slik informasjon både fra selskapene selv og fra tredjepartsleverandører. Informasjon om miljø, sosiale forhold og eierstyring er også tilgjengelig for utstederne i de mest vanlige globale rentereferanseindeksene. Blant mindre aksjeselskaper og i det norske og nordiske rentemarkedet er situasjonen derimot en annen.

Det har DNB Asset Management tatt tak i. 

- Vi kommer til å stille økte krav til håndtering og rapportering av vesentlige bærekraftsrisiko fra selskapene, sier Svein Aage Aanes, lederen av renteforvaltningen i DNB Asset Management.

- Denne informasjonen blir viktig i vårt arbeid med å vurdere hvilke rentepapirer vi ønsker å investere i og bidra med kapital til, samt hvordan lånene skal prises, fortsetter han.

I tillegg til at det er en viktig del av informasjonsgrunnlaget for investeringsbeslutninger, stiller investorer, ifølge Aanes, stadig større krav til forvaltere av fond. Det gjør at forvalterne må snu seg mot kilden; selskapene.  

Kan bli store konsekvenser dersom det feiles

- Dette har blitt tydelig de siste fem til ti årene. Kunder og regulerende myndigheter krever mer og det kan bli store konsekvenser dersom selskapene feiler på bærekraftsområdet, forteller Aanes.

Han viser til bøtenivået for brudd på regulering av blant annet hvitvasking og  personvern.

For å fylle tomrommet med manglende data og rapportering har DNB Asset Managements avdeling for ansvarlige investeringer i samarbeid med renteforvalterne gjort et stort arbeid med å samle inn å analysere og vurdere ESG- data i det norske markedet.

- Dette er viktig informasjon som vi vil støtte oss på når vi tar beslutninger i forvaltningen, sier Aanes.

Aktiv forvaltning i praksis

Janicke Scheele, leder for ansvarlige investeringer i DNB Asset Management, påpeker at dette er aktiv eierskapsutøvelse, integrering av risiko og muligheter innen ESG og standardsetting i praksis.

Hennes avdeling har samlet inn informasjonen for norske banker i første omgang, og Scheele forteller at innsamling fra flere sektorer er på gang. Fremover vil også de andre nordiske landenes utstedere vurderes.

- Dette handler ikke eksklusjon først og fremst, men en vurdering og evaluering av ESG-risiko, forteller Scheele.

ESG er en engelsk forkortelse for miljø, sosiale forhold og eierstyring. For å gjøre en ESG-vurdering av utstederne fokusere man på vesentlige faktorer innen miljø, sosiale forhold og eierstyring, det vil si de som kan ha finansiell effekt. 

- Vi vurderer alle tre pilarene, miljø, sosiale forhold og eierstyring. Det kan være policy for og implementering med hensyn til hvitvasking, det kan være om de følger Finans Norges Veikart for grønn konkurransekraft, eller internasjonale standarder slik som TFCD (Anbefalinger fra Task Force on Climate Related Financial Disclosures) på klimaområdet, sier Laura Natumi McTavish, analytiker i DNB Asset Management.

Finanstilsynet har også rettet fokuset mot de børsnoterte selskapenes bærekraftsrapportering. 

- Finanstilsynets kartlegging viser at dagens rapporteringspraksis har vesentlige mangler. Tilgang til informasjon er viktig for at markedsaktørene skal kunne vurdere og prise risiko riktig, og for at kapitalmarkedene skal fungere effektivt.

Resultatene av kartleggingen ble publisert i september i år. 

Ønsker forbedring og dialog

Resultatene av arbeidet vi gjør mot obligasjonsutstederne er ikke en fasit, de skal brukes som et utgangspunkt til videre vurderingen og gi bedre forståelse av hvordan selskapene arbeider med bærekraft, forklarer McTavish. 

Hensikten med førstelinjearbeidet er å skape en dialog med utstederne om vesentlige ESG-risikofaktorer og -muligheter, få økt transparens og måle utviklingen.

- Vi ønsker å påvirke selskapene til å identifisere, håndtere, måle og rapportere slik at vi ser en positiv utvikling over tid, sier McTavish.

Hun peker på at de fleste selskapene DAM har vurdert i første runde har løftet opp bærekraftsarbeidet sitt i 2020 og har planer om å utarbeide en strategi.

- Vi forventer betydelig bedre rapportering på dette området til neste år, sier hun.

Påvirker investeringsbeslutninger

Aanes forklarer at resultatene vil kunne påvirke investeringsbeslutningene.

- Min hypotese er at bærekraftsrisikoen ikke er fullt ut priset inn i rentepapirene. Vi vil kanalisere kapitalen dit hvor vi mener enten vi får betalt for å ta på oss ekstra risiko, eller dit bærekraftsrisikoen er lavere, forklarer Aanes.

Han er nøye med å påpeke at de vurderer de underliggende faktorene og vil forstå hva det er som bidrar til en god eller dårlig ESG-scoring (som består av en rekke underliggende enkeltfaktorer på E, S og G). I tillegg vil også han bruke vurderingene til å inngå dialog for å forstå hva selskapene gjør for å bli bedre fremover.

- Vi har tatt posisjoner i selskaper der vi tror at negative hendelser gjør at de blir bedre fremover. Der har vi også fått godt betalt for å ta på oss denne risikoen, samtidig har vi avstått fra å investere i selskaper internasjonalt der vi ikke klarer å se tegn til bedring, forklarer Aanes.

Han utdyper:

- Vi kommer til å gå gjennom porteføljene våre for å se etter kombinasjoner av stor eksponering og svak ESG-score. Vi må drille oss ned for å vurdere om de svake områdene er spesielt bekymringsverdige. Alt annet like vil vi foretrekke utstedere med god ESG-score, eller der vi tror det kommer en forbedring, avslutter Aanes.

*Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.