Vedvarende stort overskudd på driftsbalansen i eurosonen

Gårsdagens morgenrapport om eurosonens investeringsbehov minnet meg på en sak av Financial Times sin norske kommentator, Martin Sandbu (dessverre bak betalingsmur). Et kjennetegn ved eurosonen, og Tyskland spesielt, er nemlig det vedvarende store overskuddet på driftsbalansen, som er et resultat av at innenlandsk sparing har vært høyere enn investeringene. Som Sandbu påpeker, ønsker man å øke investeringene kan dette dermed gjøres ved å trekke på overskuddssparingene, heller enn at man må redusere forbruket for å vri ressursene mot økte investeringer.

At kapitaleiere skal velge å investere hjemme er imidlertid ikke noe man kan vedta, det endelige driftsbalanseoverskuddet er et resultat av en hel rekke beslutninger i hver enkelt bedrift og husholdning, men Sandbu peker på flere muligheter. 1) Gjøre det mer attraktivt å investere hjemme. Enten ved å legge til rette for innenlandske låneopptak, incentivere gjennom skattefordeler eller skattlegge sparing i utlandet. 2) Bruke finans- og/eller pengepolitikken til å gi gass i økonomien. Det vil nok løfte forbruket også, men burde være positivt for investeringene om stimulansene vedvarer en tid. 3) Søke å fjerne friksjoner skapt av reguleringer. Slike friksjoner finner vi for eksempel på grensekryssende banklån, bruk av oppgjørsvaluta og dybden på kapitalmarkedet. 4) Bidra til at bedriftene ikke lenger er netto-sparere. Det er bedriftene som vet hvor kapitalen best kan settes i arbeid, og denne sektoren skulle helst vært netto-låntakere. Å gjenreise EUs konkurransekraft, slik Draghis rapport tidligere i høst satte søkelyset på, er ingen enkel oppgave. Men med et stort spareoverskudd i bedrifter og husholdninger, betyr det at man ikke er avhengig av at finanspolitikken ene og alene skal finansiere alle nødvendige nyinvesteringer.

Eurosonens driftsbalanseoverskudd er relevant av flere årsaker om dagen. For det var et av argumentene Trump brukte for økningen av tollsatser mot Europa under sin første presidentperiode. Tyskland er fortsatt på listen over land som USA følger med på for å kartlegge om man utnytter valutakursen for å skaffe seg konkurransemessige fordeler overfor USA. Men om et høyt handelsoverskudd mot USA er upopulært hos den kommende presidenten, så tror jeg heller ikke begrensninger på Tysklands bidrag til finansieringen av det amerikanske budsjettunderskuddet er spesielt populært heller.

Også Norge har overskudd på driftsbalansen. Dette skyldes i stor grad at petroleumsinntektene bidrar til at samlet sparing er høyere enn investeringene. I forrige uke publiserte Norges Bank et Staff Memo som oppdaterte tallene for den såkalte grunnbalansen, hvor man justerer driftsbalansen for de delene av petroleumssektoren som ikke påvirker kronekursen gjennom vekslinger. Forfatterne konkluderer med at grunnbalansen har vært nær 0, men negativ i 2022 og 2023. Våre beregninger sammenfaller med Norges Banks, men vår konklusjon er heller den at grunnbalansen stort sett har vært negativ, og at det har vært en viktig årsak til kronesvekkelsen.   

Det har vært mye å fordøye for markedet de siste dagene, først ny amerikansk finansminister og deretter en u-sving etter Trumps tolltrusler. Gårsdagen hadde ingen slike nyheter. Blant annet ga referatet fra forrige rentemøte i Fed ikke mange nye signaler – dataene bestemmer. I Europa fortsatte børs- og rentefallet, men det var her hjemme at rentefallet var størst. Det skyldes nok at rentefallet de siste tre ukene har trigget noen tekniske signaler, som gjorde at aktører som handler på momentum kastet seg på. Dessuten svekket kronen seg (sammen med en flere valutaer i fremvoksende økonomier), trolig som følge av økt usikkerhet etter Trumps tolltrusler.